Nyskolen - Elevdemokrati læres ved å øve, øve, øve
Ved Nyskolen i Oslo praktiseres elevdemokrati på en mer utstrakt måte enn man finner i andre skoler. Spesiell oppmerksomhet fikk skolen da elevene for et par år siden selv tok initiativ til og fikk fjernet lekser på ungdomstrinnet.
Daglig leder ved Nyskolen, Sunniva Sandanger, forteller at den demokratiske praksisen som man driver i dag, er et resultat av en lang utvikling. Da skolen startet opp etablerte man en ordning med at hvem som helst kunne kalle inn elever og lærere til fellesmøter, såkalte saksmøter, når som helst, og oppmøtet var frivillig.
– Det hang en klokke på veggen, og når noen hadde noe på hjertet og ringte i den, så var det møte. Diskusjonene kunne ofte spore av. En elev fremmet for eksempel en sak om at det skulle brukes 4 000 til et lekeapparat. Men da møtet var slutt, hadde man vedtatt en felles tur på museum, og eleven som hadde fremmet saken ble stående forvirret og lurte på hva som egentlig hadde skjedd, sier hun.
I dag har man funnet fram til en langt strammere struktur. Det er fast saksmøte for hele skolen hver fredag kl. 9.00. Man har prosedyrer for hvordan sakene skal presenteres og diskuteres, for eksempel for hvilken part som skal komme til orde først. Det er elever fra ungdomstrinnet som leder møtet, og hvis man ikke bli ferdig med en sak, så fortsetter man debatten uken etter. Saken med leksefritt ungdomstrinn brukte man for eksempel sju saksmøter på å behandle. Og hvis ingen har noen spesielle saker som skal tas opp på møtet, så har man også rutiner for hvordan den avsatte tiden kan brukes til andre aktiviteter.
Saksmøtet er bare toppen av isfjellet
Når man skal beskrive elevdemokratiet ved Nyskolen er det lett å ta utgangspunkt i det ukentlige saksmøtet, der lærere sammen med elever på alle trinn sitter på sine faste plasser i et stort rom og gjør vedtak. Men ifølge Sunniva Sandanger, er saksmøtene bare en liten, om enn synlig del av hvordan Nyskolen praktiserer demokrati. I tillegg er det egne og faste møter for både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Elevene får også mulighet til å påvirke sin egen skoledag ved at det diskuteres i gruppene hver morgen. Men vel så viktig er det å snakke med elevene mellom møtene.
– Det gjelder å være tett på, prøve å fange opp det som skjer mellom elevene, sier Sunniva. Det er ikke alle elevene som kan klare å heve stemmen sin på møtene. Disse må få hjelp til å fremme sine saker fra lærere og fra eldre elever, sier hun.
Hun legger vekt på at at for å praktisere demokrati, så må elevene vite hva demokrati er og hvilke valgmuligheter de har.
– Demokrati er ikke å velge hva man vil når man vil. Og elevene kan ikke spørres om noe de ikke vet noe om. De må vises den verden av kunnskap som finnes, før de kan velge, sier hun.
Sist, men ikke minst, er det ifølge Sunniva en stadig utfordring å motivere barna til å ville bestemme over sin egen hverdag.
– Barn i dag lengter hele tiden etter det digitale. Å motivere barna i konkurranse med dataspill er ikke gjort i en håndvending. Mange undervurderer dette problemet, men det er mulig å få det til, sier Sunniva Sandanger.
Elevdemokrati krever ikke noen spesiell tillatelse
Sosiallærer ved Nyskolen, Martin Johannessen forteller at han ofte møter motforestillinger.
– Lærere sier at de skjønner at det går fint å praktisere utstrakt grad av elevdemokrati på en skole med rundt 100 elever, men at det aldri ville vært mulig på deres egen skole med over
1 000 elever. Da sier jeg at elevdemokrati er ikke avhengig av at hele skolen er med samtidig. Ha møter på trinnet, eller i en klasse. Det er mange måter å gjøre dette på, men jeg tror mange opplever dette som langt mer komplisert enn det i realiteten er. Og når jeg møter lærere som sier at dette ville vår rektor aldri ha tillatt, svarer jeg at de kan ha møter uten rektor, sier Martin.
Vi ønsker å utdanne demokratiske samfunnsborgere
Så hva er det skolefaglige resultatet av denne eksperimenteringen? Resultatene er ifølge Sunniva Sandanger ganske midt på treet, og det er hun veldig fornøyd med.
– Det skal ikke stikkes under en stol at en del av elevene som kommer til Nyskolen er elever som har slitt på andre skoler, og disse elevene sliter også her. Når vi da klarer å plassere oss midt i feltet resultatmessig, så regner jeg dette som godt nok, sier hun. For øvrig har man sett at elever som har gått hele løpet på Nyskolen, i snitt gjør det bedre enn de elevene som kommer til underveis.
Hun har også opplevd år med spesielt gode resultater, men dette var nok litt tilfeldig, mener hun, de hadde et kull med spesielt dyktige elever. Det vesentlige er uansett å bidra til å skape demokratiske samfunnsborgere.
– Vi ønsker å utdanne elever som føler at de er helt ok. Vi ønsker at elever fra Nyskolen skal være de menneskene som senere kan si ifra når noen blir dårlig behandlet. Vi ønsker at våre elever skal være de som stopper og ringer etter hjelp når det ligger en på gata som trenger hjelp – og jeg opplever at vi langt på vei har lykkes i å få dette til på Nyskolen, sier hun.
Eldre elever hjelper de unge med å ta opp saker
Emil Bjørnstad Belgau er elevrådsleder ved Nyskolen, noe som også innebærer å forberede de ukentlige saksmøtene ved Nyskolen. Han gikk i sin tid inn som elevrådsleder fordi ha opplevde at det representative demokratiet ved skolen ikke fungerte så godt. Han har derfor arbeidet for å få bedre kontakt med elevene, blant annet gjennom foredrag om hvordan elevrådet fungerer. – I hvilken grad kan vi kalle oss elevenes representanter hvis vi ikke har en dialog med dem, spør han. Han forteller at elevrådet ofte tar opp saker for elever som ikke selv tør å fremme disse.