Språkpakker er ingen gavepakker

Barnehagelærere utsettes for et stort press fra ulike typer aktører om å bruke eller kjøpe ulike program eller pakker som enten retter seg inn mot generell atferdsregulering, eller mot spesifikke sider ved barns utvikling, for eksempel språkutvikling.

Fristende

Som ansatte ved norskseksjonen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning er vår jobb å bidra til at kommende barnehagelærere har kunnskap om og kjenner til gode arbeidsmåter for å støtte alle barns språkutvikling. At tryggheten på egen fagkunnskap kan rokkes når tilbudene om språkpakker strømmer på, forstår vi veldig godt. I tillegg vet vi også at ferdiglagde opplegg kan være fristende i en altfor travel hverdag. Én av disse ferdiglagde pakkene er Bravo-leken, etablert av Heidi Aabrekk, som nylig har fått nærmere 700 000 kroner for å utvikle et språklæringsopplegg for flyktninger (Adresseavisen 15. oktober 2016). Bravo-leken har også fått redaksjonell omtale fra andre aviser og i NRK, og Aabrekk har blant annet vunnet årets gründerpris (2014) og blitt kåret til årets gründerkvinne på Vestlandet (2014). Vi tar det for gitt at det ikke er fagpersoner med innsikt i barns språkutvikling som står bak verken den redaksjonelle reklamen eller prisene som har drysset over konseptet Bravo-leken. Med denne kronikken ønsker vi å vise at ikke alle ferdigopplegg ivaretar et helhetlig perspektiv på barns læring, og at god språkutvikling faktisk kan være helt gratis.

Ikke basis i forskning

Bravo-leken ble først utviklet for barn med spesielle behov, siden mange av disse får for lite språkstimulering. Men ifølge nettsidene til Bravo-leken passer den for alle barn mellom 0 og 12 år, uavhengig av morsmål, alder og språkgrunnlag. Essensen i opplegget, slik vi forstår det ut fra nettsidene, er en mengde aktiviteter og bilder som kobler bokstav (ord?), begrep og fysisk aktivitet, for å stimulere hjernen best mulig – helst hver dag i 12 måneder. I mediebildet framheves Bravo-leken som en vidunderkur for å lære barnehagebarn muntlig og skriftlig språk på ordnivå. Foruten å stimulere språkutviklingen, resulterer den, ifølge deres egne nettsider, også til at behov for spesialpedagogisk hjelp «i barneskolen blir redusert og flere barn lærer å lese allerede før høstferien i 1. klasse».

Dersom dette er sant, er vi enige i at dette er fantastiske forskningsnyheter, men vi kan imidlertid ikke se at disse påstandene er underbygget med forskning. 

Den gode samtalen

Det fins dessverre svært mange som vil selge ferdige pakker til barnehagene, og som samtidig påstår at dette hjelper barn til økt ordforråd og ordforståelse.

Språk er mye mer enn et ord uten kontekst. For å tilegne seg språk må språket brukes i meningsfylte situasjoner i en meningsfull sammenheng.

Barn trenger også stadige repetisjoner for å tilegne seg språket, og 120 ferdige samlingsstunder som konseptet Bravo-leker inkluderer strider mot all vår kunnskap om hva som er god språklæring. Forskere på barns språk fremhever den gode samtalen som den viktigste og beste arenaen for barns språkutvikling (se for eksempel Bae 2011, Gjems 2009, 2011, Palludan 2010), men det krever også at den voksne samtalepartneren har gode dialogferdigheter og innsikt i det barnet ønsker å prate om. Da vil det være muligheter for både god språkstimuli og kunnskapsutvikling. Bilder kan være et godt verktøy for den gode samtalen, men da tenker vi på bilder fra for eksempel turer, forestillinger eller lekesituasjoner barnet selv har opplevd og dermed vært delaktig i.

Bøker best

Det finnes andre og mye bedre måter å jobbe med barns språktilegnelse på enn det Bravo-lekkonseptet kan tilby. Vi mener alle barn, inkludert flyktningbarn, som Bravo-leke nå skal hjelpe, bør tilbys gode leseopplevelser tilpasset deres egen alder, språkforståelse og interesser. Bøker er en veldokumentert vei til målet om god språkutvikling (for eksempel Broström et al. 2013, Hoel et al. 2011). Hvorfor er det det? Jo, fordi samtaler om tekst og bilde i ei bildebok er språk satt inn i en sammenheng, og det lærer barn språk av. I tillegg gir man barnet tilgang til nærhet, fantasi, ingredienser til lek, analytiske fortrinn, forståelse for tekst og bilde, nysgjerrighet på språk, glede over bøker, likeverdige samtaler om hvilken mening man leser ut av boka, kunnskap og mye mer. For flyktningbarn kan bøker også føre til at de deler fortellinger fra sitt eget liv, noe som igjen kan påvirke deres mentale helse positivt. Bibliotekansatte er eksperter i å finne fram bøker, og vi vet at barnehager får låne bøkene utover vanlig lånetid.

Repetisjon viktig

Repetisjon er, som nevnt, avgjørende når barn erobrer språket. Det er derfor vesentlig at barnehager får låne noen bøker som de kan ha over tid. NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) har et stort register fortellinger på alle mulige språk og skriftspråk tilgjengelige på sine nettsider. Gratis! Biblioteket kan også bestille bøker fra det flerspråklige biblioteket i Oslo. Gratis! Vi synes konsepter som Bravo-leker feilinformerer barnehager og flyktningmottak om hva som er de beste tiltakene for barnas språk. Vi ønsker å vise at det fins andre, og etter vårt syn, bedre måter å hjelpe barn i deres språktilegnelse på, slik at ikke asylmottak og barnehager bruker verdifull tid og økonomiske ressurser helt feil.

• Cecilie Dyrkorn Fodstad, er høyskolelektor i norsk, DMMH
• Christine B. Østbø Munch, er Førsteamanuensis i norsk, DMMH

LITTERATUR:

Adresseavisen (2016). Heidi skal lære flyktningbarn norsk. Lørdag 15. oktober.
Bae, B. (2011). Gjensidige inkluderings-
prosesser – muligheter i dagligdagse samspillsbarnehager. I Tora Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering. Bergen: Fagbok-
forlaget, 2011. (side 104-129) bravoleken.no
Brostrom, S., de Lopez, K.J. & Saterdal, I.-J. (2013). Dialogisk lesing
i teori og praksis. Oslo: Pedagogisk Forum.
Gjems, L. (2009). Å samtale seg til kunnskap. Sosiokulturelle teorier om barns læring om språk og gjennom språk.
Bergen: Fagbokforlaget.
Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems & G. Løkken (red.) Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen.Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Side 43–64.Hoel, T., Oxborough, G.H.O. & Wagner, A.K.H. (2011). Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barne-
hagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Høigård, A. (1999, 2013).
Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.
Lillemyr, O.F. (1990). Leik på alvor.
Oslo: Tano.
Lillemyr, O.F. (2012). Lek på alvor.
Oslo: Universitetsforlaget.
NRK. Hentet 25.11-2016: https://www.nrk.no/sognogfjordane/ny-metode-a-laera-sprak-1.11054818
Palludan, C. (2005). Børnehaven gjør
en forskel. København: Danmarks
Pædagogiske Universitetsforlag.