Yrke besøker Norges største skole

I korridorer preget av at skolen er stor – også rent arealmessig, det samlede arealet er på hele 32.000 kvadratmeter, myldrer det av elever og lærere. I inngangspartiet sitter pensjonister, blant annet tidligere politifolk, og noterer forsentkomming.

– Du får skrive grunnen også, læreren vil nok vite hvorfor du er for sent ute, sier en blid, men bestemt pensjonist til en av elevene som helt tydelig er for sent ute. Eleven har bare signert skjemaet, uten å si noe om årsaken.

– Jeg må ha et skjema, sier en lettere stresset elev. Han er akkurat blitt distrahert av Yrke som vil vite veien til kontoret til Olav Reitan, avdelingslederen for salg, service og sikkerhet. Klokka tikker, men eleven tar seg tid til å vise veien, før han raskt forsvinner til sin time.

Sandefjord bærer preg av at det er bygd på i forskjellige faser. Korridorene er lange og mange.

Fravær

Avdelingsleder Olav Reitan bekrefter at skolen er opptatt av fravær og forsentkomming. Vaktene er der blant annet nettopp av denne grunnen.

– Nå skal dessuten fraværsreglene strammes inn. Da er det viktig at vi er i forkant og viser elevene at dette med fravær og forsentkomming ikke er greit, flere tar altfor lett på fravær. Men akkurat fravær og ikke å holde tida, komme for sent på jobb, vet vi at er lite populært når vi skal skaffe læreplasser og gjør det vanskelig når vi skal sørge for kontakten med arbeidslivet, sier Reitan til Yrke.

Fra høsten 2016 innfører regjeringen en fraværsgrense i videregående skole på 10 prosent. Elever som har høyere udokumentert fravær i et eller flere fag, vil ikke få halvårskarakter eller standpunktkarakter i faget eller fagene.

Reitan mener skolen må ta reglene på alvor og arbeide i forkant for å forberede elevene på nytt regelverk.

Fagbrev på skolen

Sandefjord videregående, har som visjon mangfold og muligheter. Her er det også mulig å ta fagbrev uten å ha læretid i bedrift.

– Vi tilbyr elever fra hele fylket plass hos oss hvor det er mulig å fullføre utdanningen i kombinasjon skole /praksis ute. Dette kan være elever som ikke har fått læreplass, eller som har fått læreplass og mistet den for eksempel på grunn av omstruktureringer i bedriften i løpet av sommerferien. Vi plikter å gi et tilbud også til dem vi ikke greier å skaffe læreplass til, sier Reitan.

– Men er det ikke litt for lett å gjøre ferdig utdanningen sin på skolen og droppe læretid?

– Noen vil mene det. Men på den annen side så mister jo disse elevene lønn i læretiden, og de har mye praksis i bedrift, sier Reitan.

– Det er viktig å få et papir, få et fagbrev, sier han.

De langt fleste elevene fullfører imidlertid utdanningen sin på læreplass. Blant annet har skolen arbeidet mye med ungdomsbedrifter.

– Det er noe vi har profilert oss på, sier han.

Pallebord

Tre som er i gang med ungdomsbedrift på vg2 er Edvin Abrahamsen (17),  Magnus Gabrielsen (18) og Hannah Knutsen (18). De har laget pallebord, prosjektet er kalt «Home Pallet UB».

– Det var mye jobb, men gøy å stå på messe med produktet, sier Magnus Gabrielsen.

– Vi vant for beste utstilling her på huset, fikk andre plass for beste logo og kom på tredje plass for beste presentasjon, sier Hannah Knutsen.

De tre opplevde alle at det var spennende, men mye jobb å starte en bedrift.

– Vi har virkelig lært å stå på, sier Edvin Abrahamsen.

I prosjektet har elevene vært spesielt opptatt av gjenbruk. De har også tenkt på miljøet i valg av produkter, for eksempel i valget av beis.

Det er forskjellig hva de tre vil gjøre etter at de er ferdige på service og samferdsel. 

Hannah og Magnus har søkt og håper på å komme inn, på påbygg på Sandefjord videregående, Edvin vil gå læretiden sin i et sikkerhetsselskap. Han har lyst til å bli politi.

