Følg elevens utvikling på VG1 med nye læringsstøttende prøver i engelsk

De læringsstøttende prøvene er helt nye (Utdanningsdirektoratet, 2017). [se note 1] Det er laget dobbelt sett med prøver i lytting, lesing og bruk av engelsk, og hvert sett består av to prøver som er like vanskelige.

Hvis elever for eksempel tar en leseprøve tidlig på høsten og en ny på våren, vil både elever og lærere få et mål på fremgang i løpet av skoleåret. Dette gir gode muligheter til å følge elevenes utvikling av engelskkompetanse over tid.

Hva prøvene måler

Prøvene måler en del av kompetansemålene i engelsk for 10. trinn, samtidig har prøvene også et blikk mot kompetansemål i engelsk for VG1 (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2013). Som alle andre prøver gir heller ikke disse prøvene det fulle og hele bildet av elevenes kompetanse i lytting, lesing og bruk av engelsk. Det de gir, er muligheten for å vurdere en del av elevenes kompetanse innenfor ett eller flere av disse områdene. Tanken er derfor at prøvene kan være til hjelp og nytte i engelskundervisningen i løpet av VG1 og være en del av den formative vurderingen, ved at lærere og elever kan bruke prøvene til å følge elevenes utvikling over tid. Lærerne velger hvilke(n) av de læringsstøttende prøvene de ønsker å ta og når det passer best. Prøvene gjennomføres elektronisk og skåres automatisk.

De læringsstøttende prøvene i engelsk for VG1 har som formål å måle ferdighetene til de fleste elevene i gruppen, fra de med lav kompetanse i engelsk til de med høy kompetanse. En «gjennomsnittselev» vil klare litt over halvparten av oppgavene i en prøve. Dette i motsetning til kartleggingsprøver, der formålet er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging, og der de fleste elevene klarer de fleste av oppgavene.

Tidligere: Kartlegging

Tidligere kunne elevene på VG1 ta en lese- og lytteprøve i engelsk. Dette var en kartleggingsprøve, og var i bruk i 2010–16. Den hadde som mål å identifisere elever under en bekymringsgrense, det vil si de 20 prosent svakeste i elevgruppen. Målet var at disse elevene skulle få ekstra oppfølging for å utvikle engelskkompetansen sin knyttet til lesing og/eller lytting.

Nytt: Følge elevenes utvikling over tid

Det som er nytt, er at det nå tilbys prøver både i lytting, lesing og bruk av engelsk, at det er utviklet to versjoner av hver av disse prøvene, og at elevenes resultater plasseres på fem nivåer (se figur 2). De læringsstøttende prøvene gir derfor informasjon om alle elevene, ikke bare de under bekymringsgrensen. Dette gir en helt ny mulighet for å følge utviklingen i elevenes engelskkompetanse over tid, spesielt hvis den ene versjonen tas tidlig på VG1 og den andre mot slutten. Det er selvfølgelig også mulig å gjennomføre kun én av versjonene.

De to versjonene måler det samme, har like mange og samme type tekster og oppgaver, og har samme vanskelighetsgrad. De to versjonene i hver ferdighet er dermed parallelle og tilnærmet statistisk like, selv om de ikke er identiske. Resultatene på de to prøvene kan derfor sammenlignes for å se den enkelte elevs utvikling fra den første til den andre prøven. I den tilhørende veiledningen for hver av prøvene står det hva man regner som vanlig utvikling i løpet av et skoleår. Det er altså mulig å følge den enkelte elevs utvikling og så sammenligne elevens utvikling med forventet fremgang i løpet av et skoleår.

Mål: Formativ vurdering

De læringsstøttende prøvene er designet som formative vurderingssituasjoner. Mens summativ vurdering oppsummerer elevenes kompetanse på det området som blir vurdert, er målet med formativ vurdering å identifisere hva elevene mestrer på området og hva de trenger å utvikle videre, og at både lærere og elever bruker denne informasjonen til å foreslå hvordan elevene kan utvikle kompetansen sin på best mulig måte (se f.eks. Black og Wiliam, 1998, 2009; Wiliam, 2011). Formativ vurdering kan derfor ses på som en «nåtidsanalyse» av hvilken kompetanse elevene viser at de har akkurat nå, for så å vurdere og konkret planlegge hvordan elevene kan utvikle denne kompetansen videre.

