Hver dag tar barna Fløybanen til barnehagen på toppen av fjellet

Hver morgen gir Eva (3) mamma en klem på Nedre Stasjon, som ligger midt i Bergen sentrum, kun 150 meter fra Vågen, Bryggen og Fisketorget. I dag leier Eva assistent Marius Aaning Strandos (37) inn på den røde vognen Rødhette, som er reservert barnehagene.

Granebo og Radiostasjonen Naturbarnehager på Fløyfjellet i Bergen ligger 320 meter over havet. Hver eneste dag tar 73 barn den hundre år gamle Fløybanen for å komme i barnehagen. Både bergenserne og turistene elsker den bratte kabelbanen, som på toppen gir mulighet for en rekke turer.

Eksotisk transport

Iben Elster, konstituert styrer, sitter på gulvet i øverste vogn. Rundt seg har han en bråte morgenfriske 3–6-åringer. De fleste har mye å fortelle. Harald (4) peker gjennom regn og tett tåke.

– Takene gjemmer seg langt inni der, forteller han til gjengen som står klistret mot ett av de store vinduene. De ser på byen som blir mindre og mindre, mens banen seiler oppover gjennom det ærverdige gamle villastrøket Kalfaret. To ganger stopper banen på veien opp: i Fjellveien hvor flere barn stiger på og på Skansemyren.

Turen er 850 meter lang. Høydeforskjellen er 300 meter. Fløybanen startet med passasjertrafikk i januar 2018 og fyller snart 100 år.

Selv om den eksotiske transportetappen er hverdagskost for dem, insisterer de på at det er gøy. I løpet av den rundt sju minutters lange turen, lysner dagen og været endres. På toppen, 320 meter over havet, snør det.

– Jippi, jubler Eva og Harald.

Må gjennom trollskogen

Ved suvenirbutikken deles flokken i to. Halvparten skal til «Radiostasjonen», den andre til «Granebo». Sistnevnte trupp går forbi en stor lekeplass og den berømte hinderløypa «Trollskogen».

– Der er mange troll lagd av tre som vi kan klatre på, forteller Eva.

– Noen er skumle, men ikke alle, sier Harald (4).

– Bukkene Bruse-broen er også der inne, legger han til.

Etter en halvtimes gange er vi fremme ved Granebo. Da lysner dagen og morgentåken letter. Den storslåtte utsikten som barnehagen har over sentrum, fjorden og Askøy kommer til sin rett. Eva og Harald leker i snøen, mens Iben og Marius pakker mat og utstyr til dagens tur.

Barna kjenner friluftsområdet og mylderet av skogstier som sin egen bukselomme. Alle 73 er på heldagstur to ganger i uka, men ikke samtidig. De veksler på å ha turdager. Slik blir det også god plass for barna som blir igjen for å ha inneaktiviteter.

Dagens pulje skal til «sommerleiren». De leker seg oppover de kuperte stiene. Mange er på fisketur med lange kjepper. Ole (4) får til og med en hai på kroken, men da må han først knuse isen på en sølepytt. Noen barn går fort, andre utforsker alt de ser på veien og prater. Siden det alltid er to voksne med på tur, får alle barna gå i sitt eget tempo.

Besøk av dronningen

– De av barna som ikke liker å gå på tur før de begynner hos oss, blir fort like glade i det, forteller Iben som stadig får dette bekreftet fra foreldrene. Halvparten av de ansatte er menn.

– Det er nok friluftsmulighetene som gjør det, tror Marius.

Både han og Iben er drevne friluftsfolk. De har båret med seg alt flokken trenger til å slå leir, skjære opp fisk, koke suppe på bålet og
servere den i skåler til barna, som er sultne etter den lange oppoverbakken i skogen på kuperte stier. Suppekokingen fikk også Dronning Sonja oppleve da hun tok med seg hertuginne Camilla Parker Bowles til Granebo barnehage i 2012. Det var i forbindelse med Dronning Elisabeths 60-års jubileum at Dronning Sonja ville gi den friluftsinteresserte engelske majesteten et innblikk i helnorsk barnehagekultur. Velkomsten ble regnfull, og utsikten fra Fløyen var tåkelagt, men hertuginnen var imponert over de oljehyrekledte barna som «alltid» var ute i all slags vær.

Mens Marius lager mat, studerer Iben og barna en svær maurtue.

– De har dronning, påpeker Liam (4).

– Ja, hun er moren til alle maurene, sier Leikny (4)

– Men de sover sikkert nå, tror Eva.

– Ja, det er nok for kaldt for dem enda, tilføyer styrer Iben.

– Jeg synes maur smaker godt, jeg, sier Ole. Flere samtykker, men nå er det lukten av bål og nykokt fiskesuppe som frister.

Solen skinner på våte barnåler og sultne barn denne vinterdagen. Suppen forsvinner fra barnas grønne campingskåler, mens Iben forteller historier.