Ufrivillig skolefravær – hvordan man kan hjelpe en elev  tilbake på skolen

Alle barn har plikt til grunnskoleopplæring og rett til å gå på gratis offentlig skole fra det kalenderåret de fyller 6 år. Plikten kan ivaretas gjennom annen tilsvarende opplæring. Hvor høyt tallet er på elever som ikke deltar i undervisning på barne- og ungdomsskolen, er vanskelig å slå fast siden rapporteringen om dette har vært mangelfull. En kan derfor anta at mørketallene er store.

Det at elever bruker tiden de skulle vært på skolen, hjemme, og at noen av dem heller ikke klarer å gjøre noe skolearbeid hjemme, er et tap både for eleven, foreldrene, skolen og samfunnet. 

Litt avhengig av hvordan vi definerer begrepet, kan en anta at mellom én og fire prosent til enhver tid sliter med å komme seg på skolen. Det kan være alt fra barn som vegrer seg for å dra på skolen om morgenen – men kommer seg av gårde, til barn og unge som blir værende hjemme i lengre perioder. For noen kan det dreie seg om flere års fravær (Ingul, 2020).

Utenforregnskapet til KS (KS, u.å) er et kartleggingsverktøy for å beregne kostnadene på utenforskap og vise at det lønner seg å investere i forebygging. Så mye som 20 prosent av ungdommene fullfører ikke videregående skole. Regnskapet viser også at de som ikke er i jobb eller studier når de er 25 år, er det heller ikke når de er 30. Dette er et stort tap for samfunnet, som trenger arbeidskraft, og en økonomisk utgiftspost for kommunene, og sist, men ikke minst er det ødeleggende for selvfølelsen og selvverdet til den enkelte.

Jordet (2021) påpeker at selv om utenforskapet viser seg i videregående skole, begynner det mye tidligere, ofte langt ned i klassene. Skolen har noen strukturelle utfordringer som gjør at det oppstår paradokser? Forskere har lenge advart mot at mange elever har en opplevelse av kjedsomhet og manglende relevans som gjør at de engasjerer seg lite i det faglige arbeidet. Derfor sakker de gradvis akterut og opplever at skolen er meningsløs. Dette gir igjen en opplevelse av å ikke mestre skolen. 

Mange elever kommer inn i destruktive og selvforsterkende lærings- og identitetsforløp som kommer på toppen av puberteten. For det gjør jo noe med elever å være i et miljø der de opplever å mislykkes. Mange elever legger skylden på seg selv, og derfor utvikler de ofte vansker med psykisk helse.

I denne artikkelen har vi valgt å bruke begrepet skolekondis. Vi mener at dette er et begrep som gir mening i samtaler om hva det betyr å få til å øke tilstedeværelsen på skolen. Skolekondis handler om både utholdenhet, motivasjon og troen på at du kan lære noe. Når skolekondisen svikter, øker fraværet, og det er da viktig å hjelpe eleven til å bryte ut av en ond sirkel slik at skolekondisen gradvis kan økes igjen.

Nora

Vi vil eksemplifisere skolefraværsproblematikken med en elev som vi har valgt å kalle Nora.

Nora er 14 år og har vært borte fra skolen siden midten av 8. klasse. Hun får i dag 2 timer undervisning med lærer på Zoom. Nora har også utviklet sosial angst etter at hun sluttet på skolen. Hun tenker nå at angsten har ligget latent i henne, men at den begynte å bli plagsom da hun begynte på ungdomsskolen. 

Angsten behandles med samtaler og eksponeringsterapi en time i uken. Noras foreldre er skilt, og de er ikke enige om måten de skal håndtere Noras fravær på. Far skjønner ikke at det er vanskelig for Nora å komme seg på skolen. Han henviser til hvordan det var da han var ung.

Nora strever også med relasjoner til sine jevnaldrende. Hun er tidlig fysisk moden, men emosjonelt umoden. Nora er skoleflink, men finner lite mening med skoleoppgavene. Hun har mange venner på nettet, men det foregår en del skjult erting og plaging der som hun ikke forteller om.

