Barnehagelærernes viktigste jobb er å forstå barna innenfra
For virkelig å forstå barnas behov må vi ha evnen til å forstå at vi ikke forstår. Vi må se om igjen, før vi handler.
Det er høst og et nytt barnehageår er godt i gang. Nye barn har begynt i barnehagen, andre barn har byttet avdeling, og nye ansatte og nye foreldre er tatt imot i barnehagen. Det er travelt, og mye som skjer. Klarer vi barnehagelærere å møte alle nye og gamle på en god og inkluderende måte? Eller er vi for opptatt av hvordan vi pleier å gjøre det og av organiseringen, slik at «hverdagen går rundt»?
Påvirker barnas fremtid
Vi vet at tilknytning er viktig for barn. «Mamma og pappa» svarer barn hvis vi spør hvem som er viktigst i verden, og det er nettopp foreldrene som danner den viktigste rammen for barns utvikling. Vi barnehagelærere er den betydningsfulle andre. Vi vet at det vi som barnehagelærere legger inn i relasjonen er avgjørende for det som kommer til uttrykk hos barna. Voksen-barn relasjonen har ikke bare betydning for barns utvikling her og nå i barnehagen, men også lenge etter at de har sluttet i barnehagen. Det er fordi barns erfaringer tidlig i livet påvirker dem i høy grad også i fremtiden.
Relasjoner viktigst
Forskningen er klar: de voksnes kompetanse og relasjon til barna er den avgjørende faktoren for kvalitet i barnehagen. Det er mye annet som også er viktig, men ingenting er så viktig som de voksnes evne til å inngå i positive, sensitive samspill med barna, evnen til å forstå barna innenfra og ha godhet for deres behov.
Det er ikke mulig å forstå et annet menneske fullt ut og kanskje er det som Søren Kierkegaard formulerer det: Det første du må forstå er at du ikke forstår. Men vi kan forsøke å ta den andres perspektiv. Da må vi se for å se, og høre for å høre. Å respektere betyr å se om igjen. I travle tider er vi kanskje for raskt ute til å tro at vi forstår. I sted for å ta en ekstra runde for å sikre at vi har riktig forståelse,
så handler vi.
Tørre å være kritisk
Det er vi som har ansvar for å utvikle positive relasjoner til alle barn og foreldre/foresatte. Det krever en reflekterende kultur og tid. Det er et lederansvar. I dette ligger også at vi må være modige barnehagelærere, som stiller kritiske spørsmål og kommer med forslag til løsninger, og kloke ledere som forklarer mindre og lytter mer til profesjonen. Denne høsten innføres ny barnehagelærernorm og ny bemanningsnorm. Vi har arbeidstidsavtaler som ikke er så gode som vi ønsker, men de er fleksible. Jeg vil oppfordre oss barnehagelærere og ledere til å samarbeide om gode lokale ordninger til det beste for alle barn.
