Mandag ettermiddag. Dion Sommer, best kjent som Danmarks «Grand old man» innen utviklingspsykologi har forlatt forskerkontoret på Aarhus Universitet og tatt turen til hjembyen sin, Silkeborg, 40 kilometer fra Aarhus – på det han overfor kollegaene kaller for sitt «ukentlige feltarbeid».
Denne artikkelen kan du også lese i Første steg nummer 3 2018
Dion Sommer (69)
- Jobb: Professor i utviklingspsykologi ved Aarhus Universitet.
- Bakgrunn: Født og oppvokst i Virklund ved Silkeborg, som ligger 40 km. fra Aarhus.
- Foreleser og foredragsholder ved en rekke nasjonale og internationale konferanser.
- Forfatter av over 150 publikasjoner utgitt på flere språk.
- Er en aktiv forskningsformidler og mediedebattant, ofte kjent som kritiker av PISA-testene og tidlig målstyrt skoleforberedelse i barnehagen.
- Har gitt ut flere bøker på norsk; blant annet Barndomspsykologi
- – små barn i en ny tid (2014), Læring, dannelse og utvikling
- – kvalifisering for fremtiden i barnehage og skole (2015), Lek fra fortid til fremtid – et nyt paradigme (2017) og Utvikling
- – fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskab (2018).
- Les mer om Sommers forskning: http://pure.au.dk/portal/da/sommer@psy.au.dk
- Bor: ved Aarhus
- Liker: Å spille og lytte til både rytmisk og klassisk musikk, å brygge øl og lage gourmetmat med familien. Liker å være i sin bolig syd for Roma; å fiske havørret og å nyte livet.
- Familie: Kone og to voksne barn.
- Aktuell: Med bøkene Utvikling fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap, som kom på norsk i vår og Fremtidsparat? Hinsides PISA – nordiske perspektiver på uddannelse som kommer ut i oktober.
– Så vet de hva jeg holder på med, sier han og smiler. Psykologiprofessoren er en populær foredragsholder blant barnehagefolk i Norge og kommer i år ut med nok en bok på norsk.
ET LIV AV TILFELDIGHETER
Det var forskningen som førte Dion Sommer vekk fra Silkeborg, først til Aarhus, seinere Italia og USA. Faktisk var det også forskningen, som 50 år seinere fikk ham tilbake til byen og øvingslokalet, der han hjemmevant viser rundt mellom instrumenter og bandmedlemmer. Barndomsvennen hadde lest i avisen at Dion Dommer var utnevnt til Ridder af Dannebrog for sin innsats i vitenskapen, og det
ga han ideen om å gjenoppta kontakten med Dion for å puste liv i deres gamle band.
– Det var uten tvil det beste med å få ridderkorset, understreker Sommer.
Bandets fire medlemmer har for lengst spilt rusten av seg og funnet tonen igjen. Også uten instrumenter spiller de fire barndomsvennene godt sammen, og det er lett å tenke seg at en gjenforening alltid har ligget i kortene. Dion Sommer understreker likevel at mesteparten av livet hans er et hav av tilfeldigheter.
– Som utviklingspsykolog har jeg lært at det er lett å se seg tilbake når man er kommet til et visst punkt i livet. Men fra du er i barndommen og ser fremover skjer det faktisk utrolig mange ting i livet, som gjør det usikkert hvor man ender opp til slutt. Slik har det også vært for meg, sier Dion Sommer.
MUSIKKEN ET FRISTED
Professoren vokste opp i en ikke-akademisk familie i en tid da de voksne ikke var spesielt interessert i oppdragelse.
– De levde sine liv, og vi levde våre, minnes professoren. Han fant seg aldri til rette på skolen. Øvingslokalet
ble hans fristed. Her var det høyt under taket, plass til rare ideer og boblende skapertrang. Et tankesett han har tatt med seg videre i livet og som har lagt rammene for hva han har lyst til å gjøre.
– Som barn har du et umiddelbart og nysgjerrig syn på livet. Dersom nysgjerrigheten ikke blir drept i skolen skjer det noe fantastisk når du begynner å forske, sier Sommer. Det fikk han selv erfare da han, etter lærerutdannelsen i 1973, flyttet til Aarhus for å lese psykologi – samtidig som han tjente penger til livets opphold som musiker. Da jeg først kom inn, var jeg fullstendig solgt, forteller psykologiprofessoren.
TOK ET OPPGJØR MED FAGET
Det skulle ikke gå mange år, før den unge forskeren tok et oppgjør med det han hadde slukt rått på universitetet.
– Virkeligheten der ute, som vi samlet inn i et nordisk prosjekt, passet ikke med teoriene i bøkene. Og hva er det da som er galt; virkeligheten eller teoriene? Spør Dion Sommer retorisk. Allerede den gang talte han faget midt imot ved å slå sammen flere vitenskapsteorier.
– Jeg har alltid hatt en klar forståelse av at utviklingspsykologien ikke kan forklare alt, men at vi også må ta vitenskap som biologi, evulusjonstekning og sosiologi i bruk for å forstå menneskets livslange utviklingsprosess, sier Dion Sommer og fortsetter:
– I dag er tverrfaglig samarbeid helt naturlig, men på det tidspunktet var en sammenblanding av de ulike områdene den verste brøler en kunne gjøre. Du var en eklektiker.
Dion Sommer tar i dag et lignende oppgjør med faget sitt i sin nyeste bok Utvikling – fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Der betrakter han menneskenes utvikling som en direkte konsekvens av hvordan samfunnsmessige betingelser og personlige erfaringer spiller sammen og påvirker genetikken.
