Disse rettighetene har du hvis barnehagen må nedbemanne

Nedbemanning og omstilling er blitt en del av hverdagen for mange arbeidstakere i dag, også i barnehagen.

Færre barn enn før

Et behov for reduksjon i bemanningen kan oppstå både innenfor privat og offentlig virksomhet. Det kan være at for få elever søker seg til en bestemt linje på videregående, eller at en barnehage får færre søkere enn før. En konsekvens kan være at tilbudet ved den aktuelle virksomheten reduseres, som for eksempel at det blir færre avdelinger i en barnehage. Barnehagen vil da ha for mange ansatte totalt sett ut fra sitt faktiske behov for arbeidskraft.

Må dokumenteres

I en slik situasjon vil en arbeidsgiver kunne dokumentere et behov for nedbemanning. Arbeidsgiver vil ha et grunnlag for nedbemanning dersom overtalligheten ikke kan håndteres ved at ansatte omplasseres til andre deler av arbeidsgivers virksomhet, der det er behov for den aktuelle kompetansen.

Før en nedbemanningsprosess igangsettes må virksomhetens behov identifiseres og avklares. Dette betyr at behovet for kompetanse og antall årsverk må kartlegges. Arbeidsgiver må ha en oversikt over de oppgaver som skal utføres, hvilke pedagogiske stillinger og lederstillinger som trengs, samt behovet for kompetanse.

På områder der det er flere kvalifiserte enn det det er stillinger igjen til, må det foretas en utvelgelse av hvem som skal sies opp ut ifra saklige utvelgelseskriterier.

Saklige utvelgelseskriterier

Ansiennitet er ett av utvalgskriteriene. Ansienniteten kan fravikes der det er saklig grunn til det. Under ellers like vilkår må den med kortest ansiennitet sies opp først, dette følger av Hovedtariffavtalen på KS-området og øvrig avtaleverk innenfor Utdanningsforbundets organisasjonsområde.

Kompetanse er et annet utvelgelseskriterium. En arbeidsgiver ønsker gjerne å beholde den som er «best kvalifisert», og vil hevde at det foreligger saklig grunn for å fravike ansiennitetsprinsippet. Arbeidsgiver har imidlertid ikke anledning til å endre kravene til en stilling, eller kreve mer eller høyere kompetanse enn det som er tilstrekkelig for å fylle stillingen. Det skal være tilstrekkelig å være «kvalifisert» for stillingen. Annerledes er det når arbeidsgiver skal ansette en person. Da skal den «best kvalifiserte» velges.

Ut over disse to nevnte kriteriene så skal alltid sosiale forhold rundt den det gjelder vurderes, det er likevel sjelden at sosiale forhold alene får avgjørende betydning for utvelgelsen.