Høyres stortingsgruppe holder for tiden på å diskutere hvilke tiltak de mener må til for få flere voksne til å fullføre videregående opplæring. Rundt 600.000 voksne har ikke fullført videregående, ifølge Jan Tore Sanner, som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen for Høyre.
– Skal vi få flere voksne til å fullføre videregående opplæring, trengs det bedre tilrettelegging og mer skreddersøm. «Fagbrev på jobb» er en ordning vi ønsker å stille krav til at alle fylker tilbyr. For de neste årene vet vi at det kommer til å bli et stort behov for flere fagarbeidere, sier Sanner.
Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det fram mot 2035 mangle nesten 90.000 fagarbeidere i Norge.
Den såkalte praksiskandidatordningen, som har gjort det mulig for voksne å fullføre med fag- eller svennebrev, har også spilt en betydelig rolle i å øke antall voksne som fullfører videregående opplæring, viser en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO i 2015. Flere enn 107 000 personer har fullført videregående opplæring for første gang ved å ta fagbrev som voksen i perioden 1998–2015.
Les også: Praksisbrev: Lovpålagt – men nesten ingen vil ha det
Nye fagarbeidere
I løpet av 2019/20 er det avlagt 26.500 fag- og svennebrev. Slik er fordelingen:
- Nærmere 17 600 fag- eller svennebrev som lærling.
- 7 970 tok fag- og svennebrev som praksiskandidat. Dette er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve uten læretid.
- 880 elever tok et brev etter fullført fagopplæring i skole.
- 110 personer tok fag- eller svennebrev gjennom ordningen fagbrev på jobb, som er en ordning for voksne som allerede er i et arbeidsforhold.
Det er oppnådd litt over 700 færre fag- og svennebrev i 2019–20 sammenlignet med året før. Størst nedgang er det i helse- og oppvekstfag, med over 400 færre fagbrev. Helse- og oppvekstfag er samtidig utdanningsprogrammet med flest oppnådde fagbrev. Elektro og datateknologi har størst økning, med 160 flere fag- og svennebrev
Kilde: Udir
Ordningen ble etablert i 2010
En forsøksordning med «fagbrev på jobb» ble etablert allerede i 2010, da særlig med tanke på å rekruttere flere arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Senere ble ordningen utvidet til flere fagområder, blant annet mat– og helse.
– Da jeg var statsråd i Kunnskapsdepartementet, hadde vi en dame på litt over 40 år som lærling. Hun droppet ut av videregående som 17-åring og jobbet som kantinemedarbeider i mange år. Hun innså at skulle hun stå i jobb i flere år framover, hadde hun behov for fagbrev. Hun begynte på fagopplæringen før «fagbrev på jobb» kom på plass. Hun fortalte meg hvor krevende det var med ordinært fagbrev som voksen med økonomiske forpliktelser. Hennes historie gjorde inntrykk, og tydeliggjorde for meg at vi trenger en fleksibel ordning for voksne, sier Sanner.
Ordningen med «fagbrev på jobb» er myntet på voksne som ikke har fullført videregående opplæring og som allerede er i et arbeidsforhold. Ordningen ble gjort permanent i 2018 da Sanner var kunnskapsminister. I løpet av 2019/20 var det 110 personer som avla fag- eller svenneprøve gjennom ordningen med «fagbrev på jobb». Det er ingen aldersgrense for å delta.
Lære hele livet
Sanner er opptatt av at videregående opplæring i dag er tilpasset ungdom, ikke voksne.
– Videregående skole er i dag er tilpasset ungdom som går et ordinært løp rett etter ungdomsskolen, ikke voksne som har jobb, familie og økonomiske forpliktelser. For voksne kan mangel på penger til livsopphold i læretiden være til hinder for at de fullfører. «Fagbrev på jobb» gir mulighet til lønn fra arbeidsgiver. Det gjør terskelen lavere for voksne som vil ta fag- eller svennebrev, sier Sanner.
Han legger til at ordningen praktiseres veldig forskjellig fra fylke til fylke. Den er også mer utbredt i noen fylker enn i andre. Sanner mener derfor det bør stilles krav til alle fylker om å tilby ordningen.
– Du er ikke redd for at ordningen vil føre til at flere elever dropper ut av videregående og tenker at de heller kan ta fagbrev senere og få lønn fra arbeidsgiver under opplæringen?