– Indirekte er boken en kritikk av mine dyktige kollegaer, som sitter begravet i sine små domenespesifikke teorier i stedet for å se litt mer overordnet på ting. Jeg sier til den nye generasjonen forskere at nå er det på tide med litt fornyelse.
FOR MANGE FORSIKTIGE FORSKERE
Dion Sommer beskriver seg selv som neste generasjons advokat.
– Er det noe som truer barna og deres oppvekst, er jeg der. Hver dag ser jeg meg selv i speilet og spør: Kan jeg være bekjent av dette, og har du sagt ifra i tide? forteller professoren.
– Det finnes dessverre en foruroligende forsiktighet i akademia. Spesielt yngre forskere pålegger seg selv taushet i frykt for å ikke bli adjunkt, lektor eller få forskningsmidler, fordi de har vært kritiske. Men når de «gode» tier, så hersker de andre, sier Sommer. Det mener professoren er et stort problem, for med fagkunnskap følger en forpliktelse til å bruke den, mener han.
Med de andre mener Dion Sommer den økende neoliberale detaljstyringen av daginstitusjoner, som mens foreldrene er på jobb, tester, sjekker og retter på barna slik at de skal passe inn i konkurransesamfunnet.
– Samfunnet er i gang med et stort disiplineringsprosjekt av nest generasjon, for å gjøre dem til velvillige, lojale og hardt arbeidende soldater som ikke stiller spørsmål, mener Sommer. Da tenker han spesielt på Danmark, der dette regimet er mer utbredt enn i Norge. Men tidlig skoleforberedende læring er også et norsk fenomen, ifølge professoren.
SKADER BARN
De siste årene har det vært et stort fokus på læring i barnehagen for å gjøre barna rustet til det tøffe konkurransesamfunnet. I stedet for å lytte til den politiske dagsorden, bør vi søke helt inn i genene og dypt ned i evolusjonen for å forstå barns lek og læring, mener Sommer og avslører at det danske systemets forsøk på tidlig læring faktisk skader barn.
– Forskning viser at jo tidligere du begynner med målstyrt læring, jo dårligere går det med barna på skolen og videre i utdanningssystemet, sier han og utdyper:
– Jo flere tester og jo tidligere systematisk testing av barna, jo flere barn får skoleallergi, prestasjonsangst og mindre glede ved å lære. Barn som har opplevd fokus på tidlig skolestart allerede i barnehagen, blir sju ganger mer urolige enn de som ikke har hatt dette fokuset, sier Sommer.
LEK=LÆRING
– I gamle dager så man en motsetning mellom å leke og lære, men i dag vet vi at barn utvikler sin evne til å lære når de leker. Hvis barna får leke uten styring, så øker hjernens vekst og evne til å ta inn læring, sier Dion Sommer og viser til et nytt begrep; epigenetikk, det vil si hvordan miljøet konstant påvirker våre gener.
– De genene vi har fått har noenlunde samme utforming gjennom livet, men det skjer hele tiden epigenetiske forandringer, det vil si at celler blir slukket og tent ut fra hvordan de blir påvirket. Her har lek særlig innflytelse på genene, forteller Sommer.
– Forskning viser at når barn får være i berikende utviklingsmiljøer, der de får være selvstendige og selvorganiserte så tennes noen hjerneceller, som demper stresshormoner og produserer en form for stressrobusthet og resiliens. Det betyr at får barna leke fritt, så blir de mer motstandsdyktige mot stress. Samtidig utbygges hjernen, som betyr at barnas læringskapasitet øker når de leker, sier professoren.
BRYGGER ØL OG HUS VED ROMA
Når han ikke forsker liker Dion Sommer å spille og lytte til både rytmisk og klassisk musikk. Han brygger øl under logoen Sommer’s, og lager gjerne gourmetmat med familien. Han er i boligen sin i Cori, syd for Roma så ofte han kan.
– Hvis jeg skal holde meg skjerpet i faget, er det viktig at jeg en gang imellom kobler helt av, sier professoren. Det gjør han med å jakte på ørret ved kysten av Djursland, eller ved Gudenåen.
– Jeg elsker å fiske havørret og nyte livet, så lenge det varer, smiler musikeren. Han slapper gjerne av på kjøkkenet, der han deler sin interesse for gourmetmat og vin med sin arkitektutdannede kone og parets to voksne døtre.
EN KLAR BEMANNINGSNORM
På spørsmålet om hva som er den viktigste faktoren for å sikre barna gode utviklingsmuligheter i barnehagen svarer Dion Sommer:
– En klar bemanningsnorm overgår alt. All forskning viser at flere utdannete pedagoger er helt avgjørende for å kunne øke kvaliteten og trivselen i barnehagene. Selv den mest kompetente og engasjerte pedagog har ikke mulighet til å få brukt alle sine kvalifikasjoner når det er for mange barn. For få pedagoger går ut over barnegruppen, sier Sommer. Han mener for få pedagoger i barnehagen bidrar til en diskvalifisering av neste generasjon.
– Et stadig mer brutalt samfunn etterspør robuste verdier. Samtidig som man de siste ti årene har kuttet i antallet barnehagelærere i danske barnehager, har man etterlyst flere og robuste medarbeidere, mens barnehagene forsøker å utvikle robuste barn. Det er på tide å revurdere kursen, før skadene blir alvorlige, sier Dion Sommer. Han oppfordrer pedagoger til å gjøre aktiv motstand mot den rigide, politikerstyrte pedagogikken.