Denne barnehagen overvåker barn og ansatte med 16 kamera

I barnehagen City of Angels i Libanons hovedstad Beirut tikker det inn en sms på mobilen til Susan Sawan, barnehagens leder. Den er fra Jawads mamma.

– Hei, jeg vil bare høre om det går bedre med Jawad? skriver hun. Sønnen var veldig lei seg da hun leverte ham for noen timer siden, forklarer Susan Sawan og forsvinner ut av kontoret for å se etter gutten. Kort tid etter er hun tilbake i stolen foran meg og sender en sms til mammaen hans med to bilder av en storfornøyd og smilende baby.

– Bilder er mer overbevisende enn ord. Derfor svarer jeg alltid med bilder, slik at foreldrene med egne øyne kan se at barna deres har det bra, sier Susan.

Kyss mamma på kamera tre

Bildemeldingen er ikke de eneste visuelle forsikringene barnehagen har. Kontoret vi sitter på ligner mest på en overvåkingssentral, der 16 overvåkingskameraer gir Susan et raskt overblikk over hva som foregår på de ulike avdelingene. På kamera 12 blir det dekket til frokost, mens vi på kamera sju kan se pedagogen Zahraa Bajouk svinge malerpenselen sammen med noen barn. Foreldrene får noen ganger se på overvåkingskameraene hvordan barn har det, etter at de har levert dem. Ofte får de et virituelt kyss med på veien, slik at de kan dra på jobb uten bekymringer. Foreldrene tar også en titt på kameraene i ny og ne før de henter, for å unngå å avbryte leken.

Føler seg ikke spionert på

– Hvis vi eller foreldrene oppdager at barna har fått en rift, eller et blåmerke som vi ikke vet hvor kommer fra, kan vi gå tilbake i opptakene og finne årsaken: Falt barnet, eller ble det dyttet av et annet barn? Var pedagogen til stede og kunne ha forhindret det? Susan tilføyer at opptakene også kan brukes som dokumentasjon for å utelukke at skaden har skjedd i barnehagen. På spørsmålet om hvordan hun opplever overvåkingen svarer pedagog Zahraa at hun ikke føler hun blir spionert på.

– Faktisk gjør overvåkingen meg tryggere, fordi jeg vet at jeg gjør det jeg kan for å forsikre meg om at barna har det bra, og dermed har dokumentasjon på det.

Polstret med skumgummi

Også når det kommer til barnehagens innredning er sikkerheten i fokus. Alle vegger og skarpe hjørner er polstret med matter i fargerik skumgummi, slik at barna kan tumle fritt rundt uten å slå seg. Barnehagen jobber også masse for å hindre smitte mellom barna. Barna har hver sin desinfeksjonsspray som de bruker etter hvert dobesøk, og barna har også sin egen, dyne, pute og pleieprodukter. Viser et barn tegn på sykdom blir det straks isolert fra de andre barna i et rom med overvåkingskamera, slik at lederen kan følge med på hvordan barnet har det frem til det blir hentet av foreldrene.

Overtar morsrollen

Barna i City of Angels blir kost med, passet på, stelt og får omsorg. I den libanesiske oppdragelsen finnes ikke ordet overbeskyttelse, og betegnelsen curlingforeldre blir oppfattet som noe positivt. Selv om det blir stadig mer vanlig å ha barn i barnehage i Libanon fordi kvinner, særlig i de største byene, arbeider utenfor hjemmet, er den gjengse, kulturelle normen fremdeles å ha barna hjemme. Derfor mener Zahraa at en av hennes viktigste oppgaver er å erstatte moren mens barnet er i barnehagen, og sørge for at barna føler seg trygge og får tilfredsstilt behovet for mat, søvn og omsorg.

– Min primæroppgave er å overta morsrollen, og gi morsomsorg. Det er en følelsesmessig utfordring for mange libanesiske mødre å slippe barna og overlate dem til oss. Da hjelper det dem å vite at vi gjennom overvåkingen har et konstant øye på barna deres, forteller Zahraa.