Formålet med denne artikkelen er å rette oppmerksomhet mot den betydningsfulle rollen styrer har som leder av praksisbarnehagene. Styrere har en sentral rolle når barnehagelærerstudenter kommer ut i praksis og de bidrar til en «integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet» (KD, 2012a). Som overordnet leder har styreren også ansvar for at praksislærerne utgjør et lærerteam som samarbeider om studentenes praksis. Barnehagelærere som «reflekterer over egen praksis og som har blikk for faglig utvikling og profesjonalitet» blir dokumentert som tegn på god kvalitet (Sommersel et.al., 2013, s. 33).
Praksis ikke bare trening
På Høgskolen i Sørøst-Norge har vi gjennomført flere praksisprosjekt (se linker i litteraturlisten; Tholin, 2013 og 2017). Vi har blant annet fokusert på praksislærer som lærerutdanner, for å gjøre praksislærerne enda mer bevisste på at praksislærerrollen er profesjonelt arbeid som krever analytiske tilnærminger og kritisk tenkning. Vi ville utfordre oppfatninger om at praksis kun er en treningsarena (Ulvik, 2007). I det neste delprosjektet, var intensjonen å utforske styrerrollen som leder av praksisbarnehagen og praksislærergruppen. Det ble etablert en ad hoc prosjektgruppe som samlet inn forslag, gode ideer og erfaringer på styrersamlingene som så ble grunnlaget for felles retningslinjer for ansvars- og arbeidsoppgaver for våre praksisbarnehager. De retningslinjene kan du lese om her:
Styrers ansvarsområder
Styrer har som leder av praksisbarnehagen veldig gode muligheter for å bidra til at både barn, personale og studenter er aktører i barnehagen som en lærende organisasjon. Men oppgaven krever innsats og prioritering av tid som styrere dessverre har lite av. Ved Høgskolen i Sørøst-Norge (campus Vestfold) har vi utviklet noen felles retningslinjer som kan fungere som en støtte i arbeidet med å lede praksisbarnehagen.
Styrer leder samarbeidet med høgskolen: Styreren er praksisbarnehagens faglige og administrative bindeledd til høgskolen og deltar på styrermøter og sørge for at arbeidet utføres i samsvar med avtaler, lover og retningslinjer.
Styrer leder personalet: Styrer har ansvar for praksislærerne og leder samarbeidet mellom dem for å fremme høy faglig kvalitet på arbeidet. Møtene kan ha en utforskende tilnærming til rollen som lærerutdanner, og være en arena for å drøfte praksiskontrakter, studentoppgaver og organisering av praksisperioden. Styrer har også ansvar for å orientere og mobilisere personalet i det å være praksisbarnehage og bidra i studenters læring og utvikling. Assistenter/fagarbeidere kan lære studenter om praktisk arbeid. Slik kan det skapes interesse og engasjement i hele personalet.
Styrer leder studenter: Styrer har oversikt over de faglige satsingsområder som barnehagen arbeider ut i fra. Derfor har styrer relevante kunnskaper og kan bidra på flere områder i løpet av en praksisperiode. I starten av praksisperioden presenterer styrer barnehagens faglige profil, oppbygning, organisering, administrasjon og ledelse. Noen temaer kan være spesifikke for hvert trinn for studentene, som personalledelse og foreldresamarbeid, mens styreren kan snakke om andre temaer ved oppstart i alle praksisperioder, som holdninger, arbeidskultur, taushetsløfte og forventninger. En styrer har anledning til å involvere seg underveis i praksis og sette av tid til studentene på aktuelle møtearenaer (pedagogmøter, personalmøter). I uformelle situasjoner kan de ta kontakt og vise interesse for studentenes utdanning og praksis i barnehagen. Ved slutten av perioden har styrer en samtale der studentene selv gjør en egenvurdering av det faglige utbyttet, med fokus på arbeidsmetoder og arbeidsmiljø i barnehagen.
Ledelse av praksisopplæringen
Det eksisterer noe forskning som peker på betydningen av en faglig engasjert leder for praksisskoler. Ifølge Munthe og Ohnstad (2008) varierer det om rektorene er aktive i praksisopplæringen og etterlyser ledernes engasjement og involvering i dette arbeidet. Det er i tråd med Heggen og Thoresens (2015, s. 368) forskning om at «praksislæreren opplever å ha ansvaret for praksis alene, at rektor gir lite støtte og veiledning og har en diffus lederrolle på dette område». Selv om dette er forskning fra praksisskoler er det stor sannsynlighet for at vi finner liknende tendenser i praksisbarnehagene.