– Nei, det er jeg ikke redd for. De siste årene har stadig flere ordinære elever fullført, også på de yrkesfaglige programmene, og det er blitt lettere å få læreplass. «Fagbrev på jobb» er en alternativ vei som gir folk, ofte voksne, mulighet til å kvalifisere seg, eventuelt rekvalifisere seg med ett fagbrev til, slik som fullføringsreformen legger opp til, sier Sanner.
Ser for seg et spleiselag
Ordningen med «fagbrev på jobb» ble evaluert av Proba i 2015. Rapporten viste at regelverket vanskeliggjør å gi videregående opplæring til voksne med utgangspunkt i eksisterende tiltaksapparat. Forhold de foreslo å se nærmere på, var blant annet veiledning i praksisfeltet, undervisning i programfag og eventuelt fellesfag, og støtte for å holde progresjonen oppe.
– I 2015 så man behov for endringer med utgangspunkt i voksnes behov. Ser du det behovet nå?
– Det gjør jeg. Derfor var dette noe vår regjering tok opp i stortingsmeldingen om fullføringsreformen, en reform vi fikk flertall for i stortinget. Det arbeidet Høyres stortingsgruppe er i gang med nå, er en konkretisering av tiltakene, sier Sanner.
Evalueringsrapporten fra 2015 drøftet også kostnader og finansiering, samt hvilke roller og ansvar fylkeskommunen, NAV og arbeidsgiver skal ha, i en fornyet ordning med «fagbrev på jobb».
– Ser du for deg at det må mer penger til for å få flere voksne til å fullføre videregående opplæring med fag- eller svennebrev?
– Ja, her ser jeg for meg et typisk spleiselag mellom bedriftene og det offentlige. Det fullføringsreformen dreier seg om, er at vi skal lære hele livet. Skal vi få til det, kreves det litt andre og mer fleksible løsninger enn de eksisterende, sier Sanner.
Les også: Praksisbrev – tiltak mot skolefrafall
Ser for seg bred politisk enighet
Ordningen med «fagbrev på jobb» stiller ikke krav om å ta fellesfagene norsk, matematikk og engelsk. Ordningen legger i stedet vekt på grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeidsoppgavene som skal utføres. Og det skal tas utgangspunkt i eksisterende fagplaner.
– Vil ordningen føre til at disse fagbrevene får en slags B–status og blir mindre verdt?
– Nei, personer som har flere år bak seg i arbeidslivet, vil ha opparbeidet seg kompetanse på andre måter. Samtidig skal disse kandidatene opp til samme fagprøve som andre lærlinger, så jeg tror ikke fagbrev tatt i voksen alder får noe lavere status, sier Sanner.
Det var stor grad av enighet da stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) diskuterte et yrkesfagløft i stortinget i forrige uke.
– Ser du for deg at «fagbrev på jobb» vil være en ordning det vil være tverrpolitisk enighet om?
– Ja, her tror jeg det er mulig å oppnå bred politisk oppslutning, sier han.
Fagbrev gir flere jobbmuligheter
I 2018, da Jan Tore Sanner var kunnskapsminister, viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at åtte av ti lærlinger var i jobb fem år etter fullført fag- eller svennebrev.
Rapporten fra 2018 tok for seg dem som tok fag- eller svennebrev i 2010/11. Av disse var det 20.800 lærlinger, 6.600 praksiskandidater og 500 elever. Fem år senere, i 2016, var 83 prosent i jobb.
Sanner mener SSB–rapporten viste at det å ta fag- eller svennebrev øker sjansene for fast jobb.
– Du var jo også integreringsminister. Tror du ordningen med «fagbrev på jobb» vil kunne gi flere innvandrere og flyktninger mulighet til fast jobb?
– Det tror jeg absolutt. Vår regjering endret introduksjonsordningen, for blant annet å styrke norskopplæringen. I tillegg var vi opptatt av at de som har utdanning fra hjemlandet, men som ikke har fått fullført, kan få sin realkompetanse vurdert. Vårt mål nå er å få flere bedrifter til å ta i bruk ordninger som gir voksne, uten fullført videregående opplæring, mulighet til å kvalifisere seg. På den måten kan bedriftene lettere skaffe seg den arbeidskraften de har behov for, sier Sanner.
