Når barn er seks år, begynner de på skolen, og innen de er ti år, skal de etter loven være trygge i vann. Men Norge ligger langt etter de andre nordiske landene når det gjelder svømmeopplæring. På Island er 96 prosent av tiåringene såkalt sikre svømmere. I Sverige er tallet 92, i Danmark 79 og i Finland 72 prosent. I Norge er tallet 53 prosent (Norges Svømmeforbund, 2013). Dette er ikke godt nok.
Læreplanens klare krav
Høsten 2015 strammet utdanningsmyndighetene inn kompetansemålene som omhandler svømming (Udir, 2015). Læreplanen ble tydeligere, noe som gjorde det lettere å sammenligne seg med de andre nordiske landene. Etter fjerde trinn skal elevene ifølge læreplanen kunne svømme 200 meter, på magen og på ryggen, rulle rundt i vannet, flyte i tre minutter, kunne dykke og ta seg i land. De som klarer dette, er ifølge en nordisk definisjon svømmedyktige. Etter 7. trinn sier læreplanen at elevene skal kunne ferdes trygt i, på og ved vann under ulike værforhold. Med dette menes at de også skal lære å svømme utendørs. Etter 10. trinn skal elevene kunne bruke ulike svømmeteknikker samt forklare og utføre livberging og førstehjelp.
Må prioriteres
For å nå disse målene bør elevene ha kompetente lærere som kan undervise og veilede på en god pedagogisk måte, de må ha nok timer til å bli trygge i vann, både ute og inne, og de må øve jevnlig. Læreplanen i kroppsøving er tydelig, men dessverre er det mange skoler som ikke gir elevene nok svømmeundervisning. Mangel på nære svømmeanlegg og effektiv utnyttelse av disse gjør at mange skoler og rektorer ikke prioriterer svømmeundervisning. Undersøkelser fra Norges Svømmeforbund viser at mange barn og unge lærer å svømme på andre arenaer. Foreldrene er viktige. De som har god økonomi, reiser oftere til varmere strøk eller kjøper svømmekurs hos private. Dette fører til ulikhet og sosiale skiller. Særlig utsatt er elever fra andre kulturer. Alle skolebarn har rett til svømmeopplæring, og norske skoler og kommuner må ta konsekvensen av at det er de som er ansvarlig for at tiåringen skal kunne svømme.
Regjeringens plan
- 19. august 2016 lanserte Regjeringen seks tiltak for å bedre svømmeopplæringen. De seks tiltakene er:
- Obligatorisk ferdighetsprøve i svømming innføres fra skoleåret 2017. Ferdighetsprøven innebærer at elevene skal gjennomføre delprøver underveis i løpet av 1.-4. årstrinn.
- Ny nettside for ressurser i svømme-
- opplæringen.
- Kurs i svømming og livredning for lærere.
- Støtte til samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner/skoler.
- Tilskudd til svømmeopplæring i barnehager. Målgruppen er barn i alderen fire til seks år.
- Tilskudd til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever.
Ferdighetsprøve
Fra høsten 2017 ble det innført en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming for elever fra 1. til 4. trinn. Ferdighetsprøven skal deles opp i flere delprøver. Delprøvene skal inngå i et pedagogisk opplegg som går over tid, og hver øvelse skal gi mestringsopplevelse.
Ved å teste barnas svømmeferdigheter underveis er det lettere for skolen å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Kroppsøvingsfaget har etter innføring av Kunnskapsløftet vært hyppig omtalt i media som et fag der gjennomføring av tester gir grunnlag for karakter. Dette har Utdanningsdirektoratet forsøkt å unngå, og det er derfor viktig å minne om fagets formål: «Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede» (Udir, 2015).
Ved å ha et godt gjennomtenkt og pedagogisk opplegg der elevene kan leike gjennom de ulike øvelsene, så vil ferdighetene komme av seg sjøl – uten testregime. Her må en bruke sunn fornuft og autentiske situasjoner for å finne ut om elevene når sine mål. Et gammelt ordtak sier: «Grisen blir ikke feitere fordi om man veier den». Med det mener jeg at testen i seg sjøl ikke gir bedre svømmeferdigheter. Om en skal bli bedre til å svømme, må en øve og oppholde seg i vann. (For mer detaljert forklaring og hjelpeøvelser kan en lese i nettportalen www.svømmedyktig.no.)
Lærere får svømme- og livredningskurs
Kartlegging av lærernes kompetanse tyder på at det er behov for å øke kompetansen til lærere som underviser i svømming. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2013/2014 en kartlegging som viser at under halvparten av kroppsøvingslærerne på småskoletrinnet har utdanning (SSB, 2014). Et av de nye tiltakene er derfor svømme- og livredningskurs for kroppsøvingslærere. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet administrerer dette, og høsten 2017 gjennomføres det konferanser på de fleste universitet og høgskoler.