– Praksis i bedrift har vært viktig for meg, og nå arbeider jeg også for sikkerhetsselskapet på fritiden, sier han.

Frisørene

En etasje ned og litt lenger borte i en av korridorene, holder design og håndverk til. Lillianne Dahl Johnsen (19) og Desirée Nykaas (18) begge fra Larvik, har søkt seg til Sandefjord fordi der er det er tilbud om vg2 frisør. Faglærer Mette Langlie lar seg gjerne omkranse av de to elevene sine.

Lillianne har planer om å søke seg til Westerdals skole for å utdanne seg til sminkør etter at hun har fått svennebrev som frisør. Desirée vil bruke frisørutdanningen som et springbrett til videre studier i utlandet. Drømmen er makeupskole i Bangkok.

– Målet er videreutdanning i utlandet. Frisør er dessuten et internasjonalt yrke. Som norsk frisør får du jobb overalt, i hvert fall i engelsktalende land. Jeg vil også gjøre nytte av frisørfaget og alt jeg lærer her i arbeidet med å bygge meg opp som nasjonal moteblogger. Det er det jeg helst vil leve av, sier Desirée til Yrke.

 Mens Yrke er på besøk trener elevene på å legge sminke på hverandre. Temaet denne dagen er tegneserier.

– Det er viktig å lese mennesket som skal sminkes. Å analysere hele mennesket, se hva som skal til for å fremheve den enkeltes særpreg, sier de to.

Lytte og se

– Tenker dere frisyre og hva som kunne vært gjort for en forbedring rent utseendemessig, hver gang dere treffer et nytt menneske?

– Ja, omtrent. Det er lett å bli veldig opptatt av dette faget. Noen ganger må jeg ta meg sammen for ikke å sitte og vurdere andre opp og ned, sier Lillianne som mener at en god frisyre gjør mye for den enkeltes selvtillit, derfor er det så viktig å være en god frisør.

– Å treffe på en frisør som gir en dårlig hårklipp kan virkelig ødelegge mye, sier hun.

– Det er viktig å lytte til kundene.

Faglærer Mette Langlie bekrefter at dette med å lytte til kundene, er noe elevene trener mye på når de øver seg i skolens salong. Hun har god plass til flere elever, og hun synes det er trist at søkningen til frisør de siste årene har gått ned.

– Alle kan ikke bli akademikere. Her har vi hatt 30 elever på Vg2 frisør så å si hvert år jeg har jobbet her. Vi har fylt to klasser. Nå fyller vi bare én klasse. Enda frisøryrket er et flott yrke som gir mange karrièremuligheter, og som det er mulig å ta med seg til nær sagt hele landet, og også internasjonalt, sier hun til Yrke.

Tilskudd til voksne

Langlie mener det må bli mulig å la voksne få plass i den offentlige videregående skolen.

– Vi burde få til et samarbeid med den private frisørskolen som tar imot de voksne elevene. Det ville vært positivt både for oss og dem, sier hun.

Siv Andresen, som leder privatskolen Vestfold frisørskole, ville også satt pris på mer samarbeid, i tillegg til at hun mener at voksne elever bør utløse lærlingtilskudd på lik linje med elevene som får plass på ungdomsrett.

– Vi trenger flere fagarbeidere. Flere salonger har et stort behov for lærlinger. Det er for få som utdanner seg til frisør nå, og da må vi sammen gjøre det som skal til for å få flere til å søke seg til oss, sier hun.

Også Siv Kikut Tveiten som er daglig leder for opplæringskontoret i Telemark og Vestfold i Design og Håndverk (ODH) er enig i at det må krafttak til for å få flere til å søke seg til frisøryrket.

– Det skal vi klare. Det er for få lærlinger tilgjengelig nå. Vi får stadig henvendelser fra salonger som ønsker lærlinger. Det er absolutt et godt valg å søke seg til frisøryrket, sier hun.

Det mener også Torunn Bjugan Hansen, som er fagansvarlig for frisørene ved ODH og også frisørlærer i Buskerud.

– Det må et tverrfaglig samarbeid til. Vi må snakke frisøryrket opp, for det et godt yrke, som har fått et ufortjent dårlig rykte om dårlige rygger med mer, sier hun.

