Barnehagelærerne i studien opplevde at de fikk bedre kontakt med barna og ble raskere kjent med dem gjennom en tolk, forteller forsker og høyskolelektor Marit Kanstad ved DMMH. Foto: Line Fredheim Storvik
Altfor få vet at barn har rett på tolk
Flyktningbarn som starter i barnehage har rett på tolk, ifølge loven. Det vil gjøre det lettere for dem å klare seg i barnehagen, mener høyskolelektor Marit Kanstad.
Ofte er det slik at foreldrene får tolk, men ikke barna. Barn har også ifølge forvaltningsloven rett til tolk, men denne loven blir ikke ivaretatt, sier høyskolelektor og forsker Marit Kanstad ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hun har deltatt i og vært med på å utvikle studien Kommunikasjon med barn via tolk i samarbeid med barnepsykolog Jorunn Gran og flere fagfolk som har lang erfaring med minoritetsspråklige barn og voksne i Trondheim.
Denne saken er fra Første steg nummer 4 2017.
OM STUDIEN
- Mål å øke bevisstheten om kommunikasjon med barn via tolk.
- Omfatter 3 barnehager i Trondheim.
- Barnehagelærerne sa det var nyttig med tolk, de ble raskere kjent og fikk tettere forhold til barna.
- Barna ble roligere og mer åpne for samspill med tolk.
- Barna fikk tolk i oppstartsamtalen, samlingsstunder og under måltidene.
- Et samarbeid mellom Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH), Trondheim kommune, Tolk Midt-Norge, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS Midt) og 3 barnehager i Trondheim.
- Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.
- Morsmålsassistent eller tospråklig assistent kan et annet språk i tillegg til norsk. De er fast eller midlertidig ansatt i barnehagen på linje med andre assistenter.
- Tolk: skal kun tolke og ikke gjøre andre oppgaver.
Kilde: Kommunikasjon med barn via tolk – et flerfaglig samarbeidsprosjekt, Fagrapport (2016)
Det er 2189 nye flyktningbarn i Norge i dag. I barnehagen jobber ansatte med å trygge barnas foreldre på at det er trygt for dem å sove ute og at fremmede voksne er snille.
Bedre kontakt med barna
– Tolk har ingen aldersgrense, også 1- og 2-åringer trenger det, sier Marit Kanstad, som har undervist i migrasjonspedagogikk i mange år. Hun påpeker at kommunikasjon via tolk kan hjelpe barnet til å forstå og uttrykke seg presist på sitt førstespråk når det starter i barnehagen. Barnehagelærerne i studien opplevde at det var nyttig med kommunikasjon med barn via tolk, de fikk bedre kontakt med barna og synes de ble raskere og bedre kjent. Studien har gått over seks år og omfatter tre barnehager i Trondheim.
– Noen av dem synes det tok mye tid, var krevende og fant ut at de måtte være mye sammen med barnet for å få det til å fungere, forteller Jorunn Gran. Hun sier bruk av tolk krever planlegging, omtanke og kompetanse om egen rolle og tolkens rolle.
– Det er generelt underforbruk av tolk i barnehagen, mener Kanstad. Det er fokus på å bruke tolk for foreldre, men omtrent ikke for barn. I 2016 var det 46.000 minoritetsspråklige barn i barnehage, en økning på 7 prosent fra året før, ifølge tall fra SSB.
– Gjennom studien har vi sett at det skal lite til for å snu en utvikling for barnet som kunne blitt svært uheldig, forteller Kanstad.
Fra gråt til lekekamerat
I undersøkelsen Kanstad gjorde i Trondheim-barnehagene møtte hun Yadir (3) som ofte gråt i starten. Gjennom tolken fikk han fortalt at han savnet moren sin og at han ikke ville spise maten. Tolken var i barnehagen tre timer hver dag i to uker.
– Gjennom tolkningen fikk gutten vist sin kompetanse og ble en attraktiv lekekamerat for andre barn, forteller Kanstad. Barnehager med minoritetsspråklige barn har rett til å søke om morsmålsassistent. Mens en tolk er i barnehagen noen timer om dagen, er en morsmålsassistent fast ansatt i barnehagen, eller har et engasjement.
