Hvordan kan vi styrke kvaliteten i barnehagelærerutdanningen?

Hvordan kan høgskoler og praksisbarnehager sammen styrke kvalitet og bidra til økt profesjonsrelevans i barnehagelærerutdanningen? 

Dette spørsmålet danner utgangspunkt for innovasjonsprosjektet «Utdanningsbarnehager» som er finansiert av Norges forskningsråd og utføres ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA i samarbeid med Bjerke bydel i Oslo, Bærum kommune og Kanvas. Internt ved HiOA deltar også Senter for profesjonsstudier og Program for livslang læring. Instituttet har godt etablert samarbeid med ulike aktører i praksisfeltet gjennom mange år. Dette er en viktig forutsetning for arbeidet. Samtidig er det et potensial for tettere tilknytning mellom praksisfelt og høgskole, et mer jevnbyrdig samarbeid om utdanning og en videreutvikling av praksisbarnehager som læringsarenaer. Det er også behov for å styrke kvalitet i studentenes praksisperioder.  

Likeverdig samarbeid

Prosjektet bygger på tanken om at kvalitet i utdanning og kvalitet i profesjonsfeltet er nært forbundet, noe som krever et tett samarbeid mellom partene. For å nå målet, må dette samarbeidet være likeverdig og gjensidig forpliktende. Et tett samarbeid er i seg selv utfordrende å få til. Et samarbeid som i tillegg er dypt forankret i likeverd er svært krevende å realisere. Gjennom innovasjonsprosjektet har instituttet fått en unik mulighet for å arbeide inngående med dette viktige feltet. Det overordnede målet er å styrke utdanningskvalitet gjennom et likeverdig partnerskap mellom høgskole og praksisfelt – basert på dialog, kunnskapsutveksling, respekt og tillit. Dette er også fremhevet i Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (KD 2017).

«Utdanningsbarnehager» er et brukerstyrt prosjekt som involverer grupper av studenter, praksislærere, ansatte ved instituttet og alle ansatte i de ni praksisbarnehagene.  

Det skal utvikles innovasjoner som retter seg mot og understøtter utdanningssamarbeid og partnerskapsavtaler, profesjonsrelevans, læringsmiljø og læringsprosesser. Metodene i prosjektet er dialogseminarer, workshops, samtaler, intervjuer, utprøving og utforskning av oppgaver, digitale hjelpemidler, strukturer og veiledningsformer og aksjonsforskning. Metodene er valgt med henblikk på å sikre likeverd og ivaretagelse av alles stemmer ved utvikling av innovasjonene. Prosjektet er utformet som fire delprosjekter som skal understøtte hverandre og samlet sett bidra til innovasjon.  

Profesjonskompetanse  

Med referanse til Innovasjonsprosjektets mål om jevnbyrdig deltakelse og et innenfra perspektiv (Osgood 2010) har barnehagelærere i tre av barnehagene utviklet et forslag til standarder for profesjonsutøvelse. Hensikten er å sette ord på barnehagelæreres kompetanse og derved skape grunnlag for refleksjon om temaet i utdanningen. 

Systemer for samarbeid 

Et av målene i prosjektet er å utvikle en samarbeidsavtale mellom utdanningsbarnehagene og utdanningsinstitusjonen og utarbeide en kontrakt basert på et gjensidig og likeverdig samarbeid i et praksisfellesskap. Tiden fram til nå har gått med til kartlegging av dagens praksis og dialog med styrere, praksislærere og personalet i de ni deltakende barnehagene. For å tilstrebe et brudd på dagens hegemoniske praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiOA der instituttet blir oppfattet som dominerende i kommunikasjonen med praksisfeltet, er arbeidsformene i prosjektet rettet mot dialog som øker partenes kjennskap til hverandre. Et uttalt mål er å få tak i innenfra-perspektivene (Osgood 2010) ved å løfte fram alles stemmer i utvikling av barnehagene. Som del av den åpne kommunikasjonen er det avholdt flere møter i barnehagene. Fokus har vært forbedringsstrategier i hver enkelt barnehage i arbeidet med å posisjonere seg som en utdanningsbarnehage. Lignende prosesser har foregått innad i utdanningsinstitusjonen. Barnehagene og utdanningsinstitusjonen i gang med sine respektive prosjekter samtidig som de har påbegynt diskusjoner om hva som må til for å skape konstruktive samarbeidsstrukturer. I løpet av dette studieåret skal det utvikles og igangsettes tiltak på tvers av de involverte institusjonene. Innovasjonen dreier seg om tiltak av strukturell karakter for å skape rammebetingelser og systemer for innholdet i de andre delprosjektene. 

