Frank Bræin ble mobbet som barn. Nå er han leder for fremtidens lærere

Han har sittet i studentrådsstyret ved Oslo Met og var med å starte opp foreningen for barnehagelærerstudentene. Han var med å etablere Barn oss i mellom – en tverrfaglig forening for studenter som skal jobbe med barn, og startet opp igjen lokallaget til Pedagogstudentene ved Oslo Met. Nå er Frank Bræin leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Veien dit har ikke vært en selvfølge. Frank tok tekst- og skribentfag på Westerdals og skulle bare ta pedagogikk for å bli medielærer. Så måtte han ta en pause, fikk vikariat som assistent i en barnehage, og alt ble forandret.

Å finne barnas stemme

– Måten å jobbe med barn på i barnehagen appellerte til meg. Jeg hadde en dyktig styrer som var god til å veilede. Det var givende å jobbe med å finne barnas stemme både på det personlige plan og på et samfunnsnivå, forteller studentlederen. Etter et år i barnehagen flyttet han hjem til Gausdal, nord for Lillehammer.

– Jeg hadde behov for å finne meg selv. Jeg trengte en pause, forteller Frank. Begge søstrene hans hadde flyttet hjem og stiftet familie. Han fikk jobb i en klesbutikk, men etter fem måneder oppdaget han at det var i Oslo han hørte til, der hadde han venner og nettverket sitt. Han flyttet tilbake, fikk fast jobb som assistent i Solbærtorvet barnehage i Oslo og tok barnehagelærerutdanning på deltid. Da bacheloren var unnagjort, startet han like godt på en masterutdanning i barnehagepedagogikk.

– Jeg følte meg ikke ferdig. En master ville gi meg noe annet, og det gjør den, sier Frank.

Ser annerledes på lek

– Når det gjelder barn som faller utenom, ville jeg som assistent tenkt på hvilke mekanismer som gjør at barnet faller ut av lek. Med master vil jeg kunne se på det som skjedde før leken, eller utenom leken og ikke bare i leken. Og se politiske strukturer utenfor barnehagen som også kan påvirke. Jeg opplever at jeg nå kan se en del sammenhenger jeg ikke gjorde for et år siden fordi jeg har fått nye verktøy, forklarer en engasjert Frank. Han mener barnehagelærere med master må få oppgaver som handler om fag for at de ikke skal forsvinne. Og at det bør opprettes en stillingskategori som barnehagelektor. Selv har han lyst til å bruke mastergraden til å veilede ansatte, sette i gang faglige prosjekter og ikke minst leke med barna. Han er tydelig på hva en god barnehage skal være.

Vondt å stå utenfor

– En god barnehage er et sted der barn og ansatte leker og ler. Der du kan være sinna og lei deg. Der det er plass til bare å være. Det skal være et sted som inkluderer alle, der ansatte gjør fellesskap og ingen står igjen, sier Frank, tar en pause og et blikk ut av kafévinduet før han fortsetter:

– Det gjør vondt å stå utenfor. Samfunnsmandatet gir oss en tydelig oppgave; vi skal få med oss alle barna. Stemmen er rolig og engasjert. Bak ligger egne opplevelser av å stå utenfor. Han ble adoptert fra Korea fire måneder gammel inn i en familie med to søstre, mamma og pappa. Han husker ikke så mye av barneskolen. Mobbingen startet i tredje klasse. Det handlet ikke om at han var adoptert. Han var bare ikke opptatt av fotball, som de andre guttene i klassen.

– Jeg kjente på annerledeshet. Jeg var litt mer forsiktig, opptatt av å leke. Jeg hadde venner, men ikke venner som ble. Selv om du blir mobbet av noen, kan du være venn med dem. Vi kunne være i god lek den ene dagen, mens jeg neste dag ble holdt utenfor. Jeg bærer ikke nag i dag, men de ansatte på skolen burde ha grepet inn og tatt ansvar, sier studentlederen. Han hadde en sterk og god familie rundt seg, og det var godt å komme hjem. Vendepunktet kom i sjuende klasse.

Kampsport ga selvtillit

Sjuendeklassingen Frank begynte på kampsporten taekwondo.

– Der klarte instruktørene å bygge selvtilliten min, og jeg fikk min første instruktørjobb, forteller Frank. Han brukte ungdomsskolen til å finne seg selv og lære å stole på andre. Både der og på videregående hadde han det bra.

– Jeg har kjent på mobbing, og det tar jeg med meg uten at det påvirker jobben jeg gjør. Men det har preget min oppvekst, det er med på å prege hvem jeg er og det jeg står for, sier studentlederen. Det har ført til at han lettere analyserer folk rundt seg. Han er opptatt av at folk skal være med.

– Barnehagen og skolen er med på å holde barn utenfor. Det er alltid vårt ansvar å gjøre noe med det, mener barnehagelæreren. Det var nettopp ansvarsfølelsen som gjorde at han tok på seg jobben som leder for Pedagogstudentene og tok permisjon fra masterstudiene.