Uenighet mellom foreldre om hvordan de skal forstå og håndtere det ufrivillige skolefraværet, kan gi eleven enda større belastning. Det Nora her trenger, er foreldre som står sammen for å hjelpe henne – foreldre som er enige, og som anerkjenner fagfolks anbefalinger og ikke minst lytter og anerkjenner hennes opplevelse. Dette gir henne større mulighet til å håndtere de utfordringene hun står i. Nora vil gjerne være på skolen, hun får det bare ikke til innenfor de rammene som skolen tilbyr akkurat nå.

Hvordan oppdage og identifisere?

Det er mange måter å definere ufrivillig skolefravær på, og uansett hvilken definisjon en bruker, handler det om at enkeltmennesker trenger en aksept og forståelse for sin situasjon.

På mellomtrinnet gikk det bra både sosialt og faglig for Nora. Hun hadde den samme kontaktlæreren i alle årene på mellomtrinnet. Kontaktlæreren og Nora hadde en god relasjon. Overgangen til ungdomsskolen ble imidlertid overveldende for henne, verre enn hun hadde tenkt seg. 

Klassen hun kom i, var en klasse med mange elever hun ikke kjente fra før. Lærerne var også ukjente. Nora strevde med det sosiale, og spesielt det å skulle jobbe i grupper med felles prosjekter ble for utfordrende for henne. 

Nora var ofte syk på dager det var gruppearbeid. Nora prøvde å si ifra til mor, og også på kontakttimen første halvår med lærer. Men begge feiet det bort, og Nora fikk høre: «Du er jo så flink, og du har så mye kunnskap som gruppen trenger.» Dette gjorde at Nora fortsatte og presset seg til å møte opp på skolen for å gjøre gruppearbeid.

Men like etter jul i 8. klasse klarte ikke Nora å komme seg på skolen i det hele tatt.

Vi vil videre i artikkelen vise hvordan relasjonsarbeid kan være til støtte for elever som strever med ufrivillig skolefravær. Det å finne løsninger som de involverte er med på å komme fram til, kan også føre til personlig vekst. Hva er det som må til? Hvordan kan en hjelpe Nora tilbake til skolen? Det aller viktigste er at eleven selv er med i denne prosessen.

Nora prøvde å si ifra både til mor og lærer om at hun strevde sosialt med de andre elevene, og at hun ikke var blitt kjent med kontaktlæreren. Verken mor eller lærer fanget opp de signalene hun ga. 

Rett etter juleferien var Nora så sliten at hun ikke klarte å gå på skolen. Nora var også veldig skuffet over karakterene hun fikk nå etter første semester. Hun hadde gått ned i karakter i nesten alle fag. I samtale med faren fikk hun heller ingen bekreftelse på at han forsto hvordan hun hadde det. Hun kjente også kommentaren svei da moren kommenterte det at Nora hadde gått ned i karakterer: «Jeg tror jaggu du har blitt lat, Nora».

Det første som må skje i slike situasjoner, er at skole og foresatte må fange opp og forstå hva som holder på å hende. Det er vondt for disse ungdommene ikke å bli hørt og trodd når de selv mener at de har sagt ifra. 

Ofte oppfatter ikke personene rundt eleven at vedkommende har alvorlige problemer, hvis eleven har en slik forsiktig tilnærming som Nora. De kan da overhøre, bagatellisere eller misforstå hva det egentlig dreier seg om, noe som fører til at eleven føler seg enda mer avvist og misforstått. Da akselererer gjerne den nedadgående spiralen, og eleven blir enda verre og mer sliten av å presse seg for å klare å gå på skolen – inntil hen ikke klarer det mer.

Om ufrivillig skolefravær og skolevegring

Den siste tiden har det vært mange som har uttalt seg om ufrivillig skolefravær, og om nærværsarbeid – der skole, foreldre, elev og relevante etater skal jobbe sammen for å legge til rette for at eleven skal greie å gå på skolen. For de problemene eleven opplever og møter, er reelle og gyldig for eleven (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Det opereres også med et relativt nytt begrep: skolerelatert fravær. Heyne og medarbeidere (2019) skriver at dette er fravær som kan komme av beslutninger gjort av skolen, kommunen eller skolemyndighetene. 