Eksamen er en typisk summativ vurderingssituasjon, mens vurderingssituasjoner underveis i skoleåret ideelt sett bør ha en formativ funksjon. Målet med de nye læringsstøttende prøvene er å tilby vurderingssituasjoner som kan fungere formativt. Prøvene kan brukes til å analysere og tolke prøveresultatene som bevis på hvor elevene er i sin læring, hva de trenger å utvikle og hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Veiledningen har konkrete forslag til hvordan lærere og elever kan jobbe med å utvikle de ulike ferdighetene og delkompetansene de trenger eller ønsker å utvikle videre. På den måten legger prøvene til rette for vurdering for læring (VfL), som en prosess i løpet av skoleåret.

Det europeiske rammeverket for språk

I vurderingen av elevenes engelskkompetanse brukes Det europeiske rammeverket for språk, Common European Framework of Reference (CEFR). Dette rammeverket brukes i økende grad i Europa og i verden for øvrig, som en felles referanse. Figur 1 viser hvordan rammeverket beskriver hva en person som lærer et språk, kan mestre på ulike ferdighetsnivåer, fra begynnernivå (A1) til et svært avansert nivå (C2). En basisbruker kan ikke bruke språket selvstendig, men trenger hjelp og støtte for å forstå og uttrykke seg. En selvstendig bruker kan derimot bruke språket både til å lære mer språk og til å bygge kunnskap. Avanserte brukere har svært avanserte ferdigheter på et andrespråk (eller fremmedspråk).

Studier i utlandet

Det er flere grunner til at vi relaterer resultatene til det europeiske rammeverket for språk (2001, norsk utgave 2011). For det første viser dette rammeverket til en kvalitetssikret skala der nivåene bygger på hverandre. Dessuten kan det være viktig for elevene å vite noe om hvilket nivå engelskferdighetene deres tilsvarer. Fremtidige utenlandsstudenter må i svært mange tilfeller dokumentere B2-ferdigheter i engelsk for å studere ved engelskspråklige universiteter. Resultatet på de nye læringsstøttende prøvene i engelsk forteller lærere og elever om de allerede har ferdigheter på disse nivåene, eller om de fortsatt har en vei å gå.

Mestringsnivå

Resultatene på de læringsstøttende prøvene rapporteres på fem mestringsnivåer, som er knyttet til skalaen for det felles europeiske rammeverket for språk (se Figur 1). Resultatene til hver elev blir plassert på ett av fem nivåer, basert på hva eleven har mestret på prøven (se Figur 2).

Nivåene i Figur 2 bygger på hverandre, og mestringsnivåbeskrivelsene beskriver ferdigheter den typiske eleven på dette nivået har. En elev som får et resultat på nivå 4 eller 5 (lav B2 eller B2 og over), forutsettes allerede å ha ferdighetene beskrevet for nivå 2 og 3. For eksempel, i beskrivelsen i Use of English for nivå 2 og 3 (lav B1 eller B1) er kravet til rettskriving formulert slik: «Elevene viser kjennskap til engelske stavingsmønstre, og kan som oftest skrive vanlige ord korrekt». Den samme ferdigheten er beskrevet slik på nivå 4 og 5: «Eleven viser god kjennskap til engelske stavingsmønstre, og kan skrive mange mindre vanlige ord korrekt». Nivåbeskrivelsene viser dermed en viss progresjon. Nedenfor viser vi noen eksempler fra de tre prøvene.

Leseprøven

Prøven reading måler elevenes leseforståelse med hensyn til to sentrale aspekter: formål med oppgaven og forståelsesnivå. Formålet med de ulike oppgavene er å:

• finne informasjon/forstå detaljer
• forstå hovedinnhold
• tolke og forstå
• forstå sammenhenger

Med forståelsesnivå menes hva elevene trenger å forstå for å velge det riktige svaret. For eksempel kan det i noen oppgaver være nok å forstå enkelte ord, mens det i andre oppgaver kan være nødvendig å forstå og koble informasjon fra flere setninger i teksten. Lesetekstene varierer med hensyn til lengde, emner og kompleksitet. Figur 3 viser et eksempel på en oppgave der elevene må forstå hovedinnholdet i teksten, og velge ett av fire svaralternativer. Denne typen oppgave krever mer enn bare å hente informasjon ut av teksten.

