"Videreutdanningen bidrar til ny kunnskap og forståelse som utfordrer etablert undervisningspraksis."

«Jeg jobber fortsatt som engelsklærer og får oftere enn før tilbakemeldinger på at jeg gjør en god jobb! Det hadde jeg ikke klart uten inspirasjon fra denne videreutdanningen.»
Tora, lærer på ungdomstrinnet

Enkelte land, som for eksempel Australia og Skottland, har utviklet profesjonsstandarder ikke bare for grunnutdanningsprogrammene innen lærerutdanning, men også for videreutdanning av lærere, i jakten på god pedagogisk praksis for å høyne elevenes læringsutbytte.

Vi står foran en reform i lærerutdanningen i Norge. I kommende år vil mange nyutdannede lærere møte på skolene sine med mastergrad, og noen av dem vil ha valgt fordypning i engelsk.

Samtidig vil det være lærere på skolene som allerede underviser i engelsk, men som mangler formell utdanning i faget. Desto viktigere er det å ta vare på disse lærerne og inspirere dem til å bli i jobben.

Det er nå mange som tar videreutdanning for å møte de kompetansekravene som gjelder. Det er viktig at disse lærerne, som gjennom sin erfaring har utviklet en solid kompetanse, får støtte til også å styrke sin faglige og fagdidaktiske innsikt.

Hensikten med denne kronikken er å vise hva innholdet i Kompetanse for kvalitet-studiet i engelsk tilfører lærerne, og hvordan videreutdanningen gir inspirasjon og løft til deltakerne:

«Jeg gikk på Engelsk 2 i fjor, og det var utrolig inspirerende og lærerikt, noe jeg ser resultatet av nå. Klassen min har oppnådd tidenes resultat på skolen her på nasjonale prøver. Dette er i aller største grad fordi jeg gikk på Engelsk 2, og ble inspirert til å legge om undervisningen min til det ugjenkjennelige. Heldigvis! Jeg har blitt en bedre engelsklærer.»
Rolf, lærer på barnetrinnet

Grunnlaget er allerede lagt for hvordan den nye femårige grunnskolelærerutdanningen som mastergradsstudium skal se ut.

Læreplanene i skolens fag skal også fornyes for å sikre dybde og klar progresjon i elevenes læring, slik det beskrives i St.meld.nr. 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Samtidig med dette gjennomførte drøyt fem og et halvt tusen lærere videreutdanning i ulike fag i forrige studieår. De deltar i det nasjonale videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet.

Vi vet at behovet for nye lærere er stort framover. Det er derfor svært viktig at også de lærerne som allerede arbeider i skolen, blir motivert til å fortsette det viktige arbeidet de gjør.

"Av de lærerne som underviser i engelsk i grunnskolen nå, har kun 57 prosent fordypning i faget."

Manglende kompetanse i fag

I dag underviser mange lærere i fag de ikke har studert som en del av lærerutdanningen sin.

Av de lærerne som underviser i engelsk i grunnskolen nå, har kun 57 prosent fordypning i faget, altså bare drøyt halvparten av engelsklærerne.

Disse fordeler seg ganske forskjellig på de ulike trinnene; på ungdomstrinnet (8.-10. trinn) har 84 prosent faglig fordypning, mens på mellomtrinnet (5.-7. trinn) og i begynneropplæringen (1.-4. trinn) er tallene henholdsvis 54 prosent og 41 prosent. Opplysningene er hentet fra Lagerstrøm m.fl. sin rapport Kompetanseprofil i grunnskolen (2014).

Å undervise i et fag du ikke føler deg tilstrekkelig kompetent i, er både krevende og lite tilfredsstillende. Lærerne vi møter, påpeker dette. De etterspør faglig påfyll og hjelp til å utvikle undervisningen sin.

Kompetansekrav

I 2014 ble det innført kompetansekrav i flere fag. Det innebærer at lærerne må ha minst 30 eller 60 studiepoeng for å kunne undervise i et fag, avhengig av om de arbeider på barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Engelsk er ett av disse fagene.

Søkningen til videreutdanning har økt betydelig de siste årene, og langt fra alle får plass. Vi vet at mange lærere i skolen i dag har et sterkt ønske om og vilje til å utvide sin kompetanse.

"Det er utfordrende å være student og yrkesutøver samtidig."

Strategi for videreutdanning

Det er politisk enighet om at satsing på lærerens kompetanse vil gi god faglig og pedagogisk kvalitet og styrke elevenes læring.

Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet, som Kunnskapsdepartementet satte i verk allerede i 2009, er nå forlenget til 2025.

Det gir forutsigbarhet for alle involverte parter: lærerne, skoleeierne og institusjonene som gir lærerutdanning. Dette mener vi er en god utvikling.

Kompetanse for kvalitet gir lærere mulighet til å ta videreutdanning som en integrert del av sin undervisningsstilling. Dette signaliserer tydelig at skolemyndighetene ser videreutdanning og kompetanseheving for yrkesgruppen som viktig.

Utdanningsmyndighetene har gjennom ulike ordninger lagt til rette for at videreutdanningen skal være gjennomførbar både for den enkelte lærer og skolen. Det er utfordrende å være student og yrkesutøver samtidig.