Læring i praksis 

Studenter fra arbeidsplassbasert utdanning sier at de lærer mye gjennom felles refleksjoner med medstudenter i praksisfeltet (Kaarby og Lindboe 2016). Inspirert av dette ønsker vi å utvikle strukturer og modeller for læring i studentens praksisperioder der kollektive læringsprosesser får en sentral plass (Raelin 2007, Wenger 1998). Vi har derfor utviklet alternative praksisoppgaver hvor studentene skulle få kjennskap til assistentenes kompetanse og skape rom for felles refleksjoner over praksissituasjoner. Målet er å skape nye felles læringsarenaer mellom studenter og ansatte i barnehagen.  

Synspunkter fra fokusgruppeintervjuer med praksislærere, assistenter og studenter viser at deltagerne opplever oppgavene i praksis som smale og styrt fra instituttets side. Som en konsekvens av dette har vi prøvd ut at studenter og praksislærere i fellesskap utarbeider praksisperiodens innhold innenfor gitte rammer. Erfaringene så langt er at dette skaper en åpen prosess som gir rom for bred profesjonslæring.  

Teknologi i veiledning og samarbeid 

Erfaring fra praksis som grunnlag for diskusjon og refleksjon i praksis er en viktig faktor for å få praksis og teori til å henge sammen for studentene (NOKUT 2010). Tradisjonelt er veiledningssituasjonen i praksis stedet hvor teori og praksis kobles tett sammen. Samtaler med praksislærere og studenter antyder imidlertid at det er en utfordring å få maksimalt ut av veiledningssamtalene. Et av momentene som er blitt trukket frem fra begge grupper er formen og funksjonen til veiledningsnotatet. Inspirert av Mathisen og Bjørndal (2016) prøver prosjektet ut hvordan video og bruk av nettbrett virker inn på veiledningssamtalen. Våren 2017 startet vi opp en pilot med 4 praksislærere og 8 studenter. Erfaringer fra piloten vil implementeres i videre utforskning kommende studieår, med særlig fokus på etiske implikasjoner og hvordan veiledningsgrunnlagets form kan generere praksishandlinger og refleksjoner som ivaretar begreper som demokrati, omsorg og solidaritet i profesjonen. Vi arbeider også med hvordan nettbaserte dialoger, eksemplifisert ved Yammer og YouTube, kan styrke kunnskapsutvekslingen mellom instituttet og praksislærerne. 

Prosjektet går frem til 2020. I siste fase er målet å implementere innovasjoner ved instituttet og etablere utdanningsbarnehager basert på partnerskapsavtaler.

Litteratur:

Kaarby, K.M.E. og Lindboe, I.M. (2016) The workplace as learning environment in early childhood teacher education: an investigation of work-based education. Higher Education Pedagogies 1(1): 106-120

Kunnskapsdepartementet (2017) Lærerutdanning 2025. Nasjonalstrategi for kvalitet og samarbeid I lærerutdanningene.

Mathisen, Petter; Bjørndal, Cato R. P. Tablet as a digital tool in supervision of student teachers’ practical training. (fulltekst) Nordic Journal of Digital Literacy 2016; Volum 11 (4). ISSN 1891-943X.s 227 – 247. s doi: 10.18261/issn.1891-943x-2016-04-02.

NOKUT (2010) Evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge 2010. http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Evaluering/Forskolelarer/Hovedrapport_Flueva.pdf

Osgood, Jayne (2010) Reconstructing professionalism in ECEC: the case for the 'critically reflective emotional professional'. Early Years: an International Research Journal, 30 (2). pp. 119–133. ISSN 0957–5146

Raelin, J. A. (1997) A Model of Work-Based Learning. Organization Science 8(6): 563–578.

Wenger, E. (1998) Communities of Practice Learning, Meaning and Identity. Cambridge: Cambridge University press.

• Anne Furu, førstelektor, Institutt for barnehagelærerutdanning
• Karen Marie Eid Kaarby, førstelektor, Institutt for barnehagelærerutdanning
• Inger Marie Lindboe, studieleder og førsteamanuensis, Institutt for barnehagelærerutdanning
• Tove Lafton, førsteamanuensis, Institutt for barnehagelærerutdanning