Veiledning en hjertesak

– Jeg følte jeg hadde noe å komme med, og det ga meg mulighet til å jobbe med spørsmål jeg er opptatt av, sier Frank. Hjertesakene er at lærere i barnehage og skole skal få veiledning når de begynner i jobb, og at barnehagelærerutdanningen skal få bedre finansiering.

Hva ville du gjøre hvis du fikk være statsråd for en dag?

– Da ville jeg løftet barnehagelærerutdanningen til en høyere kategori, gitt barnehagene ubegrenset med økonomiske og menneskelige ressurser og sørget for flere barnehagelærere. Jeg ville ha gjort noe med frafallet fra lærerutdanningen, sørget for nok veiledning, høyere lønn og lektorstilling i barnehagen, sier Frank. Han må tenke seg om når han får spørsmål om hvilken maktposisjon han kunne tenke seg. Han har lyst til å si barnehagelærer, tenker det er slitsomt å være statsminister.

– Jeg er ikke opptatt av makt. Jeg har innflytelse i rollen som leder for Pedagogstudentene, men opplever at makten er hos medlemmene og i lokallagene. Jeg har nok mer innflytelse enn jeg tenker over. Studentlederen blir ettertenksom et øyeblikk. Han kan ikke tenke seg å bli politiker, men heller jobbe med politikk på andre områder.

– Jeg vil ut i barnehagen, det er der jeg har hjertet mitt, sier Frank, og påpeker at det ikke er sikkert han kommer til å være der for alltid.

Spiser lunsj under bordet

Frank blir beskrevet som en faglig dyktig barnehagelærer som bidrar til utvikling og er kreativ.

– Kunst og litteratur skaper et rom som blir spennende. Det kan være å legge en duk på gulvet og finne frem maling, eller å bruke materialer vi ikke er vant til, sier Frank, som har behov for å utfordre.

– Jeg vil ut av noen rammer, snu ting på hodet, som å spise lunsj under bordet. Vi skal ikke gjøre det hver dag, men det handler om å følge barns initiativ, smiler barnehagelæreren.

Frank blir beskrevet som en som er god til å se enkeltbarnet.

– Jeg er opptatt av at barn skal oppleve at de blir tatt på alvor. Barn har like mye rett til det som voksne, forklarer Frank. Han er opptatt av at omsorg er et fag.

– Vi må ikke slippe omsorg og relasjoner som kjernen i vårt virke. Vi må ikke skille omsorg og fag, sier Frank, og øynene lyser engasjert. Han beskriver seg selv som glad, engasjert og leken. Frank er, ifølge de som kjenner ham, supersosial, en som alltid sier ja og som sjelden sitter i ro på fritiden.

Spiller volleyball og leser dikt

– Jeg er glad i å ha noe å gjøre. Jeg går ofte på debatter og seminarer som jeg får brukt i jobben, svarer Frank. På fritiden spiller han volleyball, leser noveller, kortprosa og dikt.

– Jeg er glad i folk, og klarer ikke være for lenge alene. Men må ha begge deler. Jeg kan godt være alene på familiehytta på Skeikampen en uke. Frank liker å gå på kunstutstillinger. Der han kan flykte fra virkeligheten.

– Jeg har behov for å ha et sted å bare være meg. Er rom der jeg kan være i dialog med noe annet, sier Frank.

Lykke for Frank er å være sammen med folk han er glad i. Han har det skikkelig bra når han er på stranda med sin beste venn eller er med sine venner i Pedagogstudentene. Han har det bra når han er på konsert med Maria Mena eller er i lek med barn. Frank har det ikke bra når folk rundt ham ikke har det bra eller han opplever noe som er urettferdig.

Må endre utdanningen

Studentledere er stolt over at Pedagogstudentene har fått gjennomslag i statsbudsjettet for at nyutdannede lærere skal få veiledning når de begynner i jobb. Han tror det er et tidsspørsmål når det gjelder barnehagelærere også. Barnehagelærerutdanningen er en annen kampsak for Pedagogstudentene, som har vedtatt å utrede en fem-årig utdanning.

– Barnehagelæreren som profesjon krever mer enn fellesforelesninger med 100 studenter. Skal vi tilegne oss kompetanse i kritisk refleksjon må vi gjøre det, ikke bare lese om det. Det krever mindre grupper, påpeker studentlederen. Han mener praksislærerne også må få mer kompetanse.

– I dag er det flaks eller uflaks om du får en god veileder når du er i praksis. Og praksisen kan være avgjørende for om lærerstudentene fortsetter, sier Frank.

Vil være den som står igjen

Han mener det er viktig at barnehagelærerne organiserer seg og bruker demokratiet til å stå opp for seg selv og barna. 

– Vi som barnehagelærere må bli flinkere til å snakke oss selv opp, sier Frank.

Om fem år tror og håper han barnehagelærerne er i flertall i barnehagen, og at flere har master.

– Hvis vi mener alvor av at barnehagen skal være et godt sted for barn å være, må vi få flere ansatte i barnehagen, sier studentlederen.

Hva vil du bli husket for?

– Å utgjøre en forskjell i noens liv. Et barn som får følelsen av å bli sett, eller å stå i stormen sammen med venner. Jeg har lyst til å være den personen som står igjen, og ikke den som gikk.