I denne barnehagen var parkdress et fremmedord

Nå slipper også de franske barna å være inne i barnehagen når det regner.

– Hverdagstøyet til norske barnehagebarn forbinder søreuropeerne med skiferier, sier Torhild Cascales (54). Hun er norsk barnehagelærer i Valence i Sør-Frankrike og tok med seg tradisjonen om at barn trenger å være ute hver dag fra Norge.

I Frankrike starter barna i barnehagen når de er 2.5 måneder, fordi foreldrene ikke har lengre permisjon. Ni måneder gamle Emerick er i barnehagen med bronkitt og ørebetennelse. Tre sykedager hver er alt foreldre i Frankrike har.

For dyrt

Tanken på å kjøpe et plagg til minst 1000 kroner, som barnet kanskje bruker én eller to ganger før hun vokser fra det, streifer ikke franske foreldre.

Det er uaktuelt for stramme familieøkonomier, noe som ofte er tilfellet i Valence. Barnehagedress eller «parkdress» er et fremmedord.

– Problemet med så mye sol, er at folk ikke kjøper skikkelig regntøy til barna, sier Torhild spøkefullt. Hun flyttet til Frankrike for snart 26 år siden. Rundt oss leker barna på avdelingen hennes. Et skur gir dem ly fra den sterke solen. Da høyreiste Torhild setter seg ned på en liten benk beregnet på 2–3-åringer, kravler en skokk sommerkledte barn opp på fanget og klamrer seg rundt halsen hennes. Hun smiler av all kosen hun får, selv om det kan være slitsomt med åtte barn per voksen. Avdelingen i barnehagen «Le Chat Perché» er for barn som kan gå, og de er mellom 1,5 og 3 år.

Eksporterer norsk utelek

For å få barna ut hver eneste dag, uansett vær, fant Torhild likevel en løsning. Hun utstyrte barnehagen med arvedresser fra venner og kjente i Norge.

– Folk var ikke tunge å be. De fleste syntes det var stas å bidra til litt norsk friluftslek i Frankrike, sier hun. Dressene var i god stand.

Uteplassen i barnehagen er asfaltert, og skuret skjermer mot sol og regn.

Med de norske arvedressene får mange franske barn oppleve uteaktiviteter de aldri ville hatt mulighet til ellers.

– Med disse dressene får barna leke der de vil og teste skikkelig sølepytt-hopping, sier Torhild og smiler.

Lånedresser

Barnehagen har et eget «vinterskap». Det er fullt av parkdresser i alle farger, og størrelser som barna låner. De har også arvet langstøvler. De har nok utstyr til halvparten av barna. Når været er vått, sendes de ut i to puljer.

Det er spesielt stas når det snør, og det skjer nesten hver vinter. Da får barna fritt boltre seg i snøen, lage engler og snømenn, helt uten mas fra de voksne om at de kan bli våte, kalde og syke. Torhild tar dem også med på turer i naturen i all slags vær.

Utreisetrang

Selv vokste Torhild opp på Jæren og på Sunde i Sunnhordland og tok førskolelærerutdannelsen i Oslo. Torhild har alltid hatt utreisetrang. Hun har vært au pair på Kreta og hatt småjobber i Australia. Det var i Melbourne i 1988 hun traff den sjarmerende fransk engelsklæreren Jean-Pierre. Tre år senere flyttet hun til ham i Grenoble.

Da begge barna deres hadde begynt på «førskolen» som treåringer, tok Torhild kampen opp med det franske byråkratiet for å få godkjent den norske utdannelsen sin til å kunne jobbe i franske barnehager. Hun kan bare jobbe i såkalt «crèche», for barn under tre år. 3–6-åringene går nemlig på «førskolen», der det er barneskolelærere som underviser.

Maks flaks med sjefen

I Frankrike skal barnehagene ha både pedagogisk og helsefaglig personell.

Dette stammer fra de første barnehagene på 1840-tallet, da barna hadde behov for mer pleie og behandling enn i dag. Torhild mener dette er avleggs.

– Sykepleierne har lite å bidra med i dagens barnehager. Barna er jo friske, utenom forkjølelser. Torhilds sjef Géraldine Meroux er barnehagelærer og noe så sjeldent som en fransk pådriver for å sende barn ut hver dag, i all slags vær.

Regn er ikke farlig

– Jeg og Torhild er heldige som havnet i samme barnehage, sier Géraldine til Første Steg, og forteller om et møte hun nylig var på sammen med andre barnehagestyrere i fylket.

– De andre så sjokkerte ut da jeg snakket om hvor mye våre barn er ute, sier styreren. Å ha Torhild med seg på «oppdragelsen» av foreldre og andre kolleger, gjør hverdagen lettere. For det er tungt å få folk til å skjønne at vi vil og kan være ute, selv når det regner. Det er verken farlig eller ubehagelig, sier Géraldine.

– Her i Frankrike er det et slit å få folk til å forstå at frisk luft er helsebringende, uansett vær, sier hun.

– Å være ute er mye sunnere enn å være mange om å dele på tett inneluft, som dessuten ofte er spekket av forkjølelsesvirus.