Ta barns følelser på alvor

Som barnehagelærerstudent fikk jeg mange aha-opplevelser. Hver gang vi hadde pedagogikkundervisning, og jeg leste litteratur om anerkjennelse og det å se barn som subjekt, fikk jeg dårlig samvittighet. Det var fordi det fikk meg til å reflektere over min egen praksis som assistent i barnehagen. Da jeg var assistent, tok jeg meg ikke tid til å forstå barns følelser og ta dem på alvor. Jeg brukte mine egne erfaringer som målestokk. Deres følelser var ikke like verdige som mine, bare fordi de ikke hadde den livserfaringen jeg hadde.

Dette temaet bestemte jeg meg for å ha fokus på da jeg skulle tilbake på jobb i barnehagen igjen. Nå arbeider jeg som pedagogisk leder i en barnehage i Bergen og har snakket mye om å ta barns følelser på alvor med mitt team. Det finnes kanskje barnehagefolk som ikke forstår barns følelser, fordi de mener følelsene ikke kan sammenlignes med voksnes. Det er ikke sikkert de er bevisste på det, noe jeg heller ikke var.

Er ikke bagateller

Det barn føler, selv om vi voksne mener det kan være bagateller, er viktig for barna her og nå. Når man tar barns følelser på alvor, kan disse følelsene forsterkes eller blir borte.

Her er et eksempel:

En voksen gir et leketog til et barn uten å vite at det var Andreas (2 ½) som lekte med nettopp dette toget, han snudde seg bare bort et øyeblikk. Andreas blir lei seg fordi han ville fortsette å lege med toget og begynner å gråte.

- Du lekte ikke med toget, og det er mange tog å leke med, sier den voksne til Andreas. Men Andreas vil leke med akkurat det toget den voksne tok fra ham. Han blir lei seg og sint. Andreas blir sittende igjen alene, og slår like etterpå barnet som har fått toget han lekte med. Når den voksne kommer tilbake, kjefter han på Andreas og tar ham ut av rommet. Andreas får ikke lov å komme tilbake og må finne noe annet å gjøre.

Dette er en situasjon mange kan kjenne seg igjen i. Hvordan hadde situasjonen vært hvis den voksne hadde hatt tid til å forstå Andreas følelser og vise respekt for dem? Da hadde den voksne kanskje unngått at Andreas slo det andre barnet? Vi voksne kan lett tenke at denne episoden ikke er noen å være sint og lei seg for, men for Andreas var leketoget kjempeviktig. Vi bør gå inn i barns følelser og kanskje tenke hvordan vi selv hadde reagert hvis noen hadde tatt fra oss noe vi satte pris på, eller var opptatt av.

Viktig for psykisk helse

Å ta barns følelser på alvor er en viktig del av omsorgen i barnehagen. Rammeplanen (KD, 2011, s. 31) påpeker at omsorg ikke bare handler om relasjonen mellom voksne og barn, men også barn imellom. Når voksne i barnehagen forstår barns følelser, lærer barna å vise omsorg og utvikler sosiale kompetanse. Vi kan ikke forvente at barn viser empati og respekt for andre, når vi ikke gjør det selv. Dette er så klart ikke den eneste grunnen. Voksne som anerkjenner barns følelsene er viktig for barns psykiske helse. Ingen barn skal føle at de må kvitte seg med sinne, gråt eller frustrasjon. Det er en del av å være menneske. Hvordan hadde du reagert hvis den som du tror er glad i deg, ber deg om å slutte å gråte og ta deg sammen?

Å tåle barn som slår

I barnehagen er det lettere å håndtere situasjoner hvor små barn er lei seg eller kjempeglad, enn når de er sinte, sloss, biter eller klorer. Det gjør noe med oss. Det er lett å bli sint og ønske å beskytte barnet som har blitt slått. Barn vet ikke at de ikke skal slå før vi lærer dem det. De har ikke lært selvregulering ennå. Det disse barna trenger, er sensitive voksne som tar følelsene deres på alvor og veileder dem gjennom slike episoder. Er det slik at vi tåler mer av barn som er lei seg, enn av barn som slår?

Barnesyn

Hvordan vi møter barns følelser er avhengig av vårt syn på barn. Ser du barnet som subjekt med likeverdige rettigheter fra den dagen de er født, eller ser du det som et objekt, som skal formes og fylles med kunnskap? Barn kan gjennomskue oss, de vet hvem de kan stole på, de vet hvem de kan komme til når de trenger trøst, eller når de vil vise hvor glade de er. Berit Bae (KD, 2016) understreker at å møte barn som subjekt styrker deres mentale helse og selvfølelse.

Å forstå og anerkjenne barns følelser kan høres så enkelt ut og samtidig så komplisert. Jeg jobber i en småbarnsbase med 26 barn, og har ansvar for halvparten av dem. Hvordan kan man ta små barns følelser på alvor når det er mange som ikke kan snakke, eller som bitter når de er sinte? Å vise at jeg forstår hva de føler, betyr for meg at jeg gir dem tid til å roe seg ned når de er sinte, eller tid til å vise hvor glade de er, eller tid til å være lei seg fordi mamma går på jobben. Av og til må jeg sitte ved siden av dem, ha dem på fanget eller holde hånden til de er klare.

Vennlig stemme

Å ta barns følelser på alvor betyr mer enn å si at du forstår hva de føler. Det betyr også at man setter seg ned i deres høyde, snakker med dem, eller berører barnet hvis det tillater det. Det betyr å ha en vennlig stemme, en avslappet kroppsholdning, selv om barnet slår et annet med spade i sandkassen. Å ha tid til at barn får lov til å vise glede, tristhet, sinne eller frustrasjon er helt sentralt i barnehagen. Da forsvinner sinne eller frustrasjon raskere, og gleden kan vare hele dagen. Når vi tar disse følelsene på alvor, får vi trygge unger som er klare til å utforske omverden, fordi de vet at det finnes voksen i sin hverdag som bryr seg om dem.

Litteratur

• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
• Bae, B. (2016). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/