Gjennom russisk folkedans utvikler barna Ingrid H. Flemsæther, Alea Krasniqi, Lilli P.G. Seyedi og Mikkel B. Kalleberg i Takt og Tone barnehage i Lørenskog seg både fysisk og psykisk. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Barna blir gode konfliktløsere gjennom dansen
Med dans og teater, musikk og instrumenter i barnehagen blir barna gode til å samarbeide og å løse konflikter.
Takt og Tone barnehager i Lørenskog er de eneste barnehagene i Akershus med fordypning i estetiske fag.
– Jeg oppdaget at det var svært lite dans, musikk og drama i vanlige barnehager, forteller Unni Andersen (54) om hvorfor hun startet opp musikkbarnehage i Lørenskog. Hun var vært danselærer i 30 år og er også utdannet barnehagelærer.
Har egen skuespiller
Unni fant lokaler, ansatte barnehagelærere, og startet en barnehage med plass til 12 barn. Hun eier Takt og Tone, som i dag er to barnehager, Eventyrskogen og Drømmehagen. I tillegg til barnehagelærere, har Unni ansatt personer med fordypning i dans og drama, pluss en vaskeekte skuespiller, utdannet i England. Skuespiller Hilde Vernli Hansen (43) samler sju av fire- og femåringene til sangstund. Hilde synger i kor, og har tatt kurs i «Musikk fra livets begynnelse». Hun har jobbet i barnehagen i 11 år, og lengter ikke tilbake til et voksent publikum.
– Her får jeg brukt hele meg, og vi har skuespill både for og med barna, forteller Hilde.
– Målet mitt er å vekke noe i barna, som gjør at de koser seg. Bonusen er at alle fagområder også dekkes.
Løser lettere konflikter
Unni forteller at musikk, dans og drama er kreative, morsomme og lystbetonte arbeidsmetoder som innbyr til kreative prosesser. Hun forteller at sansene blir forsterket i kreativitet og mentale prosesser, slik at opplevelsene blir enda sterkere.
– Barna blir mer kreativ til å løse problemer og konflikter og lærer nye måter å tenke på, sier Unni. Barna lærer å lytte til beskjedene som gis og vente på tur, når for eksempel instrumenter deles ut. De blir kreative og gode på samspill, ifølge Unni.
Russisk folkedans
De sju barna sitter helt stille på gulvet, mens Hilde lar tonene av Vivaldis «Høst» fylle rommet.
Når hun etterpå spør hvordan høsten høres ut, har barna klare svar.
– Bladene faller ned, og det blåser, sier Nikolai.
Nå får barna instrumenter og de spiller og synger selv. De blir et ekte vindorkester, som ender i et crescendo av bråkete høstvind.
– Sånn høres høsten ut, sier Jonas, som slår ett og to på triangelet mens Hilde fremfører en regle.
Det er en imponerende ro og samspill i gruppen. Nå skal de opp og bevege seg til musikken av en russisk folkedans.
– Dette er gøy, ler flere av barna når musikken stopper, og de voksne har blitt svette i pannen.
Rytmeegg og gullskatt
På en annen avdeling står danselærer Nanette Andersen Sørenbye (25) klar med åtte ivrige treåringer, sammen med fagarbeider Christina Hansen (27). Det er like stor glede og konsentrasjon blant disse barna. De lærer å vente på tur, mens Nanette deler ut rytmeegg. De beveger seg til musikken, og danser som små sommerfugler med fargede skjerf.
– Vi har samme farge, sier Ingrid, og så snakker de om ulike farger og nyanser.
Ekstra stas er det når Kaptein Sabeltannsangen spilles. Barna følger ivrig med på bevegelsene, og jammen finner de gullskatten i det sangen er slutt.
Samlingen avsluttes med at alle barna ligger rolig på gulvet og slapper av noen minutter.
Så er det lunsjtid, og den fornøyde gjengen løper ned igjen.
Bra for utviklingen
– Jeg begynte med ti minutter, og har gradvis økt lengden på samlingen, forklarer Nanette.
– Med dans kommer også berøring og sosialisering naturlig inn, som å holde hender, eller å være nær hverandre, sier danselæreren. Etter kort tid tør også de mest sjenerte opp. Er det mye uro en dag, tar hun hensyn til det, og gjør samlingen kortere.
– Ved å kombinere dans, musikk og drama med meningsfull lek, kan man legge grunnlaget for en sunn motorisk, kognitiv og emosjonell utvikling, mener styrer og danselærer Unni.
– Når barna har det gøy, er det utrolig hvor mye de lærer, og vi kan implementere fag som matte, fysikk, filosofi, språk og gym i hverdagen, sier hun. Som da de gjorde et rom om til en jungel. Hva finnes i universitet? filosoferte de sammen med barna. Hva må vi ha med på reisen? Hvor er vi? Hvor mange dyr er det i jungelen? Og så danset de seg inn i jungelen ved å bøye og tøye for å komme under grener og hindringer.