Det er for mange regler i barnehagen

Mange barnehager styres av regler som er der mest av gammel vane, og der ingen lenger husker hvorfor regelen ble innført. Ofte bygger reglene på gammeldags og autoritær pedagogikk som barnehagen burde kvitte seg med, sier førstelektor Lisbeth Ljosdal Skreland ved Universitetet i Agder. Hun har skrevet doktorgrad om regler og sedvaner i barnehagen og har intervjuet 13 barnehagelærere og 30 barn fra 3–5 år. Alle barnehagene hun undersøkte brukte timeout og flytting av urolige barn.
Det overrasker forskeren.

Savner diskusjon

– Ungene jeg intervjuet liker ikke timeout og flytting og mener det er urettferdig. Timeout kom med nanny-programmene på tv. Der ble timeout kalt en god teknikk for å oppdra barn, sier Skreland. Hun savner en diskusjon om hva som gjør en «teknikk» god.

– Vi må være på vakt mot tv-programmer som legitimerer ensidige praksiser, sier Skreland. Hun sier det ikke er noen grunn til å tro at barn blir mindre urolige av straff. Skrelands erfaring er at barna etterlyser større direkte innflytelse over reglene i barnehagen.

Barns medvirkning

– Vi må ta barns rett til medvirkning på alvor. Jeg etterlyser også en strategi barna kan få bruke når de synes regler hindrer dem for mye uten noen god grunn, sier hun. Forskeren understreker likevel at det er viktig med sanksjoner for regelbrudd, som ros for riktig oppførsel og at de blir snakket til når de gjør noe galt. I studien delte hun reglene inn i tre: sikkerhetsregler, inne- og uteregler og regler for samhandling. Hun mener vi trenger noen regler, som sikkerhetsregler og regler for samhandling, som at du ikke skal slå.

– Samhandlingsregler som at alle skal med i leken er en god menneskerett, men reglene kan diskuteres. For det er også en menneskerett å få leke i fred og med den du vil, påpeker forskeren. Studien viser at barna lagde færre regler i sin egen lek, men straks de voksne ble involvert slo regelverket inn, som under måltider og samlings-
stunder.

– Mange av reglene i barnehagen er til for å lette hverdagen til de voksne. Jeg vil heie på de barnehagelærerne som i kraft av sin egen kompetanse og kunnskap yter motstand mot unødvendige regler, sier Skreland.

Letter egen hverdag

– Det er en viktig debatt Lisbeth Ljosdal Skreland tar initiativet til, sier barnehagelærer og fagbokforfatter Kathrine Mathilde Fagereng i Hogsnes barnehage i Vestfold.

Fagereng er enig i at man som pedagog i barnehagen bør stoppe opp og tenke gjennom hvorfor regel finnes, og hvem de er til for, og hvilket lærings-
utbytte en regel skal gi barna.

– De ansatte innfører regler for å gjøre sin egen hverdag lettere. Samtidig bryter vi våre egne regler, uten å tenke over hvordan dette påvirker barna, sier Fagereng.