Dette kan for eksempel dreie seg om manglende tildeling av ressurser eller manglende tilrettelegging for elever med særskilte behov, eller et behov skolemyndighetene har for å få gode resultater på kartlegginger og tester slik at skolene ikke kommer dårlig ut på ulike målinger og statistikker (ibid., 2019). Dette kan sette et ekstra press på sårbare elever.

Paragraf 9 A, som ble styrket i 2018, gir elever rett til et trygt og godt læringsmiljø. Her blir også skolen ansvarliggjort med hensyn til aktivitetsplikt for å bedre forholdene for eleven. Pellegrini (2007) understreker at det er viktig å ikke legge for mye vekt på årsaker knyttet til den enkelte eleven. Da vil resultatet lett bli at det letes etter forklaringer i eleven, gjerne knyttet til en diagnose, for så å tilrettelegge med hensyn til denne diagnosen istedenfor å se på om det kan ligge skolerelaterte faktorer til grunn.

Mobbing og krenkelser av elever er ofte et uttrykk for et dårlig skolemiljø. Dessverre viser det seg at denne adferden ikke bare finnes elever imellom, men også i relasjonen mellom lærer og elev. Forskning viser at mobbing og også dårlig forhold mellom lærer og elev kan føre til alle typer fravær, som ofte blir forklart med at «det er noe med eleven». Trude Havik skriver i boka «Skolefravær» (2018):

Skolemiljøet i noen fag og aktiviteter i skolen kan oppleves mer uforutsigbart enn i andre, og det gjelder blant annet kroppsøving. Tilrettelegging når det gjelder forutsigbarhet, og det å ha en god relasjon mellom lærer og elev er viktig i slike tilfeller og kan motvirke utvikling av skolevegring.

Her peker Havik på et forhold i skolen som kan oppleves som vanskelig for mange elever. Tidligere forskning viser at den viktigste faktoren for læring i skolen er en god relasjon til lærer.

Et annet forhold som har vært mye omtalt i det siste, er at mange skoler har hatt som rutine å melde familier med barn som ikke kommer seg på skolen til barnevernet. Slike bekymringsmeldinger skaper mye stress i familier der dette er tilfellet. Det er nå bestemt at dette ikke lenger er tilstrekkelig grunn til at barnevernet skal kobles inn. Skolen må gjøre en helhetsvurdering og ha en grunngitt mistanke om at barnet ikke har god nok omsorg hjemme, før de melder. At eleven ikke kommer seg på skolen, er ikke grunn nok (Statsforvalteren, 2022)

Den sosiale dimensjonen ved skole

Det å ikke få være del av et fellesskap kan for mange være ødeleggende, både her og nå og på lang sikt. Langvarig skolefravær kan gjøre at elevene det gjelder, blir isolert og mister kontakt med venner og nettverk. De går også glipp av den viktige sosiale treningen og øvelsen på det å bli voksen. Og ikke minst går de glipp av utdanning. 

Forskning tyder på at elever med ufrivillig skolefravær / skolevegring oftere har problemer som voksne – blant annet i arbeidslivet, de har lavere utdanning og rapporterer om lavere livskvalitet (Ingul, 2020).

Det å ikke klare å møte på skolen skaper store problemer for mange elever, men også for klassemiljøet. Det er heller ikke enkelt å forsøke å inkludere elever som av ulike årsaker ikke klarer å være i et klasserom eller i en stor gruppe en hel dag. 

Vi tenker at det er viktig å se på løsninger, og kanskje kan eleven klare å være der deler av dagen. Gjennomgang av faglig stoff i korte bolker kan være et alternativ for noen om de strever med den sosiale tilpasningen i et klasserom.

Forklaringer på ufrivillig skolefravær

Ufrivillig skolefravær / skolevegring er ofte blitt møtt av skoler og hjelpeapparat med en tanke om at det er barnet/ungdommen eller eventuelt familien som har et problem. Foreldrene og barnet/ungdommen får derfor ofte beskjed om at det er de som må skjerpe seg.

