Kjetil Børhaug skal gi råd for å styrke barnehagelærernes rolle

 Kjetil Bjørhaug (54) har i mange år forsket på barnehage. Han kommer smilende ut fra et seminar om sitt yndlingstema barnehagepolitikk på Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

 –Det er alltid givende å diskutere barnehagepolitikk. «Alle» som har barn vet langt inne i hjertene sine at barn er viktig, sier Kjetil Børhaug.

Trekkfullt kontor 

Han viser meg rundt på «Havkongehuset» på Nygårdshøyden. I en nisje pryder havguden Neptun fasaden på den ærverdige vernede villaen fra 1881. Universitetet i Bergen overtok bygningen på 1960-tallet. Børhaugs kontor er stadig litt trekkfullt, men ellers nøytralt oppusset, lyst og rent. Utenom døra og et vindu, strekker bokhyller seg fra gulv til tak langs alt som er av vegger.

– Jeg må ha bøkene og permene mine rundt seg, sier professoren som ikke forstår hvordan folk får til å jobbe i åpne kontorlandskap.

Én av permene hans begynner så smått å fylles med ideer til tiltak som kan styrke barnehagelærerrollen. Ekspertgruppa som han leder, de er ni til sammen, skal levere en rapport om dette til Kunnskapsdepartementet 1. desember i år. De skal gi råd om videreutvikling av profesjonen og utdanninga for å sikre høy kvalitet i framtidas barnehager. Rapporten skal stimulere til debatt og danne grunnlag for utvikling.

Stril med utreisetrang

Fra Havkongehuset på Nygårdshøyden er det få skritt ned til Bergen sentrum. Første Steg tar professoren med til restaurant Theatro ved den Nasjonale Scene. Han spiser varm brennsnut (kjøttsuppe) og forteller på «stril» om oppveksten på Knarvik utenfor Bergen.

–På 60-tallet var alle mødrene i nabolaget hjemmeværende. Barnehage var det aldri snakk om, forteller han. Datteren hans, Emilia (23) har gått i en veldig god barnehage i Bergen, og har dessuten fått teste den franske skolehverdagen, både på grunnskole- og universitetsnivå.

I 2002–2003 jobbet Børhaug nemlig på Universitetet for UiB i Frankrike. De klare grensene som den franske skolen setter for familien var mildt sagt uvante for den norske pappaen. Foreldrene stoppes ved inngangsporten, og slipper ytterst sjeldent inn i bygget.

– Franske førskole- og skolebarn «tilhører» den franske staten i mye større grad enn i Norge, sier den bereiste barnehageforskeren som var på feltarbeid i Botswana i 1989.

Emilias mor er fransk. Med sin tospråklige bagasje studerte datteren en stund i Paris, men trivdes bedre med det norske utdanningssystemet, og studerer nå medisin i Bergen. Akkurat det er fint for pappa Børhaug.

Forskning til folket

Rapporten om barnehagelærerrollen skal ta for seg både hvilke behov barnehagelærerne har og hvilke krav man bør kunne stille til dem.

– Rapporten vår må være lesbar for alle med interesse for barnehagepolitikk, sier Børhaug som selv har rikelig erfaring med å formidle forskningen sin, også utenfor universitetet. Han deltar stadig på seminarer og går i dialog med dem som jobber i barnehager eller med barnehagepolitikk, og har skrevet boka «Barnehageleiing i praksis» sammen med Dag Øyvind Lotsberg. Den presenterer NFR- forskning (Norsk Forskningsråd) i lærebokform, og ble tatt godt imot av studentene. Også til Første Steg tar Børhaug seg god tid til å svare på alle små og store spørsmål. Han ser ikke travel ut her han sitter og spiser og prater. Jeg verken ser eller hører snurten av noen mobiltelefon under lunsjen, eller kontorvisitten.

Danser tango

Den flittige professoren har dessuten evne til å koble av og setter regelmessig av tid til helt andre aktiviteter enn jobb. Han står i Bergen Mannskor og er medlem i byens tangoklubb.

–Argentinsk tango har jeg danset i mange år. Det får meg til å rette oppmerksomheten mot noe helt annet enn det akademiske, sier han. Dansen appellerer til andre sider av ham. Han treffer andre mennesker enn dem han ser i jobbsammenheng.