Nytt nettsted for ressurser innen svømmeopplæring
Våren 2017 ble det lansert et nytt nettsted for ressurser innen svømmeopplæring, www.svømmedyktig.no. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet vil ha ansvaret for dette, og nettsiden skal blant annet inneholde forslag til gode undervisningsopplegg, videoressurser, oversikt over lover og regler og annen informasjon. Nettsiden vil også inneholde forslag til hvordan den nye ferdighetsprøven kan gjennomføres på en god pedagogisk måte, samt praktisk informasjon til skoler om hvordan de kan samarbeide med frivillige organisasjoner og kommuner. Nettsiden vil bli kontinuerlig revidert og forbedret.
Tilskudd til intensivopplæring for barn og nyankomne
Det er etablert en egen tilskuddsordning til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever. Også andre elever som ikke kan svømme eller har hatt mulighet til å delta i svømmeundervisningen, kan bli omfattet av ordningen. Kommunene må søke om midler til dette fra Fylkesmannen, og de velger selv hvordan svømmeopplæringen skal organiseres. Det vil si at svømmeopplæringen kan gis i skoletiden eller etter skoletid.
I tillegg er det etablert et tilskudd til svømmeopplæring i barnehager som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke.
For å bli trygg i vann og å lære å svømme har elever rett til god undervisning og kompetente lærere, men de trenger også egnede steder å øve. Det vil si svømmebasseng eller egnede uteområder. Barna bør svømme regelmessig for å være klare når sommeren og utesvømminga starter. Svømmeopplæring fra så tidlig som barnehagealder vil ha stor betydning for svømmeferdighetene og ikke minst evnen til å ta til seg svømmeundervisning på skolen. Det er derfor viktig at også barnehagen får ta del i svømmeopplæringa.
Samarbeid med organisasjoner
Andre tiltak som skal bedre svømmeopplæringen, er å etablere et godt samarbeid mellom skolene og frivillige organisasjoner som arbeider med svømming, livredning og friluftsliv.
Det kan gjøre det lettere å finne gode og fleksible løsninger.
Det bør i så fall være god kontakt mellom skole og ekstern aktør. En undersøkelse utført av Gjerustad, Federici og Hovhaugen (2016) peker på skolelederes holdninger til svømmeundervisning i Norge. Undersøkelsen omfatter spørsmål om lærernes kompetanse, nivået på måloppnåelse, tilgjengelighet til svømmebassenger, samt mengden elever i bassenget samtidig. I likhet med tidligere rapporter indikerte denne rapporten at lite ressurser og få tilgjengelige timer førte til at noen skoler ikke tilbyr nok svømmeundervisning til å nå læreplanens mål. Samme undersøkelse viste at 15 prosent av skolene i Norge bruker andre ansatte fra svømmemiljøet, for eksempel svømmeklubber, for å lære elevene å svømme, såkalt outsourcing. I regionen Oslo og Akershus bruker hele 45 prosent av skolene instruktører fra svømmeklubber, private tilbydere eller frivillige organisasjoner (Gjerustad & Federici & Hovhaugen, 2016). Dette kan fungere bra, men det vil være avgjørende å kommunisere godt om hva som er formålet for faget og huske at kompetanse i vann ikke bare dreier seg om bassengundervisning. En må også sørge for å kunne undervise i læreplanmålene som dreier seg om ferdsel i, ved og på vann. Disse kompetansemålene får en stort sett bare prøvd i forbindelse med undervisning utendørs i friluftsliv eller naturfag slik svømmeundervisningen er organisert på de fleste steder. Ifølge opplæringsloven skal det kun brukes personell som har formell lærerutdanning (Udir. 2015).
Aktuelle organisasjoner skolene kan samarbeide med, er for eksempel Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Redningsselskapet, Den Norske Turistforening, Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes fellesforbund, Norges speiderforbund og Norges Padleforbund.
Tilgang til bassenger
Over hele landet rapporteres det at bassenger legges ned. Trenden er at disse bassengene legges ned til fordel for større badeland. Tanken er at kommuner kan tjene penger på et basseng når det ikke benyttes av skolene. I stedet brukes det av skolens sårt tiltrengte midler til å busse barna til og fra bassengene. Det er imidlertid krevende å undervise i en svømmehall hvor det er mye støy og forstyrrende elementer, og det går bort tid og ressurser til logistikk. De gode, gamle skolebassengene på 12,5 meter var ypperlig egnet til å lære barn og unge svømming, og det er veldig uheldig for skolesvømminga at de legges ned.