Vi kan ikke se bort fra at det er forhold rundt barnet eller familien som er medvirkende faktorer til skolevegringen. Det er imidlertid viktig å få frem at også faktorer knyttet til skolen i de fleste tilfeller spiller en vesentlig rolle ved ufrivillig skolefravær / skolevegring. Dette er som regel et sammensatt problem med mange mulige årsaker. 

Dette igjen gjør at hvert enkelt tilfelle er unikt. Nedenfor i tabell 1 finner du de vanligste risikofaktorene knyttet til skolevegring (Ingul, 2020).

Når det ufrivillige skolefraværet er blitt kronisk, er det ofte flere og sammensatte årsaker til det. Ofte er det også kommet flere instanser inn for å hjelpe eleven, familien og/eller skolen. Det vil da være behov for koordinering av de ulike hjelpetiltakene.

Felles plan

Mange kommuner har laget planer for å forebygge og arbeide med ufrivillig skolefravær. Disse planene inneholder ofte metoder for tidlig intervensjon for å oppdage problemene så tidlig som mulig. Det satses også på en tydelig rollefordeling der samarbeid både med elev og foresatte er viktig. 

Mange kommuner har lagt planene ut på kommunens hjemmeside, der flere lener seg på råd og forskning fra Læringsmiljøsentret i Stavanger. De gir følgende råd til elevens foresatte:

1. Snakk med barnet ditt.

2. Kontakt skolen så fort som mulig.

3. Gjør en avtale.

4. Utøv mildt press.

5. Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme.

6. Ta eleven med til lege.

7. Oppretthold normal hverdag.

8. Fremsnakk skolen.

9. Ha gode rutiner.

10. Ikke føl skyld.

Trude Havik (2018) understreker at god kartlegging av forholdene både hjemme og på skolen er sentralt i arbeidet.

Metodikk

Jordet (2020) foreslår en løsning på skolefrafall og skolevegring. Han er inspirert av filosofen Axel Honneth som hevder at mennesket er avhengig av tre former for anerkjennelse gjennom hele livsløpet.

Jordet (2021) viser vei mot praksiser som myndiggjør elevene og stimulerer dem til å bli selvstendige aktører i egen læring, og dermed også i egne liv. Elevene trenger å bli bekreftet både i kjærlighet, respekt og sosial verdsetting (tabell 2). 

I skolen trenger eleven en varm pedagog som viser omtanke og interesse for eleven (anerkjennelse i kjærlighet), og de trenger å vite at de er respektert og har rettigheter som medborgere på skolen og i samfunnet. I tillegg trenger eleven å bli sosialt verdsatt i klassemiljøet. Dette er forutsetningen for læring, ifølge Jordet (2021). Elever som blir møtt med anerkjennelse, vil utvikle god selvtillit, selvfølelse og selvrespekt.

Progresjonsplan for å lykkes i arbeidet med ufrivillig skolefravær

Et gammelt ordtak sier at det er den som har skoen på, som kjenner best hvor den trykker. Det minner oss på at den viktigste personen for å finne en løsning på ufrivillig skolefravær er eleven selv. 

I barnekonvensjonen, som Norge har ratifisert, har Norge forpliktet seg til at barn skal høres i alle saker som angår barnet. Det er ofte eleven selv som vet best hva som fungerer for seg. Eleven må oppleve å få være en likeverdig samtalepart, og samtalen må skje etter dialogiske metoder. Eleven har ofte god oversikt over hvordan hen lærer best, og hvor og når vanskene oppstår på skolen. 

I tillegg kan også elevens behov kartlegges gjennom samtaler med elevens nærpersoner eller ved observasjon. Det blir viktig å skrive ned og ta vare på det eleven har uttalt, og la disse utsagnene følge saken videre.

Foreldrene

Mange foreldre som har hatt barn med ufrivillig skolefravær, har opplevd en hverdag der de har minner om å måtte være på krigsstien i sitt samarbeid med skolen. Rundt om i landet vårt er det mange foreldre som står på for sine barn. Historier om belastninger på foreldre og elever er mange – og konsekvensene har i noen tilfeller vært at foreldrene har måttet være hjemme for å følge opp barnet sitt. Disse elevene og foreldrene har fortalt om en hverdag med utrygghet og lite struktur og forutsigbarhet i skolen.

