«Elever som lærer å utvikle ideer kollektivt i skolen vil sannsynligvis fortsette å samarbeide med andre også når de kommer ut av skolen»

På et debattmøte om læreplanens generelle del i oktober hadde næringslivsleder Johan H. Andresen et innlegg der han blant annet ga uttrykk for hva han ønsket at den reviderte generelle delen av læreplanen skulle bidra til. Ett av ønskene var å få fram ungdom som, når de har utviklet et produkt som bare er 75 prosent ferdig, lanserer det likevel.

Det fine med dette utsagnet er at man må bruke litt tid for å finne ut om man er enig eller ikke. For 75 prosent ferdig høres ikke uten videre så positivt ut – vi trenger for eksempel ikke NAV-reformer eller signalanlegg for tog som er 75 prosent ferdige. Men det Andresen etterlyser er neppe uferdige produkter, kanskje heller det å stimulere det konkurrerende mennesket, de som vil være tidlig ute for å ta innersvingen på konkurrentene – eller i en mer positiv fortolkning, det entusiastiske og utålmodige mennesket? Utsagnet kan altså tolkes i ulike retninger, og noen av dem ligger ikke så fjernt fra læreplanens generelle del.

Å lansere noe som er 75 prosent ferdig betyr at man er i et miljø der det er lov å prøve og feile. Overlege Trond Diseth hadde et innlegg på det samme debattmøtet, der han påpekte at antallet ungdom som blir henvist til sykehus på grunn av stressrelaterte plager ser ut til å være dramatisk økende, og at skolen sannsynligvis er en viktig faktor i ungdommers stressplager. En skole der elevene opplever et konstant press fra stadige målinger og tester, vil neppe utvikle mennesker som tør å lære gjennom å feile, risikovillige mennesker.

Eller kanskje vi snakker om det samarbeidende mennesket her? Å lansere noe som er 75 prosent ferdig kan bety at du setter din lit til at utprøving, tilbakemeldinger og gode råd fra andre er det som må til for å komme videre. Elever som lærer å utvikle ideer kollektivt i skolen vil sannsynligvis fortsette å samarbeide med andre også når de kommer ut av skolen.

Og til slutt, kanskje det kan tolkes som en erkjennelse av at ingen ting noen gang vil bli 100 prosent. Bra nok er godt nok.