Dette er fremtidens barnehageforskere

Ni stipendiater jobber i det som hittil har vært Norges største forskningsprosjekt innen barnehagefeltet i Norge; Gode barnehager for Norge (GoBaN). Åtte av dem er opprinnelig barnehagelærer.

–Vi har gått etter de beste vi kunne få, og har rekruttert mange fra barnehagesektoren. Det er viktig fordi de vet mye om hva de forsker på og hva som er problemer, sier Lars Gulbrandsen, som ledet GoBaN frem til han nylig gikk av med pensjon.

–Denne forskningen er viktig fordi den kan gi gode råd om hvordan man bør drive barnehager, og om det er måter å gjøre dette på som for eksempel gir barna bedre språkutvikling og bedre sosial utvikling, sier Gulbrandsen.

Tilgang til mye data

Stipendiatene sier til Første steg at det er et privilegium å være en del av et større forskningsprosjekt.

–Vi får tilgang på data som andre har samlet inn, og som vi ikke kunne klart alene. Det gir andre muligheter i forskningen, sier stipendiat Kristin Danielsen Wolf, som forsker på foreldresamarbeid. Stipendiat Joakim Evensen Hansen sier det er nyttig å kunne møtes jevnlig, presentere ideer for hverandre og få tilbakemeldinger. Han forsker på språkarbeid i barnehagen. Gjennom GoBaN samarbeider de også med forskere fra Nederland og England.

–Å få et internasjonalt perspektiv styrker barnehageforskningen. Jeg er interessert i å finne ut om det finnes en generell relasjonskvalitet og kan da sammenligne Norge med andre land, sier stipendiat Ingrid Midteide Løkken, som forsker på relasjoner og sosial kompetanse.

Ser andre områder

–Kritikken mot den kvantitative barnehageforskningen har vært at mye av den ikke drives av forskere med bakgrunn som barnehagelærere, men med GoBaN viser vi at det er mulig å få til, sier stipendiat Erik Eliassen som forsker på de yngste barnas kognitive og sosiale kompetanse i forhold til tidlig barnehagestart. Ingrid Midteide Løkken tror fordelen med at barnehagelærere forsker på barnehage er at de har førstehåndskjennskap om hvordan barnehagen påvirker barna.

–Vi bidrar kanskje med andre perspektiver på barns utvikling og på barnehagen med alt fra medvirkning til språkutvikling, sier Løkken. Joakim Evensen Hansen påpeker at det kan være en fordel med barnehagefaglig bakgrunn i møte med barn og ansatte i barnehagen, fordi de raskere får tillit.

–Det er en styrke at vi har forskere fra flere fagfelt i prosjektet, sier stipendiat Anne-Grethe Baustad, som forsker på samspill.

–Alle har med seg sitt eget blikk når de forsker, sier stipendiat Tone Rove Nilsen. Hun forsker på lekemateriell i barnehagen.

Erfaring fra praksisfeltet

Prosjektleder Elisabeth Bjørnestad i GoBaN sier alle stipendiatene viser at det er stor interesse for barnehageforskning, og at prosjektet på den måten får dekket mange perspektiver på kvalitet og praksis i barnehagen. Hun sier en av fordelene med at de fleste er barnehagelærere med lang arbeidserfaring fra praksisfeltet er at de har god innsikt og forståelse for det de studerer. Det kan igjen styrke deres tolkning av data.

–Å kjenne barnehagekulturen godt gjør det også lettere å se behovet i praksisfeltet, forskningen blir mer praksisnær og de ønsker å gi noe tilbake til praksisfeltet, sier Bjørnestad.