Når foreldre aner uråd eller står i situasjoner med utfordringer der de opplever at barnet deres ikke vil gå på skolen, trenger de å bli møtt av fagfolk som møter dem med respekt og forståelse. Dessverre er det mange foreldre som ikke har opplevd dette. 

Ekstra belastende er det når skolens ledelse eller andre instanser melder familien til barnevernstjenesten, også i situasjoner der de ikke har rettmessig begrunnelse for en slik melding. Barnevernstjenesten har uansett plikt ved slike meldinger til å gjøre sine undersøkelser for å kartlegge eventuelle mistanker om omsorgssvikt. Ved siden av at det jo er belastende for familien å få barnevernstjenesten på døren, stjeler det også verdifull tid som kunne vært brukt på en mer konstruktiv måte å hjelpe eleven på.

Skolen

Skolen har ansvaret for å skape et godt og trygt skolemiljø, og dette skal sikres gjennom kapittel 9 A i opplæringsloven. Forskning har vist at av barn som hadde utviklet ufrivillig skolefravær, hadde 40 prosent ikke noen venner på skolen, rundt halvparten hadde ikke noen gode relasjoner til de voksne på skolen, og nesten 60 prosent ble eller hadde blitt mobbet på skolen (Björne-Fagerli, Couling-Aas & Gjeruldsen, 2022). 

Når så mange barn står utenfor i det som skal være et «inkluderende læringsmiljø», er det noe som er alvorlig galt.

Professor Marie-Lisbet Amundsen og hennes forskningsgruppe fra Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på skolevegring / ufrivillig skolefravær (i Björne-Fagerli mfl., 2022). Forskningsprosjektet har gått ut på å undersøke saker der elever vil gå på skolen, men er engstelige for å være på skolen og opplever den som utrygg. 

Funn fra dette prosjektet viser at årsaker kan være mobbing, mangel på tilrettelegging eller mangel på gode relasjoner på skolen. 

I nyere forskning rettes nå oppmerksomheten mer mot å se på skolesystemet som årsaken til ufrivillig skolefravær og manglende oppfyllelse av elevens rettigheter. Man må være klar over hvilken gruppe barn det er snakk om, og tydeliggjøre om man snakker om skulk eller ufrivillig skolefravær. Det trengs derfor en kartlegging av den bakenforliggende årsaken til fraværet.

Nora, som vi har fortalt om i denne artikkelen, er hjemme fra skolen. Hva er hennes «motiv» for det? Vil hun heller være hjemme og spille spill på PC, eller er hun hjemme fra skolen fordi hun er redd for å være der? Kan det være at hun ikke vil på skolen fordi det er faglig vanskelig for henne? Er det noen av elevene som mobber henne? Dette blir viktig å undersøke for å kunne igangsette de relevante tiltakene.

Samordnet innsats

«Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» – dette er et afrikansk uttrykk. Vi overfører dette til samarbeidet som må til for å lykkes med skolefravær. 

Eleven må oppleve at laget rundt vedkommende samarbeider og lytter til hverandre. Maktkamper mellom faggrupper er uheldig for å kunne oppnå gode resultater, og det må etterstrebes at en anerkjenner hverandres kunnskap og forståelse i arbeidet rundt elevens skolefravær.

 Vi vet at det er mange dyktige lærere og skoler i Norge som lykkes med å få ned tallene på skolefravær. Det vi også vet er at det er mange som ikke lykkes. Da plasseres skylden gjerne utenfor skolen, og ofte i hjemmet. Det mener vi er lite konstruktivt, og det vil ikke bidra til å få eleven tilbake på skolen. Snarere tvert imot, for det skapes gjerne en splid mellom skole og hjemmet, noe som ikke gagner eleven.

