Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, og Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder KS, ved oppstart av hovedtariffoppgjret i KS-området 2020.Foto: Tore Bollingmo
Forsker før ny mekling: – Lite å hente på en streik
Forsker på lønnsforhandlinger tror ikke det vil bli så mye mer lønn ved en ny mekling, men at det kan komme lovnader om noe mer i fremtiden.
– Jeg tror at det beste Utdanningsforbundet kan håpe på i ny meklingsrunde er en symbolsk sum eller lovnader om noe i fremtiden, sier Kristine Nergaard, forsker hos forskningsstiftelsen Fafo. Hun har blant annet forsket på lønnsforhandlinger.
Annonse
Mandag ble det klart at Utdanningsforbundets medlemmer ikke godkjenner forhandlingsresultatet og skal mekle på nytt. Medlemmens nei er noe forbundet må ta på alvor, sier Nergaard.
– De må prøve å få innfridd noen flere krav slik at medlemmene blir mer tilfreds. Jeg mener også at arbeidsgiver (KS) må ta på alvor at to av de store forbundene i deres sektor er så misfornøyd, sier Nergaard.
To forbund sa nei
Da lønnsforhandlingene mellom Unio kommune og KS ble avsluttet 16. september i år valgte alle hovedorganisasjonene med unntak av Akademikerne å godta en forhandlingsløsning.
I uravstemningen ble resultatet at medlemmene i Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet stemte nei. Begge forbundene skal dermed forhandle på nytt, hver for seg.
Av Utdanningsforbundets 94.700 medlemmer i KS-området valgte en tredjedel å stemme ved uravstemningen, som ble avsluttet forrige uke. Av disse stemte 58,5 prosent nei og 41,5 prosent ja. Forhandlingsresultatet som det ble stemt over hadde en ramme på 1,70 prosent, det samme som frontfaget.
– Kan en legge inn en klausul om at hvis en gruppe får mer, så skal også den andre få det samme?
– Det kan man og det har også vært gjort. Det er ikke lenger så vanlig og er ikke del av årets oppgjør, sier Nergaard.
Annonse
Kan streike seg inn i lønnsnemnd
Hun sier en må tilbake til 90-tallet for å se at noen forbund i offentlig sektor fikk flyttet pengesummer ved bruk av streik når det allerede foreligger en avtale som er godtatt av et flertall av forhandlingssammenslutningene.
– I år er det enda vanskeligere, jeg tror det er veldig lite sannsynlig at en får flyttet penger av betydning. Skulle en få en litt bedre avtale vil man også få to ulike tariffavtaler. De som sa ja i første omgang og de som får en annen avtale etter mekling. Det tror jeg ikke KS, YS og LO kan leve med, så da kan de velge å gi alle det resultatet som det eventuelt blir enighet om i meklingen, sier Nergaard.
Hun mener at det er en fordel for fagforeningene å komme til en enighet i meklingen.
– Sjansen for at en streiker seg inn i en lønnsnemd er stor. Rikslønnsnemnda går ikke utenfor rammene og da vil en ikke ha oppnådd noen ting, sier forskeren.
Sist Utdanningsforbundet streiket var i 2014.
– Da var det ikke penger man streiket om, men å få beholde en særavtale på arbeidstid som kun angikk undervisningspersonalet. Det var en lettere situasjon rent tariffteknisk.
Nergaard synes det er spennende å følge med på hva som kommer til å skje i neste mekling.
– Mitt tips er at de får bittelitt i år og noe som peker fremover. En kan også få til noe som er knyttet til den aktuelle situasjonen. Sånn som at en får en lovnad om at de som har for eksempel digital undervisning ved siden av klasseromsundervisning får et særtillegg, eller andre goder som medlemmene etterspør, sier hun.
Dato for meklingen mellom KS og Utdanningsforbundet hos Riksmekleren er nå bestemt, og blir 20.og 21. november. Mekler er Mats Wilhelm Ruland.