–Å stille opp i et tidsskrift som Første Steg og å bli tatt bilder av er uvant, men jeg forstår at synlighet hører med til denne oppgaven jeg har fått, og ser at det er viktig, sier han.

Ønsker debatt

Som leder for ekspertgruppa for barnehagelærerollen skal Børhaug legge til rette for at ulike syn kommer frem i ekspertgruppa og strukturere funnene. De har knapp tid og må sette begrensninger.

–Når du har en deadline, pleier det å komme frem noe, sier den erfarne forskeren. Han håper at det etter hvert blir debatter innad i gruppa. De har fått stor grad av frihet innenfor de rammene som er lagt, men skal ha en åpen prosess. På nettstedet «Barnehagelærerrollen» kan alle som vil følge med. Gruppa skal også bygge videre på arbeidet til Følgegruppa for barnehagelærerutdanning (BLU) som leverte sin sluttrapport i oktober i fjor. BLU har studert den nye barnehagelærerutdanninga i fire år.

– Det er viktig og nyttig å få innspill fra dem, både nå i starten og senere i vår prosess, sier Børhaug som har to hovedforskningsfelt i sin akademiske karrière: Politisk danning i skolens samfunnsfag og barnehagepolitikk.

– Helt siden ungdomsskolen har jeg interessert meg for samfunnsfag, og særlig i politikk sier Børhaug. Som nyutdannet statsviter fikk han jobb på Høyskolen i Bergen der hans faglige kompetanse kunne rettes inn mot studiene i organisasjon og ledelse for ledere i skole og barnehage.

Høye forventninger

– Rapporten om barnehagelærerollen skal handle både om hvilke behov barnehagelærerne har og hvilke krav man bør kunne stille til dem, sier Børhaug.

Ny rammeplan med høye forventninger til hva barnehagelærerne skal gjøre, kan, ifølge professoren, føre til spenninger mellom profesjonen, politikerne og samfunnet rundt. Han påpeker også at utvalget må forholde seg til at det er mange små barn i barnehagen og barn med ulik kulturell bakgrunn, og at forslaget til ny bemanningsnorm reduserer antallet ufaglærte og barne- og ungdomsarbeidere. Andre faktorer gruppa må se på, ifølge professoren, er at sektoren er avhengig av gode eiere. Det er over 2000 ulike barnehageeiere i Norge, de er svært ulike, og eierstrukturen er i rask endring. I kjølvannet av overgrepssaker i barnehager som har kommet frem i media, er tillit og mistillit til barnehagelærerne også en rammebetingelse utvalget vil se på.

– Det er betimelig å diskutere barnehagelærernes rolle i dybden, sier statsviteren.

Barnehagesektoren har på få år gått fra å være marginalisert til å bli en av de skikkelige tungvekterne i velferdsstaten. Fra å handle om plassmangel handler debatten nå om antall barnehagelærere og kvaliteten i barnehagen.

–Nå som vi har full dekning, har det oppstått en konkurransesituasjon. Foreldre føler seg i posisjon til å stille krav til barnehagelærerne, sier Børhaug. 

Må sette grenser

Selv om mange barnehagelærere sikkert fremdeles ønsker seg mer lønn og anerkjennelse for innsatsen de gjør, hører de sjeldnere nå at de «bare passer unger», opplever Børhaug. Han tror folk flest i dag vet hvor viktig jobben deres er og at yrket kan utføres med stor variasjon i innsats, pedagogisk fokus, innhold og prioriterte aktiviteter.

– Internasjonale trender som «tidlig innsats» og «livslang læring» øker også presset på barnehagene, påpeker barnas professor, som har jobbet mye opp mot yrkesgruppene han forsker på. Siden «alle» er innom en barnehage i løpet av livet, ønsker stadig flere andre sektorer innpass der: Kostholdseksperter, naturvernere, økonomer, skolen, ulike typer livssyn, politiske og pedagogiske retninger.

–Barnehagesektoren må sette grenser og vurdere hvem det er gunstig for dem å samarbeide med. Nye utfordringer er krevende, men kan virke stimulerende om man møter dem på veloverveide måter, mener professoren før han går tilbake til Høyden for å dykke ned igjen i permene som venter på Havkongens hus.