Selv om de fleste norske barnehagebarn har en god psykisk helse, er det også noen som sliter. I prosjektet Barn i Midt-Norge, ble det funnet at barnehageansatte rapporterer at de vanligste psykiske vanskene er aggresjons- og oppmerksomhetsvansker, samt at det er guttene som oftest har disse vanskene. Det er viktig å finne disse barna tidlig og gi dem god hjelp. Symptomer på psykiske vansker hos barn måles som oftest ved at foreldre og/eller barnehageansatte fyller ut spørreskjema utviklet til dette formålet. Et spørreskjema som brukes mye i barnehagen, er Caregiver-Teacher Report Form (C-TRF) (ASEBA.org, 2018). C-TRF er oversatt til en rekke språk og påliteligheten er testet i ulike kulturer (Ivanova med flere, 2011; Rescorla med flere, 2012).
I denne studien har vi benyttet C-TRF for å undersøke ulike former for psykiske vansker hos norske barnehagebarn. Vi har sett på forskjeller mellom jenter og gutter, og mellom ulike aldersgrupper (1–2 år og 3–6 år) og på hvilke symptomer som var de vanligste. Vi har videre beregnet 90-, 95- og 98-percentilen på de ulike skalaene i C-TRF, både for hele utvalget og for jenter og gutter separat. Til slutt har vi sammenlignet våre funn med funn fra en studie fra 15 andre land (Rescorla med flere, 2012).
Utvalg
1430 barn i alderen 1–6 år fra barnehager i 3 kommuner i Midt Norge (en innlandskommune, en kystkommune og en mindre bykommune) er inkludert i studien. De 3 kommunene har deltatt i et utviklingsprosjekt kalt Barn i Midt-Norge (BiM). Data som er benyttet i denne studien ble samlet inn fra barnehageansatte før prosjektstart i løpet av 2012–2014 (T1) og svarprosenten var 68 %.
Utvalget består av 50,8 % gutter (n=727) og 49,2 % jenter (n=703). Når det gjelder alder, er 31,2 % av barna 1–2 år (n=446) og 68,8 % er 3–6 år (n=984).
Foreldrene har samtykket til deltagelse og prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Midt-Norge).
Hva er C-TRF?
C-TRF er utviklet for å måle psykiske vansker hos barn i barnehagen og har 100 spørsmål (Achenbach & Rescorla, 2000). Det har en totalskåre og 2 såkalte syndromskalaer: Eksternaliserte vansker (34 spørsmål) som består av delskalaene oppmerksomhetsvansker (9 spørsmål, for eksempel «fullfører ikke oppgaver», «urolig», «vimsete») og aggresjon (25 spørsmål, for eksempel «ødelegger ting som tilhører andre», «er ofte sint») og Internaliserte vansker (32 spørsmål) som består av delskalaene emosjonelt reaktiv (7 spørsmål, for eksempel « blir oppskaket av nye personer eller situasjoner»), engstelig/deprimert (8 spørsmål, for eksempel «nervøs, overfølsom, anspent»), somatiske plager (7 spørsmål, for eksempel «for opptatt av orden og renslighet») og tilbaketrekking (10 spørsmål, for eksempel «nekter å delta i aktiv lek»). Hvert av de 100 spørsmålene skåres 0=stemmer ikke, 1=stemmer delvis eller noen ganger og 2=stemmer veldig bra eller ofte. Det tas utgangspunkt i barnets væremåte og atferd de siste to månedene.
Statistikk
Det er benyttet deskriptiv statistikk for å få oversikt over dataene. T-test er brukt for å undersøke forskjeller mellom jenter og gutter, samt mellom ulike aldersgrupper. Det er beregnet effektstørrelse (partial eta2) for å undersøke hvor stor eventuell forskjell mellom gruppene er (1-5,9% betyr liten effekt, 6-13,8% betyr medium effekt og over 13,8 % betyr stor effekt). Vi rapporterer kun ES på forskjeller som er statistisk signifikante. På grunn av at det ble gjort mange analyser ble signifikansnivået satt til p<0,01.
Resultater
De aller fleste barna har ingen eller få symptomer på psykiske vansker, mens en liten gruppe har relativt høye skårer.
Det ble funnet statistisk signifikante forskjeller mellom gutter og jenter på total problemskåre [t (1428)=-3,73, ES=1 %] og eksternaliserte vansker [t (1428)=-5,01, ES=1,8 %], samt på delskalaene oppmerksomhetsvansker [t (1428)=-4,94, ES=1,7 %] og aggresjon [t (1428)=-4,50, ES=1,4 %]. Begge disse delskalaene inngår i eksternaliserte vansker. Det var guttene som hadde høyest skåre på alle de tre skalaene (se tabell 1, kolonne 2). Det var ingen forskjell mellom kjønnene på internaliserte vansker.
Når det gjaldt forskjell mellom aldersgruppene, hadde barn 3–6 år høyere skåre på tilbaketrekking enn de yngre barna, [t (1428)=1,32, ES = 0,9 %]. For de andre skalaene var det ikke forskjell mellom aldersgruppene.