Lærerens første prioritet er alltid elevene, og for mange går dermed mye av fritiden med til å studere. Lærerne gir tilbakemelding om krevende og lange arbeidsdager.

Som lærere i høyere utdanning har vi begge vært involvert i denne videreutdanningen siden starten. Vi har møtt dyktige, entusiastiske, kreative og reflekterte lærere, noen med lang undervisningserfaring, andre med få år bak seg i klasserommet.

"De avslutter ofte studieåret sitt med flagget til topps."

De bygger videre på sin kunnskap og erfaring, og de ønsker å bli mer kompetente engelsklærere. De avslutter ofte studieåret sitt med flagget til topps. Ikke sjelden hører vi kommentarer som «Jeg tenker helt nytt nå, jeg!» eller «Elevene mine liker veldig godt den nye måten jeg gir dem tilbakemelding på.»

Den mestringsfølelsen som kommer til uttrykk, levner ingen tvil om at ny kunnskap oppleves som et reelt løft.

Hva menes med kompetanse?

Ordet kompetanse kan forstås på ulike måter.

Utdanningsøkonomisk sett er kompetanse direkte knyttet til oppnådde studiepoeng, men innenfor lærerprofesjonen innebærer begrepet noe langt mer, slik vi ser det:

Kompetanse står for lærerkyndighet, selve evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter i praksis.

I engelskstudiet får lærerne oppleve møtet mellom helt fersk, forskningsbasert kunnskap og egen erfaringskunnskap. Det betyr nytt driv til å prøve ut nye ideer sammen med egne elever.

"Ny kunnskap kan umiddelbart omsettes i klasserommet."

Teori og praksis

I Kompetanse for kvalitet legges det til rette for at elevene og klasserommet blir en aktiv del av lærerens videreutdanning. Kombinasjonen som student og yrkesutøver knytter teori og praksis sammen. Ny kunnskap kan umiddelbart omsettes i klasserommet.

Deltakerne tar de praktiske erfaringene sine fra klassen med tilbake til høgskolestudiet. Refleksjon og veiledning fra lærere og medstudenter gir dypere innsikt i egen undervisningspraksis. Verdien av læringsprosesser som kopler teori og praksis, har solid støtte i forskning. Dette er en fruktbar læringsspiral.

"Deltakernes yrkespraksis skal benyttes som en del av refleksjonsgrunnlaget."

Hva lærer lærerne gjennom videreutdanningen?

Kunnskapsdepartementet har lagt klare føringer for studienes innhold og form. De skal være praksisrettede, og deltakernes yrkespraksis skal benyttes som en del av refleksjonsgrunnlaget.

Her ligger tosidigheten i studienes innhold; både faglig kompetanse og undervisningspraksis skal styrkes. For engelskfaget innebærer dette utvikling av lærernes egne språkferdigheter, slik at de føler seg trygge nok til å bruke engelsk i kommunikasjon med elevene.

Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag, slik det framheves i læreplanen i engelsk i Kunnskapsløftet. Målet med å lære seg engelsk er å kunne bruke språket i internasjonal kommunikasjon, om «personlige, sosiale, litterære og faglige emner».

Lærerne får også kunnskap om hva som kjennetegner god språkopplæring. Dette hjelper dem til å gjøre strategiske valg når de skal tilpasse opplæringen for alle elevene, sørge for dypere læring og god elevvurdering.

En funksjonell tilnærming til språkopplæringen vil blant annet få konsekvenser for ordinnlæring, fra tradisjonell ensidig vekt på enkeltord, såkalte gloser, til større vekt på ord, uttrykk og setningsmønstre anvendt i meningsfulle sammenhenger.

Økt bevissthet om bruk av målspråket i kommunikasjon med elevene, både i og utenfor klasserommet og fra første trinn, viser seg for mange lærere å være nærmest et paradigmeskifte i egen forståelse av engelskopplæringen.

I studiene gis lærerne kunnskap om og erfaring med varierte muntlige kommunikasjonsaktiviteter som lett kan overføres til eget klasserom og tilpasses ulike elevgrupper. Engelsk læres best gjennom bruk av språket. 

"Variasjon er nøkkelordet i språkopplæringen."

Variasjon er nøkkelordet i språkopplæringen. Gjennom ulike obligatoriske arbeidsoppgaver utfordres lærerne til å ta i bruk ulike læringsressurser. Dette kan for eksempel være autentisk engelsk barnelitteratur som knyttes til engelsk som både redskapsfag og dannelsesfag.

Med utgangspunkt i den grunnleggende ferdigheten «Å kunne lese» gjennomfører lærerne utviklingsprosjekt knyttet til barne- og ungdomslitteratur, som dokumenteres gjennom en logg hvor teori og praksis føres sammen, og som senere presenteres for kolleger ved egen arbeidsplass.

Studentene møter og bruker ulike digitale verktøy som en integrert del av studiet. De får erfaring med hvordan digitale ressurser kan stimulere til utforsking, kreativitet, tekstskaping og kommunikasjon på engelsk.

