Professor mener kartlegging må brukes riktig

Man skal tenke seg om før man velger den systematiske observasjonen helt bort. Kartlegging er viktig for å fange opp risikobarna og for å gi et tilpasset tilbud til barn som trenger ekstra støtte, sier logoped og professor Bente Hagtvet ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun deltok på konferansen Det magiske språket i regi av Nasjonalt barnehageforum.

Observasjon er kartlegging

Tester, observasjon, logg, notater, intervju og spørreskjema er ulike former for kartlegging, ifølge professoren.

– Den mest vanlige metoden i barnehagen er observasjon, og det er barnehagelærerne gode på. Når vi diskuterer kartlegging snakker vi ofte om tester, og debatten blir lett polarisert i barnehagemiljøer. Det er uheldig, mener Hagtvet.

– Tidlig kartlegging gir mulighet for tidlig identifisering av risikobarna og er derfor slik sett til barnets beste, sier professoren, og viser til at det er registrert sammenhenger mellom ordforrådet barna har ved skolestart og deres leseforståelse når de er 16 år.

Hun ser motargumentene om at kartlegging kan være en tidstyv, fører til skjemavelde, overstyrer barnehagelærerens faglige skjønn, gir inntekter til kommersielle aktører og fører til lagring av personinformasjon på uheldige måter.

– Jeg ser også motargumentene om at det lett blir fokus på feil ved barnet, men systematisk observasjon med et godt verktøy kan gi informasjon som et faglig skjønn ikke fanger opp, og kan bidra til å hjelpe barn som trenger det, sier Hagtvet. Hun mener all kartlegging bør ha et sterkt fokus på det barnet mestrer.

Må ha faglig og etisk kompetanse

– Men å vente og se er også et passivt valg, og en beslutning på samme måte som du beslutter at et barn trenger ekstra hjelp, påpeker professoren. Hun mener det er en forutsetning at de som kartlegger har faglig og etisk kompetanse, slik at de kan formidle resultatene til foreldre og andre på en god måte. Er de ansatte usikre på resultater eller tiltak, vil det vil være klokt å være åpen om det, ifølge professoren.

– Kartleggingen må også følges opp av tiltak ved behov og på en måte som gir mestringsopplevelse hos både barn og foreldre. Det betyr ikke minst å få frem barnets sterke sider, sier Hagtvet.

Mener forslaget er ukontroversielt

I Oslo har Høyre foreslått språkkartlegging både i barnehagen og på 3-årskontrollen.

– Altfor mange barnehager driver ikke med systematisk språkarbeid i dag, og det kan i verste fall forsinke barnas språkutvikling og læring, sier Saida R. Begum, fraksjonsleder for Høyre i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre. Hun viser til at hver fjerde elev i Oslo-skolen ikke kan godt nok norsk til å følge vanlig undervisning når de begynner på skolen.

– God språkstimulering er en del av barnehagens oppgaver. Systematisk språkopplæring burde derfor være et nokså ukontroversielt forslag, mener Begum.

Kritisk til kartlegging

Førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Høgskolen i Sørøst-Norge er kritisk til kartlegging i barnehagen og å bruke verktøy med utspring i spesialpedagogikk på alle barn. 

– De fleste kartleggingsskjema leter etter et «normalt barn». Men rammene for hva som er normalt, er så trange at et hvilket som helst barn risikerer å bli definert som avviker. Det er lett å få merkelappen «mestrer ikke», påpeker Pettersvold. Hun mener også kartlegging av sensitive personopplysninger bryter barns rett til personvern, og at barnehagelærerne selv må få velge metode for å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.