– Jeg har aldri hatt problemer med ryggen, sier Mette Langlie:

– Men jeg har derimot hatt et veldig hyggelig yrke, først som frisør, så som faglærer, følger hun opp.

Bachelor

– Et mulighetens yrke, repliserer de tre andre og utdyper:

– Hvor det også er mulig å dra til utlandet for å ta bachelor i hår og sminke for enten teater eller mote, sier de fire som mener at rådgiverne på ungdomsskolen må bli enda flinkere til å anbefale ungdommer å søke seg til yrkesfag.

– Alle kan ikke bli mastere, gjentar de to frisørlærerne og de to fra opplæringskontoret

Vg2 på design og håndverk er mer enn frisør, tvers over gangen holder interiør og utstillingsdesign til, som også er et vg2-tilbud.

Etter vg2 på interiør og utstillingsdesign, har elevene fire muligheter.

– De kan gå vg3 utstillingsdesign, vg3 interiør, ta påbygg til studiekompetanse eller ta fagbrev i profileringsdesign, sier faglærer Marit Blomdal.

Hun sier at det skolen har arbeidet med i profileringsdesign, er folietekst på vindu, skilt og modell, logodesign, brosjyre og design av profilering på bil.

Kreative

– To av elevene er utplassert i profileringsbedrift en gang i uka og arbeider med ulike oppgaver innen produksjon og montering, bl.a. banner, skilt og foliering på bil, sier Blomdal.

Sadie Anita Dahl, som er avdelingsleder for design og håndverk, og faglærer Hans Magne Skaatan, blant annet tidligere formingslærer og møbelsnekker, sier de merker at interessen for fagene design og håndverk er stor.

– Vi har elever som er kreative, noen vil jeg si er ekstremt kreative og utrolig flinke. Men det er sjelden vi har ungdommer som ønsker seg til nisjefagene, for eksempel møbelsnekker, bunadstilvirker eller gull- eller sølvsmed, sier Skaatan som frykter for de små og verneverdige fagenes fremtid.

Elevene Emma Matre (17) og Johna Buttedal (16) håper at Vg1 på design og håndverk forhåpentlig er starten på en kreativ karrière. 

– Vi har frisør på tirsdager, det jeg vet jeg at jeg ikke vil bli, sier en av jentene.

Mia Torgrimsen tar etterutdanning på Høyskolen i Oslo og Akershus, bachelor i produktdesign og er utplassert i praksis i Sandefjord.

– Jeg trives godt som lærer, kanskje jeg blir lærer sier hun.

Akkurat nå har hun gitt elevene i oppgave å lage et nytt produkt av en stol, de kan bruke alle andre materialer i tillegg til materialene i stolen, resultatene på verkstedene viser at elevene tenker veldig forskjellig.

– Vi liker begge tekstiler og det å sy, så vi har kombinert trematerialet med tøy, sier Iselin Borgersen (16) og Rasma Seleman (17). De to har rett og slett laget en kjole av stolen!

Frankrike

Restaurant- og matfag har også bruk for kreative elever, og Sandefjord har et omfattende tilbud. Torgeir Øverland som er avdelingsleder for restaurant- og matfag, fremhever Sandefjord videregående som en hyggelig arbeidsplass, selv om skolebygningen ikke er den mest moderne, og det er vanskelig å rekruttere elever til programområdet hans.

-– Det er en fantastisk arbeidsplass, med mange engasjerte lærere, sier han.

Han legger vekt på matyrket som et internasjonalt fag.

– Det er viktig for våre elever at de ser hva som skjer utenfor vår andedam. Kokkeyrket fins over absolutt hele verden, sier han.

Fire elever fra V2 i Sandefjord er nå utplassert på franske utdanningsinstitusjoner.

Også i år er det elever fra Sandefjord som søker seg til Frankrike.

Elevene må gjennom en omfattende søkeprosess, og skolen må anbefale at eleven får plass i Frankrike.

– Er det ikke vanskelig å sende fra seg de mest motiverte elevene til utlandet? Ville du ikke heller hatt dem her?

– Nei, så snevert kan jeg ikke tenke. Jeg unner dem den utfordringen og det eventyret. Kokkeyrket er internasjonalt, sier Øverland.

