Her er barnehagelærernes vanligste helseplager

Sykepleierne er yrket med nest mest sykefravær, mens assistenter i barnehagen og på skolen har tredje mest. Det viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som Første steg har gått igjennom. Dette er nokså likt, enten vi ser på alle sykefravær totalt, eller på langvarig fravær på 17 dager eller mer.

Topper flere statistikker

Barnehagelærerne har nesten 900 sykefravær per 1000 ansatte totalt i året. Sykepleierne og assistenter i barnehage og skole har i overkant av 700. Færrest fravær har ulike ledere, sivilingeniører, lektorer og pedagoger. I disse yrkene er det 200–300 sykefravær per 1000 ansatte per år.

Barnehagelærerne er også på topp tre når det gjelder sykefravær som skyldes diagnoser som angst, depresjon, astma og søvnlidelser. De ligger øverst på statistikken når det gjelder plager som hodepine og hudplager. De ligger som nummer 2 på lista over yrker med mest rygg- og beinplager og nummer 7 på lista over hørselsplager. Snittet i landet er 500 fravær per 1000 arbeidstakere.

Sliter med hørselen

– Det er 90 sykefraværsperioder per 1000 barnehagelærere per år som følge av angst og depresjon. Det betyr antall fraværstilfeller og ikke antall personer, men er høyt for det, sier overlege Hans Magne Gravseth ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA), som er en avdeling av STAMI. Færrest fravær på grunn av angst og depresjon har ledere i industrien med 20 sykefravær per 1000 ansatte per år.

Barnehagelærerne selv oppgir nedsatt hørsel som en betydelig helseplage. 24 prosent sier de sliter med nedsatt hørsel og øresus, og halvparten mener det er på grunn av jobben. Mange sliter også med rygg-, nakke- og beinplager. Barnehagelærerne har ifølge overlegen mer enn dobbelt så mange løft i ubekvemme stillinger som gjennomsnittet i andre yrker. 55 prosent av barnehagelærerne jobber på knærne, noe som er mer enn tre ganger så mye som snittet på 16.

Overlegen påpeker at det ikke er lett å komme unna at barn må løftes og at ansatte må sitte på gulvet, men mye kan gjøres ved ergonomisk tilrettelegging og å se på hvordan man jobber, som løfteteknikk. Halvparten av alle barnehagelærere oppgir at de har hatt ryggplager siste måned. Årsaken kan være løft i ubekvemme stillinger, arbeid på knærne og på huk, men også høye jobbkrav og lav selvbestemmelse kan spille inn.

Mye støy

20 prosent av barnehagelærerne er plaget av støy på jobben, mot et snitt på ni prosent.

– Det er ikke påvist støynivå i barnehager som er skadelig for hørselen, men uansett kan det være høyt, slitsomt og stressende lydnivå i barnehagen. Vi vet at støy kan føre til stress, høyt blodtrykk og kanskje også hjerte- og karsykdommer, sier overlegen. Han viser til en rapport fra 13 barnehager i østlandsområdet samt en rapport fra STAMI, som begge konkluderer med at det ikke er helseskadelig støy i barnehagen. Det finnes støydempende tiltak som lydabsorberende matter både til tak og vegger.

Høye emosjonelle krav

47 prosent av barnehagelærerne opplever høyere emosjonelle krav, mot et snitt på 20 prosent i andre yrker. 14 prosent av barnehagelærerne har også blitt utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen, mot et snitt på 6,6 prosent.

– Sannsynligvis handler det om at de blir slått og sparket av barn. De fysiske skadene og truslene mot egen helse er kanskje ikke alvorlig, men det betyr at utagerende barn kan oppleves som en belastning, sier overlegen. Han sier et godt psykososialt arbeidsmiljø der ansatte opplever støtte fra kollegaer og ledere, vil være god medisin for å takle både emosjonelle krav og trusler.

Hudplager og hodepine

Barnehagelærerne topper statistikken på hudplager. En forklaring kan, ifølge overlegen, være at de daglig er utsatt for biologisk materiale som avføring, urin, spytt og blod – og for rengjørings- og desinfeksjonsmidler. Den vanligste hudsykdommen er kontakteksem.

