Disse tre barnehagelærerne får brukt sin masterutdanning i barnehagen. Ikke alle gjør det.

Våre undersøkelser viser at det finnes liten, eller ingen systematisk kunnskap om hva barnehagelærere med masterutdanning gjør etter avsluttet studium, og hva de kan tilføre barnehagen, oppgir professor Solveig Østrem ved Oslo Met og førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge. De har intervjuet 33 barnehagelærere om hva masterutdanningen har betydd for deres karrierevei, og konkluderer med at det er mange tilfeldigheter og store variasjoner. Potensialet utnyttes lite av barnehageeierne.

Fem mulige karriereveier

Barnehagelærerne har, ifølge studien, fem karriereveier: 

1. Å anvende kunnskapen for sin egen del.
2. Samme stilling som før og får i begrenset grad brukt kunnskapen fra masterstudiet.
3. Samme stilling som før og anvender kunnskapen i samsvar med organisasjonens behov.
4. Har andre stillinger i barnehagesektoren.
5. Bruker masterutdanningen som ledd i en akademisk karriere.

Styrere bør være positive

I Bjørnestien barnehage i Horten har flere ansatte fullført mastergradsutdanning, blant dem styrer Nina Sjuve.

– Ansatte som tar en mastergrad blir mer reflekterte, stiller flere spørsmål og bruker i større grad mer relevant, faglig argumentasjon for å endre praksis til det bedre for barna, sier Sjuve.

Dersom masterutdannede barnehagelærerne skal bli værende i barnehagen, må lønns- og arbeidsvilkår reflektere utdanningen, sier styreren. Hun mener også styrere bør tilrettelegge, slik at det er mulig å gjennomføre masterutdanning som videreutdanning.

Flere tusen skiller i lønn

Helene Lund påpeker at de som tar master utdanner seg til en usikker karriere. Hun er prorektor for FoU ved NLA Høgskolen i Bergen.

– Mange studenter var frustrert, fordi de visste at valgte de å jobbe med barnehagebarn istedenfor skolebarn, skilte det flere hundre tusen i lønn, sier Lund. Hun mener det er et problem at barnehageeierne, både kommunale og private, ikke etterspør kompetanse. Hun etterlyser politisk vilje til satsing.

– Hvis ikke de masterutdannede blir verdsatt i barne-hagen, vil de forsvinne, sier Lund.

Styrer Sjuve i Bjørnestien tror det etter hvert vil bli femårig utdanning i barnehagen.

– Men for å få det til, må lønnsvilkår og arbeidsvilkår endres, som lønn etter kompetanse som lærerne og mer tid til før- og etterarbeid, sier hun.

Oppslukt av dagens gjøremål

Pedagogisk leder Ragnhild Andreassen i Bjørnestien barnehage er til tider frustrert over at det er liten tid til felles refleksjon og faglig fordypning. Hun avsluttet masteren høsten 2017.

– Generelt erfarer jeg at kolleger er interessert i kunnskap. Jeg har stor tillit og frihet i arbeidet. På den måten opplever jeg at jeg får brukt min kompetanse. Jeg kan likevel ikke se at barnehagen, som institusjon, er klar til å utnytte potensialet som ligger i mastergradene. Til det er jeg altfor oppslukt av gjøremål, sier Andreassen.

Assisterende styrer, Kathrine Brekke, i Bjørnestien mener barnehagen trenger barnehagelærere med master, fordi de får et nytt blikk på barnehagen.

– For mange med master er det ikke så fristende å bli, fordi arbeidsoppgavene er veldig like enten man har master, eller er fagarbeider. De får heller ikke høyere lønn, sier Brekke.

Egne stillingskategorier

Ragnhild Andreassen tror på strukturelle endringer, som en stillingskategori forbeholdt mastergrad, der både arbeidsoppgaver og lønn er inkludert.

– Egne stillingskategorier tror jeg er det viktigste insentivet for at masterutdannede skal få brukt kompetansen sin, støtter forsker Mari Pettersvold.

Et sted å begynne kan være å kreve masterkompetanse for å ha lederstillinger, sier hun.

– Dette må gjøres på en måte der profesjonsfellesskapet ivaretas. Ulike oppgaver betyr ikke mindre og mer viktige oppgaver, sier Pettersvold. Hun er initiavtaker til prosjektet «Masterlaboratorium», som går ut på å få med kommuner, eller enkelte barnehager i fire regioner for å prøve ut ulike modeller for bruk av mastergradskompetanse. Det er et samarbeid mellom USN og UiA, DMMH og Oslo Met.

Finnes stillingskode allerede

– Å legge til rette for flere stillinger og anerkjenne masterkompetansen, vil bidra til å styrke det faglige miljøet og føre til at flere blir i barnehagen, sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet. Hun mener også lønnsnivået må heves. Det er barnehageeier som bestemmer barnehagelærernes lønn. Valås sier mange med masterkompetanse opplever liten, eller ingen lønnsmessig uttelling, og mener det er viktig at arbeidsgiver verdsetter kompetansen gjennom lønn og arbeidsoppgaver. Nestlederen sier det finnes en stillingskode med masterkrav i kommunene. Private barnehagers landsforbund (PBL) har også bestemt at videreutdanning skal gi uttelling i lønn. Utfordringer er, ifølge Valås, at det blir tatt i bruk.