Barnehageansattes leseglede smitter på barna

Barn skal leses for før de har et godt språk, nettopp fordi de skal få et godt språk (Hoel, Oxborough og Wagner 2011, s. 96). Jeg har stor tro på å bruke bøker for å legge til rette for språklig bevissthet og mulighet til god språkutvikling for barnehagebarn. Derfor leser vi daglig i Berg barnehage.

Personalets ansvar

For å lykkes i å formidle bøker for og med barn, er det avgjørende at personalet selv liker bøker, fordi de er rollemodeller for å skape interesse og å motivere barna inn i leseaktiviteter. Å bruke bøker man selv liker og er glad i, er en forutsetning for å kunne gjøre formidlingen god. I Berg barnehage har vi har gjennom de tre siste årene jobbet med utviklingsarbeid for å skape bokglede blant personalet.

Hver og en av oss har jobbet på et individuelt plan for å finne barnelitteratur som appellerer til oss. I team har vi reflektert rundt formidling, og hvordan vi skal nå barna i høytlesning. Vi har også jobbet for å skape gode leseaktiviteter. Denne måten å jobbe på har skapt et enormt engasjement i personalgruppa, og engasjement smitter – også på tvers av avdelingene.

Førlek

Presentasjonen av boka vil ha stor betydning for barnas holdning og interesse for boka, og hvilken forståelse de vil få av innholdet, hevder Kibsgaard (2012, s. 189). Å bygge førforståelse handler om hvordan det skapes forventninger til boka og hvordan boka blir presentert før selve lesinga begynner. Jeg ser viktigheten av å være sensitiv, tolke barnas signaler og lære dem å kjenne for å kunne skape gode rom for forventningsoppbygging og førlek (Alfheim og Fodstad 2014, s. 32).

Barn fenges av ulike bøker, barn liker å bli lest for på ulike måter og ved ulike arenaer, og det er ikke sikkert alle barn er kjent med å lese bøker. Barnas interesse for boka vil kunne sees igjen i deres kroppslige innstillinger, spørsmål og reaksjoner. Det er viktig at personalet tar hensyn til mangfoldet.

Like hyggelig som å sitte i armkroken å lese en bok, kan det være å krype under en busk på tur for å lese der. Noen liker å se på bilder, mens andre liker å skape egne indre fantasier, og her blir personalets rolle avgjørende. Vårt ansvar er å gi barna gode forutsetninger for å skape egne bilder gjennom å være engasjerte formidlere; skape stemning og dramatikk ved hjelp av stemme og toneleie, og skape liv i historiene vi forteller.

Vår måte å lese på er avgjørende for hvilke bilder barna skaper i sin egen fantasi (Kibsgaard 2012, s. 188-190), og med dette må vi ta rollen vår på alvor.

Samtaler ved høytlesning

Underveis i lesinga blir bruk av lesestopp viktige virkemidler for å gi barna rom for innspill og deltakelse. De yngste barna viser ofte stor entusiasme for å delta underveis, og vi legger til rette for initiativ til lesestopp fra barna, så vel som voksen-initierte spørsmål og kommentarer. Små barn er nysgjerrige og handler spontant, og ved hjelp av en engasjert formidler kan det oppstå mange spennende samtaler, også blant de aller yngste:

I lesekroken sitter assistenten sammen med Nikolai (1), og leser i en bok som handler om ei kråke som har mista hatten sin. Hatten ble tatt av vinden og sitter fast i et tre. I en tidligere leseaktivitet har personalet klippet ut en hatt av papp som de har hengt opp i en stolpe som står midt i avdelinga. Assistenten leser, og kommer til den siden hvor hatten blir tatt av vinden. «Sviiiisjjj» sier hun og Nikolai reiser seg opp. Han løper bort til treet. «Der! Der!» roper han og peker opp mot hatten. «Ja, DER er hatten til Kråkefar!» bekrefter assistenten. Nikolai ler, peker og klapper seg på hodet mens han sier: «Der!». Assistenten smiler og sier; «Du visste at hatten hang høyt oppe i treet! Du fant den du, Nikolai!»

Lesestopp initiert av barna krever at personalet lytter, bekrefter og viser interesse. På den måten kan det enkelte barn bli sett og hørt, og vi kan gi gode muligheter for å øve på språk og kommunikasjon i deltakelse med andre.

Barnas egne tekster

Barns tekster sees på som multimodale og kan skje her, eller være styrt og planlagte av personalet. Uansett er dette viktige aktiviteter som leder barna mot deres vei til literacy (Semundseth og Hopperstad 2013, s. 9). Å skape bildebok sammen med barna i barnehagen er mye mer enn å skrive tekst på papir. Teksthendelser kan sees på som etterlek, hvor tekst er i sentrum og hvor barna selv står for produksjonen uavhengig av hvilke uttrykksmåter som er i bruk.