En av elevene som har søkt seg til Lyceé d’hotellerie i Metz i er Oscar Doksæter Horn (17) fra Sandefjord som går Vg1.

– Det er mitt største ønske å kunne ta fagbrevet mitt i Frankrike. Jeg er villig til å lære meg fransk, og jeg er villig til å gå veldig langt, for å kunne lære faget i Frankrike, sier Oscar Doksæter Horn som har store ambisjoner for kokkefaget og vil bruke den franske utdanningen som et springbrett for høyere utdanning innen mat, hotell og økonomi. Håpet hans er å starte en restaurant i Frankrike.

17-åringen må gjennom et fire ukers intensivkurs i fransk før han eventuelt får plass ved den prestisjetunge skolen.

– Jeg skal klare det, sier han.

– Han vil klare det, sier lærer Øverland og smiler:

– Frankrike er så viktig for oss kokker. Jeg unner Oscar dette, sier han.

Engelsk

Samtidig, en etasje ned, har en av elevene på vg2 på restaurant- og matfag, eksamen i engelsk, på kjøkkenet. Det foregår på den måten at eleven, Bas Sila, står og lager en rett. Samtidig forklarer han sensor, Richard Hofstedt, hva han gjør og hvorfor, utelukkende på engelsk.

– Vi kjører eksamen som en praktisk oppgave. Dermed kan vi teste kunnskapene elevene har i engelsk, mens de lager mat, det som er aller viktigst for en kokk, sier Øverland.

Marit Øien og Terje Nalum Pedersen er faglærere på Vg2. De er veldig opptatt av samarbeidet med næringslivet og av å skaffe gode praksisplasser og senere læreplasser til elevene.

– Restaurant- og matfag er dessverre et fag med stort frafall. Men vi tøyer oss langt for å komme elevene i møte, vi tilrettelegger så godt vi kan. Dessverre er det en del elever som sliter rent skolefaglig, mange bra kokker har også gjort det. For oss er det viktig å strekke oss, men det er ikke alle som begynner her som ender opp i faget, sier Marit Øien som også er opptatt av at fellesfagene legges til samme dag eller dager, enten tidlig eller sent i uka slik at det er mulig å få til gode praksisperioder og jobbing med mat og servering på kjøkkenet på skolen.

De to faglærerne er også opptatt av at det er vanskelig å få ungdommer til å søke seg til kjøttfagene.

– Vi trenger ordentlige pølsemakere og butikkslaktere. Det er mer og mer vanskelig å få ungdom til å interessere seg for å avlive og dele opp dyr. Jeg tror det rett og slett ikke er en naturlig del av hverdagen lenger, vi går i butikken og kjøper ferdige kjøttstykker, men vet for lite om hvor produktene kommer fra, sier Øien.

Entusiasme

En etasje opp, og noen lange korridorer bortover, holder teknikk- og industriell produksjon (TIP) og elektrofag til.

– Skolen har et godt rykte, sier avdelingsleder Erling Tvedten.

Han viser til for eksempel automatikkfaget som et av de mest avanserte yrkesfagene.

– Det er mye teknikk i faget, mye datateknikk, poengterer han og sier at han som avdelingsleder krever profesjonell entusiasme av sine lærere.

– Det fortjener elevene, at lærerne stiller entusiastiske på jobb. Det er klart det skal være lov å ha en dårlig dag, men er du profesjonell, klarer du også da å vise entusiasme, sier han.

– Det stiller vel også klare krav til deg som leder? At du klarer å holde entusiasmen oppe?

– Ja, det er klart, og jeg kunne mange ganger ønske jeg hadde bedre tid til å følge opp hver enkelt, sier Tvedten som medgir at det går mye tid med til å administrere og delta i møter.

– Dine fag er generelt preget av en lav andel jenter. Hva gjør dere for å få flere jenter til å søke?

– Fagene er glimrende fag også for jenter, så vi jobber absolutt med det blant annet gjennom prosjektet «Jenter i bil og elektro». Vi har fem jenter totalt på elektro. Det er altfor lite. Og vi må absolutt jobbe enda mer med det, sier Erling Tvedten.