Live Nelvik: - Jeg var ikke blant de første som hang opp ned fra trærne
Live Nelvik var fysisk pysete i barnehagen og misunte de fysisk tøffe. Men redd for å opptre på sommerfesten var hun ikke.
I barnehagen lærte den populære programlederen å bli sosial, å fire på kravene, vente på tur, og å unne andre å være best. Live Nelvik har hatt en travel høst i NRKS valgsendinger og panelprogrammet Historisk, et slags Nytt på nytt med historisk vri.
Alle fikk være sjef
Live gikk i Fransebråten barnehage på Voksen i Oslo fra hun var fire til hun var seks år. Barnehagen tilhørte Husmødrenes barnehager, og var en halvdagsbarnehage.
Her hadde hun to bestevenninner, Linn og Monika. De tre jentene var som erteris. Live minnes at Linn var førstesjef, hun selv var andresjef og Monika var tredjesjef. Slik fikk alle være sjef, og det fungerte fint.
Men en sak var veldig irriterende. Linn og Monika lærte seg raskt å gå på stylter. Live fikk det ikke til. Hun slet virkelig. Til slutt fant hun balansepunktet. Herlig.
Forelsket i guttene
Fransebråten var et særdeles trygt og godt sted å være. Her regjerte de voksne Kirsten og Hanni. Hanni hadde kort svart hår, hun var ei ferm dame, varm og helt fantastisk. Live tror hun kom fra Ungarn. Barnehagen var liten, men med flere avdelinger.
Det var ikke tonnevis med leker i barnehagen. Uteområdene var store, i hvert fall for henne. Det var ei stor grønn slette.
– Jeg husker ganske mye fra barnehagen. Blant annet var jeg forelsket i flere av guttene i barnehagen. Stort sett vekslet det mellom Knut og Leif Kristian.
En glede å mestre
Favorittleken var et kulespill hvor målet var å manøvrere ei kule fra 1 til 48, forbi en masse hull. Det var veldig rift om denne treboksen, mange ville prøve. Igjen mener Live at det handler om å finne balansen. Nå har hun kjøpt et slikt spill til eldstedatteren. Men møysommelig trening i barnehagealder var ikke nok. Nå må hun lære seg spillet på nytt.
Samlingsstunden var stas. Live faller i staver.
– Hvorfor var det egentlig stas?
– Jeg tror det var fordi det var en rolig atmosfære under samlingsstunden. Ellers kunne det jo gå ganske livlig for seg.
Likte å opptre
– Tror du de barnehageansatte ville kjenne deg igjen fra barnehagen i dag?
– Ja, de ville nok ikke blitt overrasket. Jeg har alltid vært utadvendt. For eksempel var jeg ikke redd for å opptre på sommerfest. Fysisk var jeg nok mer pysete. Jeg var ikke blant de første som hang opp ned fra trærne. Jeg husker at jeg misunte de som var tøffere fysisk.
Live beskriver seg selv som nysgjerrig, direkte og utadvendt. Da som nå.
– Kanskje kunne jeg være litt irriterende, undrer hun.
Hun var ikke store jentungen før hun reiste alene med fly til Molde for å besøke besteforeldre. Hun snakket med alle på flyet, og kom ned flytrappa hånd i hånd med flyvertinna.
– Det barnet var kanskje litt mye av det gode. Som voksen har jeg funnet en bedre balanse, tror jeg, sier Live.
Live redder verden
Live Nelvik var radiojournalist i mange år før hun stakk nesa fram på TV. Etter hvert har hun hatt sine egne prosjekter. Blant annet testet hun ut forskjellige kjærester i Dama til. I fjor hadde hun sin egen tilnærming til miljøkampen i programserien Live redder verden. Litt.
– Det er krevende å være morsom. Blir du ikke nervøs?
– Jeg forsøker alltid å være tro mot meg selv. Jeg går aldri ut med noe jeg ikke synes er morsomt selv. Det vil alltid være noen jeg ikke når med humoren, men det kan jeg ikke bry meg om.
Egne barn i barnehage
Live har to barn i førskolealder. Begge går i barnehage.
– I verdens beste barnehage, faktisk. Flaks for meg og flaks for dem, sier hun.
For henne er de ansatte i NRK-barnehagen på Marienlyst en sammensatt gjeng kule og smarte voksne. Live har aldri vært i tvil om at hennes barn skal gå i barnehage.
– Noen av dem som velger å være hjemme med barna sine framstiller det som en heltedåd. Det er jeg helt uenig i. Sosialiseringen får du ikke på en lekeplass, eller sammen med mamma.
Hun forstår at folk er skeptisk til de store basebarnehagene. Det kan bli for overveldende for de små.
Men ellers er hun så begeistret for barnas egen barnehage at hun gjerne kunne synge en arie om den. Intet mindre!