Overgangen fra å være hjemme blir myk og god for barn som går i barnepark

Stig Henrik Hoff husker ikke så mye fra det ene året han gikk i barnehage. Men mamma Kari Hoff bekrefter at den lille gutten, som alltid sang, stortrivdes i musikalsk barnehage.

 – Solveig, barnehagelæreren, spilte piano mens vi sang og spilte på triangel og tamburin. Det gikk i do, re, mi, fa, sol, la, ti og «Ta den ring og la den vandre», forteller skuespiller og fembarnspappa Stig Henrik Hoff (53).

Han gikk i musikalsk barnehage fra han var tre til han var fire år gammel. Det var en åpen barnehage, og Stig Henrik og broren Ståle var der sammen med moren, Kari Hoff. De tok buss fra Hamar til Hjellum, der barnehagen lå. 

Samme barnehage som moren

Familien bodde egentlig i Berlevåg på denne tiden. Der hadde Stig Henrik og søsknene en «dadda» som passet dem, mens foreldrene jobbet som lærere. Stig Henrik minnes henne i blomstrete kjole og med skaut. De pleide å bake brød sammen. Men da Stig Henriks pappa, komponisten og visekunstneren Trygve Hoff, skulle studere pedagogikk i Trondheim, flyttet moren og barna hjem til mormor og morfar. Moren hadde selv gått i musikalsk barnehage – og nå som hun var mye alene med en baby og to små gutter, bestemte hun seg for å sjekke om den gamle barnehagen fortsatt eksisterte. Det viste seg at Solveig, barnehagelæreren hun selv gikk hos, fortsatt drev og jobbet i barnehagen. Solveig spilte piano, like glitrende som moren husket fra sin barndom, og Stig Henrik og Ståle stortrivdes fra dag én.

– Det var to musikkøkter per dag – og pause med matpakke og saft. Vi var i barnehagen to ganger i uken – og rundt tre timer hver dag, forteller skuespilleren.

Stig Henrik innrømmer at han ikke husker så mye fra tiden i barnehage, noe han tror henger sammen med at han fikk være et fritt barn.

Sang høyest

Moren kan imidlertid bekrefte at sønnen hadde et veldig flott år i barnehagen på Hamar. Stig Henrik var blant dem som sang både høyest og finest.

– Stig Henrik og Ståle sang bestandig, så musikalsk barnehage var helt perfekt for dem, forteller Kari Hoff.

Hun minnes en begravelse de var i på den tiden brødrene gikk i barnehagen på Hamar. Stig Henrik og storebroren satt på benkeraden bak moren og mormoren. Det var under en salme at moren og mormoren vekslet blikk – for de to brødrene sang av full hals med sine sopranstemmer. 

– Det var så rent og så vakkert. Det er et øyeblikk jeg aldri glemmer, sier moren.

En myk start

Stig Henriks yngste døtre gikk først i barnepark og deretter i steinerbarnehage.

– Overgangen fra å være hjemme blir myk og god for barn som går i barnepark. Jeg spurte Lily-Maxine, som snart fyller 11, om hun husket barneparken. Hun smilte stort – for dét gjorde hun. Barneparken var åpen i fire timer – og det var en liten gruppe barn som lærte å sosialisere seg innenfor trygge rammer. Samtidig fikk jentene mye tid med oss. Kvalitetstid med ungene når de er små, er dødsviktig.

Ulempe at barneparker nedlegges

Stig Henrik er opptatt av å ha en pulserende by og mener at det må legges til rette for å bo i byen med barn.

– Det at mange barneparker legges ned, er en ulempe for folk som vil bo i byen med barn. Ikke alle foreldre er keen på å sende ettåringen i barnehage – så man må ha et alternativt tilbud, sier Stig Henrik, som har gode minner fra da han leverte jentene i parken før han dro på teateret.

– Jeg kan knapt huske at de sto ved gjerdet og så etter meg da jeg syklet av gårde. De ansatte var dedikerte, og barna var ute hele tiden.

Stig Henrik har også latt seg fascinere av steinerpedagogikken.

– De jobber med hele mennesket, ikke bare huet, påpeker han.

Tidlig skolestart

Stig Henrik begynte på skolen mens han fortsatt var i barnehagealder, fordi broren skulle starte.   

– Jeg er en steinersjel og passet ikke inn i den offentlige skolen. Jeg var ikke moden for skolestart, i alle fall ikke ett år før alle de andre, minnes han.

Stig Henrik slet blant annet i engelsk. En dag han skulle fremføre noe på engelsk foran klassen, endte han imidlertid opp med stående applaus. Stig Henrik hadde riktignok ikke sagt et eneste ord på engelsk, men holdt et langt foredrag på sitt eget fantasispråk.