Gode relasjoner

Et godt læringsmiljø er ikke noe kommunepolitikerne kan vedta ved kun å bevilge mer penger over skolebudsjettet. Dette er noe elever, foreldre, lærere, skolemyndigheter og politikere må legge til rette for sammen. Det handler om det miljøet som skapes i klassen – om forholdet elevene imellom og relasjonen mellom læreren og elevene. Det handler også om god klasseledelse, om foreldre som bryr seg, og om skolens ledelse og skolens fysiske utforming. (Heide & Nicolaisen, 2019). Tilbake til Noras historie:

Nora har ikke vært på skolen den siste måneden. Hun blir liggende i sengen sin, og moren greier ikke motivere henne til å gå på skolen. Hun merker at moren er stresset, og moren sier til Nora at hun er bekymret. Nora synes hun har satt ord på hva hun opplever, men føler at ingen forstår henne.

En dag blir moren kontaktet av rektor, som ønsker et møte. Rektor har drøftet tilfellet Nora anonymt med skoleeier og bedt om bistand. PP-tjenesten skal gjennomføre et prosjekt om inkluderende skolemiljø for hele skolen fra høsten. I mellomtiden har rektor et nytt forslag som han ønsker å presentere for Nora og moren.

I kommunen hvor Nora har sin skole, er det et team som jobber med saker hvor det er høyt skolefravær. Rektor forteller at det er en person der som er ansatt som skolelos. Hun som har denne jobben, skaper en relasjon til eleven og hjelper eleven tilbake til skolen. Sammen med eleven finner skolelosen ut hva eleven trenger. 

Moren til Nora blir invitert til å komme på et møte på skolen. Rektor vil også invitere skolelosen om moren tenker dette kan være bra for Nora. Moren synes dette høres fint ut, og de avtaler møtet i samme uke. Når moren forteller om møtet til Nora, ser hun endelig en gnist av håp i Noras øyne.

Ledelsen på skolen ber PP-tjenesten om bistand til skoleutvikling for å få til bedre inkludering på hele skolen som organisasjon. Dette arbeidet skal planlegges og organiseres til neste høst. I mellomtiden må det akutt-tiltak på plass for Nora.

Rundt om i Norge er det kommuner som har satset på å ansette personer som er skolert for å møte og hjelpe elever som trenger det, til å mestre det å gå på skolen hele eller deler av skoledagen. Disse kalles gjerne skoleloser.

Skolelosen som moren til Nora snakket med på møtet med rektor, møter Nora, og sammen legger de en plan. I dette arbeidet er det viktig at Nora får satt ord på sine tanker. I løpet av den tiden Nora har vært hjemme, har hun blitt engstelig for å møte de andre sosialt på skolen. Skolelosen foreslår at de sammen besøker skolen uten at det er noen krav til Nora verken sosialt eller faglig. 

Nora og skolelosen låner kjøkkenet på skolen og lager seg vafler. Skolelosen spør Nora om hun vil invitere læreren til å spise sammen med dem. Det vil Nora, og slik bygges en god grunnmur i relasjonen mellom lærer og Nora. Dette møysommelige arbeidet fortsetter med struktur og forutsigbarhet over to uker. Etter relativt kort tid er Nora klar til å møte læreren alene, for nå har de bygd en god relasjon.

Nedenfor er planen for Noras tilbakeføring på skolen, som hun har laget sammen med skolelosen.

Dette er en illustrasjon på en fremdriftsplan for å bygge en god relasjon mellom eleven med ufrivillig skolefravær og læreren (og etter hvert elevene) på skolen. Det som er viktig å merke seg, er at eleven (Nora) hele tiden er en aktiv aktør i denne planen. Hun evaluerer underveis og setter ord på hvordan hun har det.

I dette eksemplet er det en skolelos som er bindeleddet mellom eleven og skolen. Dette vet vi at ikke er realistisk å få til i alle kommuner siden det ikke finnes skoleloser der. Alternativet er å bruke en miljøterapeut, barne- og ungdomsarbeider eller spesialpedagog til dette arbeidet. 

