Mat i pakke og på fat

Kunnskapen og levestandarden har økt betraktelig siden gratis velling til fattige barn ble et tilbud på 1880-tallet i Oslo. Den holdt seg som skolelunsj i mange år.

– Man vet ikke sikkert hva elevene hadde med seg som niste for 150 år siden. Skoledagene var kortere, så de som bodde nærme skolen, hadde kanskje ikke behov for å ha med seg mat, sier forsker og etnolog Inger Johanne Lyngø.

Et søk i gamle aviser viser at skoler kom med råd til hjemmene om at barn måtte ha med seg skolemat. Hedemarkens Amstidene skriver i januar 1889 at barn ikke måtte møte på skolen på fastende hjerte. I tillegg måtte de ha med seg skolemat. Hva denne skolematen skulle bestå av, står ikke beskrevet, men at den skal være god og næringsrik.

I Adresseavisen fra 1917 er det et leserinnlegg som tar opp bekymringen for at barn i Trondheim har med seg penger som de kjøper kaker, finbrød og tekake for, istedenfor å ha med seg næringsrik matpakke.

 I 1930 omtaler Stjørdalens Blad at det var barn som hadde med seg poteter og sild som niste.

– De tok nok med seg det de hadde, og de som hadde knappe ressurser, hadde kanskje ikke med seg noe, sier Lyngø.

Flere kommuner gav mat til de fattigste barna, og i Oslo var det vanlig med grøt midt på dagen frem til oslofrokosten så sitt lys på slutten av 1920-tallet.

 Les om matpakken til Knutsen her.

Oslofrokosten

I 1926 kom Carl Schiøtz, sjef for skolelegevesenet i Oslo kommune, med tøff kritikk av vellingen som barna ble servert på skolen: «næringsfattig og ihjelkokt mat». Dermed tok han initiativet til den velkjente oslofrokosten, som fikk sin spede begynnelse i 1929, og som spredte seg til alle skolene i Oslo i løpet av noen år.

Den inneholdt inntil en halv liter nysilt melk, to skonroker eller knekkebrød med margarin og mysost, eller grovt kneippbrød med margarin og mysost, en halv frukt eller 100 gram gulrot eller kålrot. Etter noen år sto også en teskje tran på menyen daglig fra september til april.

Oslo satte standarden

Flere byer og kommuner serverte et måltid etter samme lest som de hadde i Oslo, men de aller fleste hadde med matpakke.

Ikke alle kommuner hadde råd til å innføre oslofrokosten. Løsningen kom i 1936 da distriktslege O. L. Lien ga ut rettledningen «Oslofrokosten som medbragt skolemat» i sitt distrikt Sigdal. Denne skolematen ble etter hvert kjent som «Skolefrokost efter Sigdal-systemet» og «Sigdalsfrokosten». Sigdalsfrokosten bestod av melk, råkost og medbrakt skolemat. Den er i dag synonymt med den særnorske «matpakken».

Oslofrokosten fungerte i 1930- og 1940-årene som en mal for skolemåltider i mange andre land, deriblant England (innført i 1938), Australia (1941) og USA, hvor det ble kalt «Oslo Lunch», «Oslo Meal» og «Oslo Breakfast», med gode resultater.

Nødhjelp fra Sverige

Svenska Norgehjälpen var svensk frivillig hjelp til det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig i perioden 1942 til 1945. Rundt 800 lokale komiteer i Sverige samlet inn penger, mat og klær til Norge, og frem til frigjøringen i mai 1945 ble det sendt 65.000 tonn mat. Total verdi på bistanden i datidens verdi var rundt 70 millioner svenske kroner, rundt 1,3 milliarder svenske kroner i 2010.

Få spiser med hendene

Matpakke kontra skolemat servert på skolen har vært oppe til diskusjon ofte opp gjennom tidene. Sosialantropolog Runar Døving har gjort seg opp noen meninger om temaet.

– Hvorfor er matpakke så viktig? Det var riktig i sin tid at de fikk i seg et balansert måltid, men i dag er den utgått på dato. Norge er et av få land der vi spiser skolematen med hendene og ikke med kniv og gaffel, sier forskeren som til daglig befinner seg på Høyskolen Kristiania.

Noe av tanken bak oslofrokosten var at barn skulle sikres et næringsrikt måltid, få i seg vitaminer og forebygge tannråte.

– Det er ikke riktig medisin nå. Skoleprestasjoner henger sammen med riktig inntak av energi, og da er det rart at man i et sivilisert samfunn ikke klarer å gi barn et varmt skolemåltid, sier Døving.

Ikke alle er enige med ham.

Matpakken står sterkt

Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker på feltet mat og spisevaner ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener matpakken står sterkt.

– En undersøkelse publisert i 2007, mens det var mye snakk om at skolebarn kastet matpakka og foretrakk å kjøpe boller, knuste noen myter, forteller Bugge.

Hun kunne slå fast at matpakkekulturen og brødmat sto sterkt, og at varmmat ikke sto øverst på ønskelista. Troen på varm lunsj var ødelagt av dårlig og usunn varmmat på skolefritidsordning, og enkeltes liknende erfaring fra varm skolelunsj utenlands.

Skolefrukt

På midten av 1990-tallet ble Skolefrukt-ordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold. Etter hvert ble det en landsomfattende ordning der grunnskoler kunne kjøpe frukt og grønt til subsidiert pris. Skolefrukt driftes av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) på vegne av Helsedirektoratet. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet og er regulert gjennom egen forskrift.

Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt til alle rene ungdomsskoler (skoler med klasse 8.-10.) og kombinerte skoler (klasse 1–10. Rene barneskoler (1.-7. skoler) kunne abonnere på frukt og grønt. Ordningen ble avviklet sommeren 2014.