Relasjoner: Smil og barnet smiler tilbake til deg

Smil til verden og verden smiler tilbake, er et kjent ordtak. Hva med: smil til barnet og barnet smiler tilbake. Det kan bli det nye barnehageordtaket. For hvor viktig er det ikke at barn møter blide, positive, smilende barnehageansatte?
Å smile gjør at hjernen produserer mer endorfin, som i sin tid minsker smerte og gjør deg glad. Å smile viser at du ser det andre mennesket, det viser vennlighet, glede, humor, latter, tull og tøys. Det viser en tilstedeværelse i hverdagen med barna. Barna er her og nå, og det er noe vi voksne kan lære litt av.

Viktige rollemodeller

Vi som jobber i barnehagen vet hvordan dårlig, negativ energi påvirker barnegruppen. På dager hvor sykefraværet til personalet er høyt og når uken nærmer seg slutten, og vi begynner å føle oss slitne, da skjer det noe med barnegruppen. Barna er så avhengig av at vi har nok positiv energi til å holde hverdagen oppe.
Tenk på barn som har foreldre som ofte er stressa, lei seg, deprimerte, sinte, frustrerte og slitne, hva om de også møter barnehageansatte som viser samme væremåte. Hva skjer med barnet da? Barnet speiler vår væremåte, vi er deres rollemodeller. I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang at vi er bevisst vår rolle som barnehageansatte. Barn i alderen 1–5 år som har 100 prosent plass, kan tilbringe mer våkentid i barnehagen enn hjemme sammen med sine foreldre – og påvirkningskraften vår er dermed svært stor. I et tett samarbeid med foreldrene legger vi et viktig grunnlag i barnas liv.
Jeg kunne ikke vært mer enig med Melvold og Øverenget (2016) som skriver: «Å styre seg selv og sine egne valg. Å være bevisst sine egne følelser og hvordan man påvirker andre. Å regulere følelser og tone seg inn på barnet. Dette er helt avgjørende ferdigheter for en barnehageansatt som er rollemodell og veiviser for dem som ikke har levd så lenge i denne verden».

Avgjørende smil

Psykolog Anne Linder påpeker at barn som faller utenfor sier at de voksne aldri smiler til dem (Storvik, 2016). Ved at vi smiler til barna viser vi at vi er glad i dem, at de betyr noe for oss. Gjennom vårt kroppsspråk kjenner barna på vår glede over å møte dem. Tenk igjennom hvordan du møter barna i din barnehage. Smiler du til alle barn? Er det noen barn du ikke smiler til? Hvorfor? Er det noen du viser mer glede over å møte? Hvordan tror du de andre barna føler det da?
Tenk på hvordan du selv ønsker å bli møtt av de du har rundt deg. Hvordan ville du følt å være sammen med kollegaer en hel dag uten at de smiler og kommuniserer positivt med deg? Du vil neppe føle glede.

Ekte smil

Smil for deg selv og for barna. Møt mennesker med et åpent og positivt sinn og mennesker vil oppleve deg som imøtekommende og lett å komme i kontakt med. Dette er også viktig i møte med barnas foreldre. Fra det første møtet kan vi vise trygghet til foreldre og barn gjennom vårt kroppsspråk. Være til stede og imøtekommende. Vise vårt vennlige og hjelpsomme vesen med smil. Med et ekte smil oser det trygghet og tilstedeværelse – det viser at jeg er her for å bli kjent med deg.

Smil smitter

Barnehageansatte må samarbeide tett for at hverdagen til barna skal bli best mulig. Når vi jobber såpass tett sammen er det lett at følelser smitter. Å bruke humor er et viktig krydder i hverdagen, mener jeg. Dette er også en balansekunst, for det er mange måter å bruke humor på, men hvis man har fokus på å opprettholde en lett humor i hverdagen er mye gjort. Et eksempel er de dagene du føler at alt butter imot, og du lett kan føle sinne, frustrasjon og tårer som trenger på. Hva om du heller velger å spøke det bort, le litt av deg selv. Ofte blir dagen litt bedre når du velger å tenke positivt.
Samtidig så er vi forskjellige som mennesker og vi har ulikt innhold i bagasjen. Som regel er det en grunn til at vi har en dårlig dag, og alle skal selvfølgelig få lov til å ha en dårlig dag i ny og ne. Når disse dagene kommer, så er det viktig at vi sier ifra til de vi jobber tett sammen med. Både barn og voksne kjenner deg og ser at du ikke har det bra. Kanskje andre kan gjøre dagen din lettere med gode ord og en god klem? Eller kanskje du trenger at andre setter situasjonen din i et litt annet perspektiv? Når vi som voksne møter hverandre på en varm og forståelsesfull måte, viser vi oss som gode rollemodeller for barna.