Enhver skole kan selv sammen med eleven finne en god løsning for å lose eleven tilbake til skolen. Så lenge viljen er til stede fra skolen, og eleven opplever opplegget som positivt, er det store sjanser for å lykkes. Noen ganger tar det kort tid å bygge en slik relasjon, og noen ganger lengre tid. Det avgjørende er de involvertes relasjonskompetanse og deres evne til å gjøre eleven trygg i en utrygg situasjon.

I progresjonsplanen til eleven Nora, som vi har brukt som eksempel i denne artikkelen, er det en gradvis økning i tilstedeværelsen på skolen. Dette er for å sikre en gradvis økning i elevens «skolekondis». Skolekondisen har naturlig nok vært lav for eleven Nora siden hun har vært borte fra skolen i lengre tid. 

Mestringsbegrepet er også sentralt her. Eleven må oppleve mestring så hun klarer å gjennomføreplanen. Vi vil samtidig påpeke at det er viktig at skolelosen og læreren underveis sjekker med eleven at alt er greit, og at de sammen finner ut når det er greit å avslutte.

Avslutning

Ufrivillig skolefravær er som oftest en sammensatt og alvorlig problematikk som gir mange vonde opplevelser både for eleven det gjelder, elevens foresatte og skolen. Veien til å få elever tilbake til skolen handler om systematisk relasjonsarbeid der alle involverte parter trekker lasset sammen gjennom samarbeid. Det handler om å strukturere samarbeidet og å skape tillit mellom de ulike partene. 

PP-tjenesten har en viktig koordineringsrolle i dette arbeidet. Det skal ofte en massiv innsats til for å få opprettet ny tillit hvis relasjonene har brutt sammen. Det er alltid de voksne som har ansvaret for å få gjenopprettet tilliten. Gjennom systematikk kan skolekondisen til eleven bli bedre, slik at eleven på sikt klarer å delta i klassen som et fullverdig medlem. 

Beate Heide er utdannet spesialpedagog og klinisk pedagog. Hun har skrevet flere innstikk og artikler i Spesialpedagogikk og andre tidsskrift både alene og sammen med ulike medforfattere. Hun har også skrevet fire barnebøker.  

Rina Nicolaisen er utdannet spesialpedagog. Hun arbeider nå som veileder for Hjerte i Relasjonen AS.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 2, 2023. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver og forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Barnekonvensjonen (1989). FNs konvensjon om barns rettigheter. Vedtatt den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991. URL: https://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/

Björne-Fagerli, I., Couling-Aas, S.K. & Gjeruldsen J.K. (2022). URL: Årsaken til ufrivillig skolefravær ligger hos skolen (utdanningsnytt.no)

Havik, T. (2018). Skolefravær. Gyldendal forlag.

Heyne, D., Gren-Landell, M., Melvin, G. & Gentle-Genitty, C. (2018). Differentiation Between School Attendance Problems: Why and How? Cognitive and Behavioral Practice, 26(1), s. 8–34. https://doi.org/10.1016/j.cbpra.2018.03.006

Heide, B. & Nicolaisen, R. (2019). URL: Skolens ansvar for – og elevens rett til et trygt og godt læringsmiljø (utdanningsforskning.no)

Ingul, J.M. (2020). URL: Hva er skolevegring? – Norsk Psykologforening (psykologforeningen.no)

Jordet, A.N. (2020). Anerkjennelse i skolen – en forutsetning for læring. Cappelen Damm Akademisk.

KS (u.å.). URL: Utenfor-regnskapet - KS

Lovdata (u.å.). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata

Pellegrini, D.W. (2007). School Non-attendance: Definitions, meanings, responses, interventions. Educational Psychology in Practice, 23(1), s. 63–77.

Psykologisk.no (2020). URL: De første tegnene på skolevegring (psykologisk.no)

Statsforvalteren (2022). URL: Melding til barnevernet ved høyt skolefravær | Statsforvaltaren i Rogaland (statsforvalteren.no)

Utdanningsdirektoratet (2020). URL: Hva sier forskning om fravær og nærvær i skolen? (udir.no)

Skolekondis handler om både utholdenhet, motivasjon og troen på at du kan lære noe.

Eleven må oppleve at laget rundt vedkommende samarbeider og lytter til hverandre.