Barnehagelærerne topper også statistikken over yrkesgruppen som har mest hodepine. 25 prosent sier de opplever hodepine som følge av jobben. Tungt arbeid, uheldige arbeidsstillinger, urimelige krav og press kan gi spenningshodepine, ifølge STAMI. Dårlig inneklima kan også medvirke. To nyere studier fra STAMI viser en sammenheng mellom hodepine og sider ved det psykososiale arbeidsmiljøet. Det kan være høye krav, mobbing, trakassering, lav kontroll over avgjørelser og intensiteten i arbeidet.

Færrest sykmeldte i Troms og Hedmark

Ansatte i offentlige barnehager har et høyere sykefravær (8,9 prosent) enn ansatte i private barnehager (7,9 prosent), ifølge de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det gjelder i alle landets fylker, bortsett fra i Telemark og Sogn og Fjordane, der ansatte i private barnehager er oftere sykmeldt enn i offentlige barnehager. I Vestfold er det like stort fravær. Tallene gjelder legemeldt sykefravær blant ansatte i barnehagenæringen, altså de som jobber i private og offentlige barnehager. Tallene er uten feriekorrigering. På landsbasis er det legemeldte fraværet 5,1 prosent. Barnehageansatte i offentlig barnehager i Østfold er mest sykmeldt. Best i klassen er barnehageansatte i private barnehager i Hedmark og Troms (7,7 prosent).

Koster 2,7 milliarder i året

Barnehagene har høyest sykefravær av alle tjenesteområder i kommunene, viser nye tall fra Kommunenes sentralforbund (KS). Barnehagene har et fravær på 12 prosent, mot 9,6 prosent i kommunal sektor generelt. Tallene fra KS er regnet ut fra andre faktorer enn SSB-tallene.

– Barnehagene har et sykefravær som er 30 prosent høyere enn i kommunal sektor som helhet og skiller seg ut, sier spesialrådgiver Rune Soleng i KS. De siste årene har barnehagene gått forbi helsesektoren på sykefraværstoppen. Tallene gjelder både egenmeldt og legemeldt sykefravær.

En av årsakene kan være at andelen kvinner er høyere i barnehagen enn i andre yrker. Jo høyere kvinneandel, jo høyere sykefravær, ifølge Soleng. Sykefraværet i barnehagen koster kommunene 2,7 milliarder i året.

Snakker om fraværet

– De lederne som lykkes med å få lavt sykefravær i barnehagen er tydelige og stiller krav, men er samtidig støttende og til stede, sier spesialrådgiver Hanne Børrestuen i KS. Andre faktorer for å lykkes er å kartlegge sykefraværet og å ha faste samtaler om sykefravær i avdelingene. Det kan være å snakke sammen om «når er man for syk til å gå på jobb» for å skape bevissthet om det.

– Noen vil si at smittefare og fysiske løft kan forklare sykefravær i barnehagen, men det er vel så mye å hente på organisatorisk arbeid som rolleavklaring og at de ansatte får brukt kompetansen sin, sier Børrestuen. KS har samarbeidet med NAV for å få ned sykefraværet i barnehager og helsesektoren.

Professor Trude Gjernes ved Nord universitet har forsket på hva som kan få ned sykefraværet i barnehagene.

– Godt arbeidsmiljø, godt lederskap, rimelig arbeidsbelastning og et godt faglig fellesskap. Det vet vi har betydning, sier hun. I tillegg er det viktig med stabil arbeidsstokk, nok fagutdannede og nok folk til å ta seg av arbeidet.

10 VANLIGSTE HELSEPLAGER FOR BARNEHAGELÆRERE

• Ryggplager
• Nakke-/skuldersmerter
• Hodepine
• Smerter i beina
• Søvnvansker
• Armsmerter
• Nedsatt hørsel/øresus
• Psykiske plager
• Hudplager
• Luftveisplager

Tabellen viser hvor mange prosent av barnehagelærerne som selv rapporterer at de har de ulike plagene siste måned. Den viser også hvordan barnehagelærerne rangeres i forhold til samme plager i 46 andre yrker, slik som sykepleiere, pedagoger, servitører, politi, ingeniører, frisører, selgere, fysioterapeuter, ulike ledere, ulike helseyrker og yrker innen industri og service.

Kilder: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), SSB og Levekårsundersøkelsen (2016) www.noa.stami.no