Mange drukningsulykker
Årlig omkommer det rundt 100 mennesker i drukningsulykker i Norge. De siste fem årene har over 500 gått bort som følge av drukning. Dette viser at drukning er et betydelig samfunnsproblem. I trafikken omkom 135 mennesker i 2016. I 2017 kan det se ut som det blir like mange drukningsulykker som trafikkulykker med dødelig utfall. I trafikken er det svært mange sikkerhetstiltak: kjøreopplæring, trafikkregler, skilting og offentlig ettersyn og kontroll. Av de 91 som druknet i 2016, var det faktisk ingen som druknet innendørs. Dette viser tall fra Norsk Folkehjelp. Over halvparten av dem som drukner, forulykker mindre enn tre meter fra land, og omtrent en tredjedel forulykker etter å ha havnet i vannet fra egen båt. De faller i vannet og klarer ikke å berge seg opp igjen.
De som arbeider med vannaktiviteter eller har ansvar for barn som ferdes i, ved eller på vann, bør derfor få øvd seg på redning i autentiske omgivelser. Den årlige livredningsprøven burde derfor strengt tatt foregå utendørs. Det er i kaldt vann og på glatte steiner at de fleste ulykkene skjer. Hva skjer når kanoen eller båten velter? Hvordan føles det å falle ut i vannet med alle klærne på? Hva skjer dersom en faller gjennom isen, og hvordan kan en redde seg opp igjen? Selve svømmeopplæringen er grunnsteinen i all overlevning, men ironisk nok fjerner vi oss fra de virkelige omgivelsene når vi skal teste og vise våre ferdigheter innen livredning og sjølberging. Det er derfor viktig at vi som lærer opp lærere og personell på høgskoler og universitet, også øver i disse reelle omgivelsene. Svømming og bading handler om mer enn bassenger. I Meløy kommune i Nordland bruker de sjøen og våtdrakter i svømmeundervisningen. På Buvik skole i Sør- Trøndelag benytter de elva som ligger 200 meter unna skolen. På denne måten får de realistiske opplevelser i vann og skaffer seg nyttig erfaring.
Et mål vi kan nå
Vi er i ferd med å få en ung befolkning der mange ikke har grunnleggende kunnskaper om hvordan man klarer seg i vann, særlig utendørs. Både skole-ledere og tidligere svømmepresident Per Rune Eknes har hevdet at de nye målene er umulig å nå (VG, 2015). Med dagens timetall og prioriteringer kan det nok stemme. Det forteller at flere ikke får den svømmeoppfølgingen på skolen som er helt avgjørende for å lære seg å svømme eller å klare seg i og ved vann.
Skal vi klare å nå målet, må rektorer, skole-ledere og kommuner sette av ressurser. De må lage planer for kompetanse, etterutdanning, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, legge trykk på politikere for bygging av flere svømmehaller og bygge nettverk. Det burde være like naturlig med etterutdanning i de praktisk-estetiske fagene som i andre fag. Med flere timer og kompetente lærere vil det være fullt mulig å nå disse målene.
Egil Galaaen Gjølme er førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU, Institutt for lærerutdanning. Han er cand. polit. innen helsevitenskap og har lang erfaring fra arbeid i skolen. Gjennom arbeidet sitt har han hatt spesielt fokus på uteskole, friluftsliv, svømming og livredning. Han har siden 2003 arbeidet som lærerutdanner, forsker og formidler innen kroppsøving og idrettsfag.
LITTERATUR
Gjerustad, C. Federici. R.A. & Hovhaugen, E. (2016). Spørsmål til Skole-Norge våren 2016. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørre-undersøkelse blant skoler og skoleeiere, NIFU.
Lagerstrøm, B.O. Moafi, H. & Killengreen Revold. M. (2014). Kompetanseprofil i grunnskolen – Hovedresultater.
Norges Svømmeforbund. (2003). Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse - 2003. MMI Univero. Redningsselskapet og Norges Svømmeforbund.
Norges Svømmeforbund. (2009). Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse - 2009. Synnovate. Redningsselskapet og Norges Svømme-forbund
Norges Svømmeforbund. (2013). Undersøkelse om svømmedyktighet blant elever i 5. klasse - 2013. Ipsos. Gjensidigestiftelsen og Norges Svømmeforbund
Regjeringen (2016). Bedre svømmeopplæring. Lest på nettadressen: < https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bedre-svommeopplaring-i-skolen/id2509337/https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bedre-svommeopplaring-i-skolen/id2509337/>
Utdanningsdirektoratet (2015). Læreplan, Kroppsøving. Lest på nett-adressen: <https://www.udir.no/kl06/KRO1-04>
Utdanningsdirektoratet (2015). Tilsetting og kompetanse. Lest på nett-adressen: <file:///Users/egilg/Downloads/larerkompetanse.pdf>
Verdens Gang (2015). Her er svømmekravene til norske elever. Lest på nettadressen: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/her-er-svoemmekravene-til-norske-elever/a/23459800/