Kress i Semundseth og Hopperstad (2013, s. 30) definerer tekst som kommunikasjon, og da blir personalet i barnehagen viktige støttespillere i form av å være engasjerte og lyttende til barna.

Barna på vår småbarnsavdeling er godt kjent med rim og regler, fordi personalet formidler dette daglig. Thomas (2 år) er spesielt opptatt av å leke med språket. Selv i frilek skaper han tekst ved hjelp av den poetiske språkfunksjonen: «Svarte katta i natta – svarte katta i natta – svarte katta i natta».

Leker med språket

Alfheim og Fodstad i Skal vi leke en bok? (2014, s. 136) viser hvordan barnehagen kan jobbe med å lage barnedikt sammen med de yngste barna:

Inne på arbeidsrommet sitter jeg sammen med Maria (2 år). Jeg har med meg to fargede ark, en tusj, saks, lim og bilder av ei kråke, en katt og ei mus. Jeg forteller at vi to skal lage et dikt om ett av disse dyrene, og at Maria skal få velge hvilket dyr diktet skal handle om. Maria plukker opp bildet av katta, og sier: «Æ velge kattepusen»

Jeg bekrefter henne og sier: «Du velger kattepusen». Ja, det e et fint dyr å lage dikt om!» Jeg spør henne om hun vet hva et dikt er, men det vet hun ikke. Jeg legger hendene krummet mot hverandre og begynner: «Lille pinnsvin rund og god, ligger i sitt lune bo. Om han noe ser, om han noe hører, piggene ut han kjører!» Maria ler og har for lengst hengt seg på bevegelsene som jeg gjør når jeg formidler diktet. «Det her va et dikt om pinnsvinet,» sier jeg. «No kattepusen», sier Maria og jeg bekrefter at Maria og jeg nå skal lage et dikt om kattepusen. Jeg ber Maria om å velge seg et farga ark som vi skal skrive diktet på. Hun får holde bildet av katta mens jeg skriver. «Først må vi skrive katta øverst på arket,» sier jeg og fortsetter: «Så alle som skal lese diktet vet hvem diktet handler om!» Jeg tar fram tusjen og Maria følger ivrig med.

«K-A-T-T-A» staver jeg. «Katta», gjentar Maria. Jeg spør henne så om hvordan katta ser ut, hva den liker å spise og hvor den sover. Maria deltar ivrig i samtalen, og hun forteller med stor entusiasme: Katta er svart, den har «foter», og sover i senga sammen med storebroren sin. Sammen skriver vi ned alt på arket. Når er diktet klart, får Maria lime på bildet av katta på arket. Jeg presenterer diktet for henne ved å holde det opp og lese det høyt for henne:

KATTA

Svart og foter

Spiser kattepusmat

Sover oppi senga

Sammen med storebroren sin

KATTA

Barna i sentrum

Å skape bildebok er en annen måter å jobbe med tekst og bilder sammen med barnehagebarn. På samme måte som med dikt krever arbeid med bildebok at personalet legger føringer med hensyn til barnas interesser og forutsetninger. Det må settes av godt med tid, arbeidet må ha høy prioritet, og det krever et personale som er kompetent på barns tidlige tekstproduksjon og skriving (Semundseth og Hopperstad s. 71–72).

Å skape bildebok sammen med barn gir unike muligheter til å la barn stå i sentrum for egne fortellinger. Barn er ofte frydefulle over å få fortelle, og ved å møte et personale som er lydhøre og som kan hjelpe dem i å bringe fortellingen videre, kan de mest fantasifulle og fantastiske historiene oppstå. Det krever imidlertid et personale som ser viktigheten av, og verdien i å la barns egne tekster skinne.

LITTERATUR

Alfheim, I. & Fodstad, C.D. (2014). Skal vi leke en bok? Oslo: Universitetsforlaget.

Gjems, L. (2016). Barnehagens arbeid med tidlig litterasitet. På barns vilkår. Bergen: Fagbokforlaget.

Hoel, T., Ofstad Oxborough, G.H. & Wagner Å.K.H. (2011). Lesefrø Språkstimulering gjennom leseaktiviteter I barnehagen. Cappelen Damm A.S.

Høigård, A. (2015). Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.

Kibsgaard, S. (2012). Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Semundseth, M. & Hopperstad, M.H., (2013). Barn lager tekster Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Svensson, A. K. (2009). Språkglädje. Språklekar i förskola och skolen. Lund: Studentlitteratur AB.

• Therese Paulsen, pedagogisk leder Berg barnehage, Trondheim