Hvorfor orker hun ikke gi meg en klem?

Når noen i familien får kreft, eller en dødelig sykdom er det viktig at barna i familien blir informert om det. Det kan virke letter sagt enn gjort. Det første mange barn lurer på er om personen kommer til å dø. Da bør du som voksen svare sant å si «ja, denne sykdommen kan man dø av». Sannheten kan være brutal, barn vil ofte ha flere spørsmål, som voksne kan oppleve er vanskelig å svare på.

Orker ikke gi klem

Barn i ulike aldre har forskjellig forståelse av døden. Uansett alder, er det viktig at barn får informasjon som passer sin alder og modenhetsnivå. Som pedagog og styrer har jeg sett foreldres kamp fra sidelinjen. Jeg har sett hvordan en av foreldrene kjemper når den de elsker forandrer seg og forsvinner, og hvordan ektefellen blir en fremmed, en syk og ukjent person for både barnet i barnehagen og resten av familien. Det er ikke alltid barnet forstår hva som skjer, hvorfor mamma stadig er innlagt på sykehus, mens pappa gråter hver kveld. Barnet lurer på hvorfor mamma ikke kan være hjemme, eller orker å gi barnet en klem. Jeg har opplevd hvordan familien benekter at mamma eller pappa er syk og skal dø, mens leger og spesialister prøver å forberede dem på sorgen og tapet. Som barnehageansatt mener jeg det er viktig å ikke benekte det som skjer.

Viktig med åpenhet

Vi i barnehagen forbereder oss som fagfolk og omsorgspersoner ved å være til stede og møte mor, eller far som står midt opp i sykdom og død og benekter døden for barnet. Vi kan ikke be foreldrene si det vi mener til barna, men vi kan gi råd og veiledning i den tunge tiden, og ha barnet i sentrum for oss ansatte i barnehagen. Ved hjelp av de riktige ordene og handlingene kan vi hjelpe et lite menneske gjennom en tung tid. Åpenheten rundt tema kan være avgjørende for barnets forberedelse og reaksjon i ettertid. Vi barnehageansatte må skape rom for å la barnet få lov til å vise følelser, tanker og spørsmål det har rundt det som har skjedd. Vi bør forsøke å fange opp barnets emosjonelle signaler.

Omsorgspersoner

Det finnes ingen riktige svar. Men mine erfaringer tilsier at barn har rett til å få informasjon og støtte av helsepersonell. Det er svært viktig at samarbeidet og informasjonen mellom barnehage og hjem fungere optimalt. Det er viktig med åpenhet om vanskelige tema, som kreft eller døden. Vi som jobber i barnehagen er ikke bare fagfolk, men vi har valgt et yrke hvor vi også er omsorgspersoner. I slike situa-

sjoner bør personalet være forberedt og til stede for både barn og foreldre i den tunge tiden. Det kan for eksempel være at barnet og foreldrene forholder seg til bare en, eller to ansatte gjennom den tunge tiden.

•  Maria Dizaei, barnehagestyrer Oslo kommune