– Det er synd at barnehager erstatter levende teater med filmer og iPad

I dette innlegget ønsker jeg å skape debatt om barnehagenes tverrfaglige tilnærming i arbeid med kunstfagene i barnehagen. Jeg mener at tverrfaglighet i barnehagen i større grad burde handle om evne og vilje til tverrfaglig samarbeid.

Kunstfaglig optimisme

I de siste årene har jeg erfart det jeg tenker er en kunstfaglig optimisme i barnehagen. Slik jeg ser det handler denne optimismen om en tiltro til at personalet kan formidle kunst til barn, bare de opparbeider seg en kunstfaglig kompetanse. Bakke, Jensen og Berggraf Sæbø (2011) er optimistiske på vegne av kunstformidlingen i barnehagene. De oppfordrer og inspirerer barnehagene til å arbeide med tverrfaglig prosjektarbeid. Jeg gjorde meg verdifulle erfaringer med prosjektarbeid for de yngste barna i barnehagen, hvor tverrfaglighet ble en viktig motivasjon. Vi laget blant annet sanseløyper eller opplevelsesrom for de yngste barna hvor personalets improviserende kompetanse ble avgjørende.

Fravær av kreativitet og skaperglede

Min erfaring var ikke bare positive. Jeg opplevde at mange av de prosjektene jeg deltok i sammen  med personalet og barna fort bar preg av manglende driv og energi.  Jeg ble frustrert og lurte på hvorfor prosjektarbeidet med barna gikk i oppløsning på denne måten.  Dette ble et viktig forskerspørsmål for meg i mitt arbeid med masteroppgaven i barnehagepedagogikk. Her undersøker jeg hvordan jeg kan re-arrangere improvisasjon som fenomen i barnehagens prosjektarbeid. Jeg skriver blant annet: « Problemet er hvordan fagfeltet skriver fram barn og personalet i barnehagen som potensielt kreative, skapende og improviserende subjekter, og hvordan fraværet av kreativitet, skaperglede og improvisasjon knyttes til subjektets mangler og feil» (Svensen, 2015, s. 8).   Som pedagog er det selvfølgelig ikke lett å skrive om dette, fordi det er et tabubelagt tema. 

Forskningsperspektiver

Det jeg omtaler som en tabubelagt frustrasjon, knyttet jeg til et behov for teorier som kunne inspirere meg til å tenke improvisasjon, eller mangelen på improvisasjon i barnehagens prosjektarbeid på nye måter. Jeg valgte derfor å la meg inspirer av postkvalitative forskningsperspektiver. Disse forskningsperspektivene inspirerte meg til å flytte fokuset fra subjekter og interaksjoner mellom subjekter, til materialitet og interaksjoner mellom barnehagens tid, rom og materialitet (menneskelige og ikke menneskelige kropper) (Svensen, 2015, s.86). Ved å gjøre en slik teoretisk forflytning ble min tabubelagte frustrasjon nyttig, og jeg oppdaget hvor lite oppmerksomme vi er på samspillet mellom barnehagens tid, rom og materialitet. Det vil blant annet si tidspress, vikarbruk, trange eller uegnede lokaler eller mangel på leker og materiale.

Kan ikke trylle

Av alle oppgaver et barnehagepersonale har i løpet av dagen tenker jeg det er urealistisk å tro at de kan trylle fram gode kunstopplevelser, eller prosjekter for og med barna.  Min erfaring er at tidspress og harde prioriteringer gjør at arbeidet med kunst og kultur ofte nedprioriteres.  Bakke, Jensen, Berggraff Sæbø (2011) fremhever hvordan noen barnehager velger å satse på arbeid med kunstfag og å utvikle personalets kunstfaglige kompetanse. Mange barnehager vil si de har gode erfaringer med enten å få besøk av scenekunstnere som spiller teater i barnehagen, eller at de har oppsøkt teaterforestillinger som er produsert i nærmiljøet. Min erfaring er at dette hører til sjeldenheten. Jeg tenker at mange barnehager ikke prioriterer å arbeide med kunstfag, eller å videreutvikle personalets kunstfaglige kompetanse.  Den billige og mest tilgjengelige løsningen, som ofte erstatter «den levende kunsten» eller «de magiske prosjektene» er spill og filmer på I-Pad eller tv.

Tverrfaglighet til besvær  

I en hektisk hverdag med tøffe prioriteringer kan det bli fravær av kreativitet og skaperglede i barnehagen. Kunstfaget blir lett nedprioritert.  Jeg er kritisk til hvordan fagmiljøet og den enkelte barnehage forholder seg til tverrfaglighet. Det handler om hvordan det på ulike måter argumenteres for tverrfaglighet, men også hvordan det praktiseres. Kanskje tiden er moden for at barnehagene innser sine begrensninger, og inviterer til nyttige samarbeid utenfor barnehagen? Bransjer som allerede er tverrfaglige, vil kunne åpne for fruktbare samarbeid med barnehagene. Siden jeg er utdannet scenekunstner vet jeg at scenekunstnere har en tverrfaglig tilnærming, de er vant til å jobbe med prosjekter. Tverrfaglige samarbeid vil kunne overskride vår tradisjonelle forståelse av tverrfaglighet i barnehagen. Men er det rom for tverrfaglig samarbeid i barnehagen? 

Litteratur

Bakke., K., & Jenssen., C. (2011). Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforl.

Svensen, K. N. (2015). Re-arrangering av improvisasjon som fenomen i barnehagesn prosjektarbeid. Å bygge en undersøkelse med Karen Barads diffraksjonsinspirerte analyser. Master, Høgskolen i Oslo og Akershus. 

• Nora Kolle Svensen har tverrfaglig bakgrunn som førskolelærer, dramalærer og skuespiller ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Hun har blant annet arbeidet som dukkespiller ved Teater Reflektion (Århus). Hun har en master i barnehagepedagogikk, hvor hun skriver om re-arrangeringer av improvisasjon som fenomen i barnehagens prosjektarbeid.