Lytteprøven

Prøven listening måler elevenes lytteforståelse. Lyttetekstene varierer med hensyn til lengde, emner, kompleksitet og varianter av engelsk. Enkelte av tekstene kan de høre to ganger, og andre får de høre én gang. Formålet med oppgavene er å:

• forstå informasjon/detaljer
• forstå hovedinnhold
• tolke og forstå
• forstå sammenheng i lyttetekster

Figur 4 viser et eksempel på en lytteoppgave, der elevene lytter til tekster og dialoger. De kan ikke lese lyttetekstene som står i kursiv, kun lytte. Elevene får høre teksten og spørsmålet én gang samtidig som de ser spørsmålet og alternativene på skjermen. Oppgaven inngår i en serie på fire, der personene har ulike meninger om et forslag som handler om å senke aldersgrensen for bilkjøring (lowering the minimum age limit for driving a car). Eleven svarer ved å velge ett av de fire alternativene – det som gjenspeiler argumentasjonen til den personen som uttaler seg.

Bruk av engelsk

Prøven Use of English krever at elevene viser kjennskap til variasjon og presisjon i skriftlig bruk av engelsk. Noen oppgaver fokuserer også på hvordan det er passende å uttrykke seg i ulike situasjoner. Prøven vurderer i hvilken grad elevene kan:

• bruke vokabular (ord og uttrykk)
• bruke grammatiske strukturer
• bruke stil, register og passende uttrykksmåter
• skape koherens i tekster (indre sammenheng)

Oppgavene i Use of English har ulike formål. Vokabularoppgavene ber elevene vise i hvilken grad de kan (a) velge et ord med flere betydninger som passer kun ett sted i en kontekst, (b) bruke riktig form av et ord der roten av ordet er oppgitt, og (c) bruke riktig idiomatisk ord/uttrykk i en setning. Oppgavene som måler grammatiske strukturer, vurderer i hvilken grad elevene kan bruke (a) riktig grammatisk struktur/form i en setning, og (b) riktig bindeord i en tekst. Oppgavene innenfor stil, register og uttrykksmåter ber elevene velge (a) avslutning for en tekst som passer stilen ellers i teksten, for eksempel formell/uformell stil og (b) riktig ord/uttrykk som passer stilen i en setning. Koherensoppgavene ber elevene (a) skape sammenheng i en tekst ved å velge riktig konklusjon, og (b) velge riktige setninger i en sammenhengende tekst, som passer med teksten ellers.

Figur 5 viser et eksempel på en vokabularoppgave, der elevene må bruke riktig form av tre ulike ord der roten av ordet er oppgitt (success, complicate, slip). I tillegg til at de må kjenne den riktige formen, må eleven også stave ordet korrekt for å oppnå riktig svar.

Kvalitetssikret og utprøvd

v. Data fra utprøvingen er analysert, og kun de oppgavene som fungerer best, er med i prøvene. Dette betyr at når prøvene er satt sammen, så vet vi hvor vanskelige de er, og hvor godt de skiller mellom sterke og svake elever. I begynnelsen av VG1 er de fleste elevenes engelskkompetanse trolig på nivå B1 eller over. Basert på tall fra utprøvingen kan det se ut som rundt en tredel av elevene allerede i starten av VG1 når nivå B2 i de ulike ferdighetene. Vi forventer at noen flere vil klare dette ved reell prøve.

NOTE

1. En prøve i lesing og en i bruk av engelsk var klare høsten 2017. Fra skolestart 2018 blir disse supplert med en ekstra prøve i lesing og bruk av engelsk, pluss to nye i lytting.

LITTERATUR

Black, P., & Wiliam, D. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in Education, 5(1), 7-74.

Council of Europe (2001). Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment. Cambridge: Cambridge University Press

Kunnskapsdepartementet (2006, 2013). Læreplan for grunnskolen og videregående skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet (2011). Det felles europeiske rammeverket for språk. https://www.udir.no/Upload/Verktoy/5/UDIR_Rammeverk_sept_2011_web.pdf?epslanguage=no

Utdanningsdirektoratet (2017). Læringsstøttende prøver. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/laringsstottende-prover/

Wiliam, D. (2011). Embedded formative assessment. Bloomington, IN: Solution Tree.

FORFATTERE

• Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, og førsteamanuensis II ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen. Hun har blant annet bidratt i utviklingen av de nye læringsstøttende prøvene i engelsk på VG1.
• Hildegunn Lahlum Helness er universitetslektor ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen. Hun er språkprøveutvikler og arbeider med læringsstøttende prøver i engelsk for VG1 samt de nasjonale prøvene i engelsk.