De vanligste symptomene
«Blir lett såret» var det symptomet som hadde høyest forekomst. Cirka 30 prosent av barna utviste dette av og til, ifølge de ansatte. 8 av de 10 mest vanlige symptomene i dette utvalget omhandlet imidlertid eksternaliserte vansker, for eksempel «ønsker mye oppmerksomhet», «skifter raskt fra en aktivitet til en annen», «ønsker må oppfylles umiddelbart», «trassig». De fleste barna hadde de rapporterte symptomene av og til. Bare noen få hadde dem ofte (0–5,9 %).
Vi presenterer skårer for henholdsvis 90-, 95- og 98-percentilen på de ulike C-TRF skalaene i tabell 1 (kolonne 3,4 og 5). Disse kan fungere som veiledende norske normer. Siden det var få forskjeller mellom aldersgruppene, har vi kun beregnet skårer for hele utvalget og for jenter/gutter.
Sammenligning med studier fra andre land
I tabell 2 beskriver vi våre C-TRF skårer sammen med C-TRF skårer fra en studie der 15 land deltok (Rescorla og kollegaer, 2012). Norske barnehagebarn har et nivå av psykiske vansker som er tilnærmet likt nivået i Island, Danmark og Østerrike som var de tre landene med lavest totalskåre i Rescorla med flere sin studie.
Oppsummering
De fleste barna hadde lave skårer på C-TRF, noe som indikerer god psykisk helse hos norske barnehagebarn. Dette inntrykket forsterkes når de norske skårene både på totalskåre, og delskalaene som for eksempel aggresjon, oppmerksomhet, angst/depresjon og tilbaketrekking sammenlignes med funn fra studier i 15 andre land. De norske skårene er på nivå med de laveste i den studien på alle skalaer (Rescorla med flere, 2012).
Guttene hadde signifikant høyere totalskåre og høyere nivå av eksternaliserte vansker som aggresjon og problemer med oppmerksomhet enn jenter, men effektene var små i størrelse. Det var ingen kjønnsforskjell når det gjaldt internaliserte vansker, som engstelse, tilbaketrekning og angst/depresjon. Videre synes små og store barn i barnehagen stort sett å ha samme type psykiske vansker, noe som er viktig å være oppmerksom på i arbeidet med de yngste barna.
Når vi så på de 10 mest vanlige symptomene forekom de fleste av disse symptomene «av og til», noe som tyder på at det oppgitte problemet er mindre alvorlig. Det samme fant Rescorla (2012) med flere i sin studie. På det meste var det 5,9 % som hadde et symptom «ofte». De fleste symptomene på «topp 10»-listen tilhørte vansker med aggresjon eller oppmerksomhet. Sannsynligvis er det enklere for barnehageansatte å avdekke slike symptomer sammenlignet med symptomer på angst eller depresjon.
Konklusjon
Selv om de fleste barnehagebarn har god psykisk helse, er det viktig å avdekke og hjelpe de som har psykiske vansker så tidlig som mulig. Deres subjektive plager kan være store, og noen av dem vil være i risiko for å utvikle mer alvorlige og stabile vansker hvis de ikke får god og tidlig hjelp. Barnehageansatte har, i samarbeid med foreldrene, store muligheter for å finne disse barna og bør ha mye fokus på psykisk helse.
Denne studien har flere svakheter, blant annet har samme barnehageansatt svart på C-TRF for flere barn, det er ingen storby med i datamaterialet, og det er kun benyttet en informant (foreldredata ville trolig gitt andre funn). Studiens styrker er et relativt høyt antall deltagere og at hele aldersgruppen i barnehagen er med.
Litteratur
Achenbach, T. M., & Rescorla, L. A. (2000). Manual for the ASEBA Preschool Forms & Profiles. Burlington, VT: University of Vermont, Research Center for Children, Youth, & Families.
ASEBA (2018). Hentet fra: http://aseba.org/
Ivanova, M.Y., Achenbach, T.M., Rescorla, L. A., Dumenci, L., Almqvist, F., Bathiche, M., …, & Verhulst, F. (2007). Testing the Teacher’s Report Form syndromes in 20 societies. School Psychology Review, 36, 468–483
Rescorla, L. A., Achenbach, T. M., Ivanova, M. Y., Bilenberg, N., Bjarnadottir, G., Denner, S., … & Verhulst, F. C. (2012). Behavioral/Emotional Problems of Preschoolers: Caregiver/Teacher Reports From 15 Societies. Journal of Emotional and Behavioral Disorders, 20, 68–81
Skogen, J. C., Kjeldsen, A., Knudsen, A. K., Myklestad, I., Nesvåg, R., Reneflot, A., & Major. E. (2014). Psykisk helse hos barn og unge (Folkehelserapporten 2014:4). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt
- May Britt Drugli, professor i pedagogikk, RKBU Midt-Norge, NTNU og SEPU, Høyskolen i Innlandet
- Kenneth Stensen, forsker, RKBU Midt- Norge, NTNU