Å være praksisbarnehage kan innebære felles kompetanseutvikling for praksislærerteamet. Ifølge Postholm og Rokkones (2012) er læring som skjer i samarbeid med andre på egen arbeidsplass, med en ledelse som støtter opp om sosial læring, den beste måten for lærere å utvikle egen praksis. Fordi samarbeids- og læringsprosessene blir koblet direkte til praksis, der praksislærerne har sitt daglige virke, kan arbeidet oppleves som relevant og meningsfylt, hevder Bjørnsrud (2014). Videre påpeker Hargreaves og Fullan (2016) at slike samarbeidsbaserte kulturer er kjennetegnet av tillit og gode relasjoner og at personalet betrakter arbeidet mer som en kollektiv enn individuell praksis. Postholm peker på verdien av å sette av tid til felles fokus på praksis i egen virksomhet og understreker effekten av at ledelsen deltar aktivt gjennom hele prosessen (Postholm, 2012). Styrer har en viktig oppgave som leder for praksislærergruppen.
Samspill praksis og utdanning
I den nye rammeplan for barnehagelærerutdanningen (KD, 2012) er føringer om samarbeidet forsterket, slik jeg tolker det: Forskriftens formål er [….] at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Uttrykket forpliktende samspill kan indikerer at man har hevet ambisjonene om samarbeid fra forrige rammeplan der det stod at samarbeid er av stor betydning for den totale kvaliteten i utdanningen (UFD, 2003).
Aktiv leder betyr mye
Målet med artikkelen er å rette oppmerksomhet mot den betydningsfulle rollen styrer har som leder av praksisbarnehagen og dele erfaringer fra egen høgskole. Det er vesentlig med oppmerksomhet, og at styrerne prioritere tid til lederarbeidet.
Forskning dokumenterer at styrere som inntar en aktiv lederrolle har avgjørende betydning for intern og ekstern praksisopplæring (Postholm og Rokkones, 2014). De kan påvirke utdanningen til barnehagelærerstudenter og bidra til å heve kompetansen hos praksislærere. Idealet er, som Hargreaves og Fullan (2014) påpeker, at hele praksisbarnehagen har en utforskende tilnærming til praksis, og ikke minst at praksislærerne gjennom felles prosesser reflekterer og lærer sammen og av hverandre.
Øverste faglig leder i barnehagene har ulike betegnelser, men her er styrer valgt som en fellesbenevnelse.
Litteratur
Bjørnsrud, H. (2014). Den inkluderende fellesskolen – læringskraft for elever og lærere? Oslo: Gyldendal akademisk.
Hargreaves, A. Fullan, M. (2014).
Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler: Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget.
Heggen, K. og Thoresen, K. E. (2015). Praksisopplæring – et felles prosjekt mellom høgskole og praksisskole. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr 5, 2015, s. 362–374.
Kunnskapsdepartementet (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærer-utdanning. Oslo: KD.
Munthe, E. og Ohnstad, F. O (2008). Ensomme svaler? En studie av praksislæreres rapportering om identitet, kollektivitet og gjennomføring av praksisopplæringsperioder. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 2008, nr.06, s. 472–483.
Postholm, M.B. (red) (2012). Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Bergen: Fagbokforlaget.
Postholm, M. B. & Rokkones, K. (2014). Læreres profesjonelle utvikling: En Review av forskning om hvordan lærere lærer. I: M.B. Postholm (2014) (Red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Bergen:
Fagbokforlaget.
Sommersel, H.B., S. Vestergaard, and M.S. Larsen (2013). Kvalitet i barne-hager i skandinavisk forskning 2006–2011.
En systematisk forskningskartlegging. 2013, Dansk Clearinghouse for uddannelsesforskning.
Tholin, K.R. (2013). Praksislærere og partnerbarnehager – likeverdige samarbeidspartnere i førskolelærerutdanningen? Rapport fra praksisprosjekt i førskolelærerutdanningen. Skriftserien, Høgskolen i Vestfold, Rapport 2/2013. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/149140/Rapp_02_2013.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Tholin, K.R. (2017). «Å være praksislærer er en ansvarsfull og viktig oppgave, men rollen kan være uklar på flere områder».
I Utdanning nr.8/2017, s. 48–51. https://www.utdanningsnytt.no/utdanning/debatt/2017/mai/a-vare-praksislarer-er-en-ansvarsfull-og-viktig-oppgave-men-rollen-kan-vare-uklar-pa-flere-omrader/
Ulvik, M. (2007). Betydningen av praksis i lærerutdanning. I Utdanning nr. 23/07.
UFD (2003). Rammeplan for Førskolelærerutdanningen. Oslo: UFD.
- Kristin Rydjord Tholin, dosent Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Institutt for pedagogikk, Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Vestfold
