Hedda Kise: – Føltes godt å bli sett i barnehagen

Den trygge klippen i barnehagen var en ansatt som så meg. Det var viktig for meg at hun var der. Jeg erindrer et tydelig bilde fra barnehagen, og da sitter jeg ved siden av henne og hun holder meg i hånden, sier programleder, billedkunstner og foredragsholder Hedda Kise (45), som gikk i deltidsbarnehage i København fra hun var ett til hun var tre år.

En snill ugle

Den ansatte var ung og nyutdannet, og hun hadde store briller. Hedda syntes hun lignet litt på en ugle. En veldig snill ugle. Hedda minnes et puslespill hun elsket å holde på med i barnehagen. Det var så vakkert, brikkene så ut
som speilbiter. Den lille jenta likte å sitte og pusle med små ting. Hedda fikk også en god venn, som kom fra Island. De bygget hus og hytter, lekte mor, far og barn og var nesten alltid sammen.

Redd for de eldste

Hedda var redd for de eldste barna i barnehagen. Hun var overbevist om at de var langt eldre enn fem–seks år – og at de egentlig skulle ha begynt på skolen. Men fordi de var så slemme, så hadde de ikke fått lov til det – og derfor fortsatt i barnehagen.

– Jeg var opptatt av å oppføre meg så fint som mulig – slik at ikke det samme skulle skje med meg, sier Hedda med et smil.

Foreldrene til Hedda var studenter. De var 21 og 23 år gamle da de fikk henne. Familien bodde i 10. etasje – og barnehagen lå i første etasje i den samme blokken, plassert like ved København Zoo og Tivoli. Hun besøkte både dyrehagen og tivoliet ganske ofte, både sammen med barnehagen og foreldrene.

– Jeg minnes at jeg tenkte på begge stedene som en utvidet del av hagen vår.

Livskrise

 Da Hedda var seks år flyttet familien hjem til Norge. Først gikk hun i en barnepark i Skien. Hedda snakket dansk, følte seg annerledes og synes at det var vanskelig å finne seg til rette. Men da hun begynte i seksårsklubben i barnehagen like etterpå, falt brikkene på plass. Her var det litt undervisning – og Hedda likte å lære og løse oppgaver.

For 11 år siden ble Hedda operert for hjernesvulst. Hun var på sykehus i over ett år – og trente flere timer daglig for å få språket og finmotorikken på plass igjen. Siden den gang har Hedda kommet sterkt tilbake, både som billedkunstner og foredragsholder, til tross for at hun har levd med kroniske smerter og fatigue siden svulsten rammet henne.

– Når jeg holder foredrag om hvordan man best kan komme seg gjennom en livskrise, snakker jeg om mestringsfølelse og bidragsevne. Det å gjøre noe som reelt utgjør en positiv forandring for et annet menneske, er verdifullt. Jeg tror at nøkkelen til drivkraft og lykke ligger her for de fleste av oss, enten man som voksen står i en krise, eller man er et lite barn som forsøker å bli trygg i barnehagen: I det å gjøre noe som betyr noe for andre. Barn som får lov til å hjelpe de voksne i barnehagen, som å lage mat til de andre barna, vil føle seg verdifulle, sier Hedda.

Viktig å føle seg sett  

 Hedda mener en av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna følelsen av å bli sett og likt.

– Folk kan si at de respekterer deg og er glad i deg, men det hjelper jo ikke hvis man ikke føler seg likt, sier Hedda, som også er opptatt av høytlesning. 

– Foreldrene mine leste bøker for oss barna hver kveld. Vi fikk ikke TV før jeg fylte 12. Å bli lest for betød mye for meg – og har gjort det for mine barn, forteller Hedda. «Aller kjæreste søster» av Astrid Lindgren var hennes favorittbok – og en av jentene hennes er oppkalt etter hovedpersonen, Ylvali. Hedda håper dagens barn blir lest mye for i barnehagen.

Bytte barnehage

En annen ting Hedda synes er viktig, er at vi ikke automatisk må tenke at det er noe galt med barnet dersom det ikke trives i barnehagen.

– Det kan være at barnet har dårlig kjemi med de ansatte eller noen av barna, eller at det ikke er den riktige typen barnehage. Foreldre skal ikke være så redde for å bytte barnehage, hvis de opplever at barnet ikke finner seg til rette over tid, sier Hedda.

 Hennes barn gikk i barnehage fra de var rundt ett år gamle.

– Det var jo ikke av hensyn til barna, men fordi eksmannen min og jeg jobbet mye. Vi ville jobbe. I ettertid tenker jeg at det nok er lurt å vente litt lengre med barnehage, hvis man kan, sier Hedda Kise.