"I engelskstudiene legges det vekt på å gi lærerne verktøy for kritisk å kunne vurdere lærebokas kvalitet samt bli bevisst dens tilnærming til engelskopplæringen."

Lærebøker har ofte en sentral plass i undervisningen. I engelskstudiene legges det vekt på å gi lærerne verktøy for kritisk å kunne vurdere lærebokas kvalitet samt bli bevisst dens tilnærming til engelskopplæringen. Dette gir et godt grunnlag for å bruke læreboka som en læringsressurs og ikke som en tvangstrøye.

Det er ingen tvil om at videreutdanningen bidrar til ny kunnskap og forståelse som utfordrer etablert undervisningspraksis.

Nytteverdi

Lærerne selv ser umiddelbart nytteverdien i engelskstudiet, og det er ikke bare i selve studiet at de får anledning til å knytte kunnskap direkte til arbeidet med elevene.

Eksamensformene er også praksisnære, som for eksempel utviklingsprosjekt i egen klasse. Det gir lærerne mulighet til å se på sin egen praksis med et forskerblikk.

For at deltakernes nye innsikt ikke bare skal komme dem selv til gode, er de pålagt å dele sin nyervervede kunnskap med kolleger og ledelsen på skolen der de arbeider.

"Læreren er ansvarlig for å lede en faglig diskusjon med kollegene."

Dette handler om noe langt mer enn å dele praktiske undervisningstips. Kunnskapsdelingen foregår innenfor en gitt ramme med få deltakere til stede. Læreren presenterer nye tilnærminger til engelskopplæringen som er begrunnet i teori og demonstrert gjennom undervisningsopplegg som de har prøvd ut i eget klasserom.

Men kunnskapsdelingen stopper ikke ved presentasjonen; læreren er ansvarlig for å lede en faglig diskusjon med kollegene. Slik kan disse lærerne bli sentrale ressurspersoner i faget ved egen skole og bidra til hele skolens utvikling.

Som lærerutdannere og forskere er vi på vår side opptatt av å studere ulike sider ved Kompetanse for kvalitet. Vi ønsker å formidle resultatene fra vår forskning til nye lærerstudenter. Vi mener at dette kan bidra til å redusere den kløften mange studenter opplever mellom lærerutdanningen og praksis i skolen.

Det er snakk om en svært viktig vekselvirkning; vi som lærerutdannere lærer av praktikerne i klasserommet.

"De aller fleste lærerne er tilfredse med kvaliteten på studiene."

Full blink

Studiene i Kompetanse for kvalitet evalueres hvert år. I siste deltakerundersøkelse fra NIFU (2016) kommer det fram at de aller fleste lærerne er tilfredse med kvaliteten på studiene.

De opplever at studiet er relatert til deres praktiske hverdag. En høy andel av lærerne sier seg også godt fornøyd med hvordan arbeidsstedet legger til rette for at de kan studere.

Lærerne har med seg mye erfaring fra klasserommet og har mange knagger å henge ny kunnskap på. Vi ser at videreutdanningen bidrar til å gi dem motivasjon til å fortsette som lærere og videreutvikle sin undervisningspraksis.

Deltakerne gir også uttrykk for en sterk forpliktelse overfor arbeidsgiver når de har fått muligheten til å komme med i denne videreutdanningen. De ønsker å fullføre på best mulig måte og «gi noe tilbake til skolen», som mange av dem sier.

Av de lærerne som tar videreutdanning i engelsk ved våre institusjoner, ser det ut som hovedtyngden ligger innenfor aldersspennet 30-45 år.

Dette er lærere som har jobbet noen år i skolen. De har undervist i engelsk enten uten eller med begrenset formell utdanning i faget, og de har kjent på behovet for høyere kompetanse i engelsk.

Denne gruppen er det viktig å prioritere i videreutdanningen; de har kommet seg igjennom de første krevende årene som nyutdannete lærere, erfart hvor viktig faglig og didaktisk kompetanse er, og sett hvilke fag de ønsker å spesialisere seg i.

Med Kompetanse for kvalitet har Kunnskapsdepartementet truffet blink. Tilbudet gir virkelig videre utdanning for lærere i jobb, til beste for elevenes læring.

Denne ordningen bør opprettholdes og videreutvikles. Flere lærere bør få mulighet til å ta videreutdanning. Dette kan være et viktig grep å ta for å få flere lærere til å bli i skolen.

• Mona E. Flognfeldt er førstelektor i engelsk språk og fagdidaktikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
• Ingebjørg Mellegård er førstelektor i engelsk språk og fagdidaktikk ved Høgskolen i Østfold.

Referanser:

Gjerustad, Cay & Næss, Terje (2016): Deltakerundersøkelsen 2016. Resultater fra en spørreundersøkelse blant ansatte i skolen som har tatt videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet». NIFU.

Lagerstrøm, Bengt Oscar; Moafi, Hossein & Killengreen Revold, Mathias (2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Oslo – Kongsvinger; Statistisk sentralbyrå.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2013). Oslo: Utdanningsdirektoratet.

St.meld. nr. 28 (2015-2016): Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.