Barnehageansatte trenger ikke gå veier om bilder av vann, jakker og neser i språkarbeidet når barna har alle tingene rundt seg, mener tidligere førstelektor Anne Høigård. Illustrasjon: Fotolia.com
«Barn lærer mer om vann ved å leke med vann, enn å se på en tegning av vann»
Det sier tidligere førstelektor Anne Høigård som mener barnehagene bør bruke lek, musiske aktiviteter og gode samtaler i språkarbeidet i stedet for innkjøpte språkpakker.
Mange barnehager har kjøpt inn læremidler for å drive språktrening. Språkarbeidet har endret seg fra å være styrt av pedagoger til å bli styrt av læremidler, sier tidligere førstelektor i norsk Anne Høigård ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun er pensjonist og holder kurs om barnespråk for barnehageansatte og deltok på konferansen Det magiske språket i regi av Nasjonalt barnehageforum.
- Musiske aktiviteter: bruk rim, regler, ellinger og dikt daglig
- Gode samtaler: Snakk om det som fanger barnets oppmerksomhet i hverdagen. Barnet kommuniserer lenge før det har verbalspråk.
- Samtaler rundt bøker: Les bøker sammen med barna og snakk om det dere ser og leser.
- Allsidig lek: Glem ordet språktrening, barn lærer ord gjennom leken, som å lage sjokoladekake av vann og søle.
Kilde: Tidligere førstelektor i norsk Anne Høigård ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS)
Ikke nok med 20 minutter
Forskning viser, ifølge Høigård, at det er en sammenheng mellom hvor mange ord et barn kan før skolestart og hvordan det klarer seg på skolen; de som kan flest ord klarer seg best. Hun mener språkarbeid ikke handler om å drille barna i språklige enkeltferdigheter, men å utvikle bredden i språket.
– Det holder ikke å tenke at en språkøkt på 20–30 minutter om dagen er nok; alt annet i barnehagen er også språkarbeid, sier hun. Førstelektoren mener spesiallagde bøker, bilder og spill der det primære er instrumentell læring er mer opptatt av at barna skal finne riktige svar, enn å bli fascinert av en fortelling.
Rim, regler og gode samtaler
– Jeg forstår ikke at stygge tegninger av ting som barn har rundt seg skal være læringsfremmende. Barn lærer mer om vann ved å leke med vann, enn å se på en tegning av vann i en bok. Vi trenger ikke gå veier om bilder av jakker, neser og lue når barna har det rundt seg, sier Høigård. Hun mener musiske aktiviteter som rim, regler, ellinger og dikt daglig er bedre for å utvikle barnas språk. Gode samtaler om det som fanger barnets oppmerksomhet i hverdagen er en annen. Å lese og snakke om bøker, eller lage rollelek ut fra en bok mener hun også er godt språkarbeid. Og ikke minst lek. Der får hun støtte av professor Anne Greve ved Oslo Met Storbyuniversitetet som mener at det er gjennom leken barna lærer språk.
– Jeg er bekymret for språkgruppene. Hvorfor ikke kutte dem ut og la barna leke i stedet? spør Greve.
Leken et magisk språk
– Leken er et magisk språk. I leken er alt mulig. Du taper ikke ansikt i lek, fordi du alltid kan snu retning. Når barn forstår at noe er på liksom da kan alt skje, sier Anne Greve. Hun sier barn i leken kan tørre ting de ellers ikke tør, som å klatre som en panter på toppen av et klatrestativ. Professoren er imot språkprogrammer og språkgrupper, som hun mener er rigide.
– Verktøy med riktige og gale svar kan bidra til å rive ned barnas selvtillit, mener Greve.
Styrer Marit Sivertsen i Madamløkken barnehage i Oslo sier på samme konferanse at de har gode erfaringer med språkgrupper.
– Barna prater masse, og det er viktig med lyttende voksne som er godt forberedt og tar med barnas innspill underveis, sier styreren.