Lettere ved øvelse

Prøv så godt du kan å legge bort privatlivets frustrasjoner og gå inn barnehageporten med et blidt sinn. Barna trenger å møte voksne som lyser av positiv og trygg energi. De aller fleste mennesker ser igjennom et falskt smil, og barn er eksperter på å føle på stemningen. Å smile er et valg du tar når du er sammen med barn, og det må selvfølgelig passe inn i settingen. Men hvis du kan møte barna med et smil og med en varm og trygg utstråling, da er mye gjort. Jo mer du øver deg, jo lettere blir det. Til slutt slipper du å tenke over det, det føles bare helt naturlig. Det er også mye lettere for foreldrene å levere fra seg barnet sitt til voksne som viser at de ønsker å ta imot barnet. Vis foreldrene relasjonen du har med barnet ved å ha åpne armer og en glede over å se barnet.

Din tale, ditt valg

Henrik Aase er en motivator og foredragsholder. Han snakker blant annet om talene vi holder for oss selv daglig, og at det er vårt valg hva vi velger å putte inn i disse talene. Hvis du velger å si til deg selv hver morgen når du står opp at dette blir en dårlig dag, så blir det en dårlig dag. Hvis du velger å finne de positive sidene ved livet du lever, så blir det en god dag. Det er din tale, det er ditt valg.

Barnets følelsesreise

Hva er egentlig en følelse? Mange barn uttrykker frustrasjon og uro i kroppen, og mye kan skyldes at de er usikre på hvilken følelse de føler. Hvordan kan vi hjelpe barna med å forstå seg selv og sine følelser? Ylva Ellneby (2000) skriver at vi må gjøre barnet bevisst sine følelser og lære å gi uttrykk for dem. Vi skal lære barn å sette ord på følelsene sine. Vi kan bruke forskjellige hjelpemidler som bilder, bøker, musikk, tegne, male og vise filmklipp. Hva gjør vi når vi er i de ulike sinnsstemningene: Glad, rolig, sint, sur, redd og lei?
Det finnes mange bøker om følelser for barn i barnehagealder, og på nettsiden til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan barnehager klikke seg inn på bokfinneren for å finne passende barnebøker innenfor de ulike følelsene.

Jobbe med følelser

Maria-Pia Gottberg har laget en artikkelserie for Barnehageforum som heter følelsesskolen, der hun gir tips og ideer til hvordan barnehagene kan arbeide med følelser. Hun har skrevet flere bøker om temaet, og jobber som foreleser og veileder innenfor sosial og emosjonell trening, livskunnskap og EQ i barnehage og skole. Følelsesskolen er bygd opp av 8 deler om de ulike følelsene, hva følelser er, og med ulike øvelser og verktøy til de forskjellige sinnsstemningene.
 Så hvorfor ikke gjøre dette når du våkner opp i morgen: Lag en positiv tale for deg selv om at du skal smile og være positiv for alle du har rundt deg. Jeg garanterer at du vil ha en god magefølelse etter endt arbeidsdag.

LITTERATUR

BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK www.bupbarn.no
ELLNEBY, Y. (2000). Om barn og stress og hva vi kan gjøre med det. (Oversatt av Arne Solli). Oslo: Pedagogisk forum
MARIA-PIA GOTTBERG Følelsesskolen hentet fra: http://www.barnehageforum.no
MELVOLD, L. & ØVERENGET, E. (2016) Etikk, følelser og dilemmaer i barnehagen – en aktiv bok for barnehagelærere og ledere i barnehagen. Styd kommunikasjon
STORVIK, L.F. (2016). 8 veier til et godt samspill i barnehagen. Første Steg, (3, side 24–25)
AASE, H. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=YNBUBc5Fa18

• Kathrine Mathilde Fagereng, barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Pedagogisk leder i Hogsnes barnehage, Tønsberg og forfatter.