Blikk for barn: Store forskjeller i kvaliteten på barnehagebarnas måltider

Samspill under måltidet i barnehagen er ikke så bra som det burde være, ifølge ny forskning fra Blikk for barn, som er et forskningsprosjekt om kvaliteten for barn under 3 år i barnehagen.

– Barnehagene som skårer høyt har mye lyd under måltidet, og det er livlig rundt bordet. Det er samtaler og latter til dels høylytt, der både voksne og barn deltar. I barnehagene som skårer lavt er det relativt stille, kun få og korte samtaler mellom barn og voksne, og de voksne virker litt fraværende og hjelper hovedsakelig til med et praktiske, forteller førstelektor Ellen Os ved Institutt for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun er en av forskerne i Blikk for barn og la frem resultatene på sluttkonferansen for forskningsprosjektet denne uka.

Få regler og felles samtaler

Måltidene med god kvalitet bærer preg av engasjerte aktive voksne som snakker med barna. Barnas engasjement er både knyttet til mat og samtaler. Selv om det er mye lyd og til dels høylytte samtaler ved matbordet er det lite lek og tøys. Det er få regler og de ansatte er opptatt av felles samtaler, ifølge studien blant 12 ansatte i 12 ulike grupper i barnehagen. Det er en kvalitativ analyse av videoobservasjoner. Ansatte som skårer høyt er engasjerte, snakker høyt og tydelig og tar ledelsen. De tar initiativ til samtaler og følger opp initiativ fra barna, gjentar, stiller spørsmål og utfyller barnas kommunikasjon. De ansatte er også sensitive overfor signaler fra barna.

– Ansattes om skårer lavt under måltider har større fokus på regler, som å sitte pent, spise opp maten og skorpa, og det er få samtaler med barna, forteller Os.

Skårer middels

– Samlet sett skårer de fleste barnehagene 3.6, altså middels på CIP-skalaen der 7 er høyest, sier Ellen Os. CIP er et verktøy for å kartlegge personalets kvalitet i interaksjon med grupper av barn. Barnehagene skårer også lavt på sensitivitet.

– En årsak kan være at verktøyet vi bruker måler grupper og at alle barna skal bli ivaretatt, mens ansatte er mest opptatt av en til en-kommunikasjon. Gruppesensitivitet er det som gjør barna trygge i barnehagen, påpeker forskeren. Hun mener samspillet under måltidene i barnehagen bør bli bedre.

– Vi snakker jo hele tiden med hunden når vi går tur. Hvorfor skal vi ikke snakke med barna? spør hun.

– På tide å ta grep

Tidligere studier i Blikk for barn viser at barnehagetilbudet til barn under 3 år er dårligere enn forventet. Barnehagene er for dårlige på relasjoner, hygiene og sikkerhet. De minste har også for lite leker.

– Nå må vi se på innholdet i barnehagen. Vi må ha noe å være sammen om. Vi prøver gjennom studien å vise at de som jobber i barnehagen ikke får nok tid med barna. Det trengs flere hender, så det er bare å sette ideen om flere barnehagelærere i barnehagen ut i livet. Vi har nok barnehagelærere å ta av, så det går ikke ann å skylde på det. Det er på tide å ta grep, sier Leif Hernes. Han er professor ved HiOA og prosjektleder for Blikk for Barn.