– Etter dette lønnsoppgjøret er det ingen lærere som tenker «Yes, jeg er verdsatt!»

– Jeg tror lærere finner motivasjon i den jobben de gjør hver dag. Men jeg er bekymret for hvor lenge det skal holde. På grunna av korona-pandemien er hverdagen i skoler og barnehager veldig mye mer krevende for de ansatte. Jeg tror mange medlemmer føler at var det et tidspunkt vi hadde fortjent et løft, så var det nå, sier Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkeslagsleder i Utdanningsforbundet Rogaland.

Natt til onsdag ble de fleste partene, deriblant Unio kommune som omfatter Utdanningsforbundet, enige i årets kommuneoppgjør. Oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget.

Tilleggene gis med virkning fra 1. september og betyr at alle Unios grupper i KS som er omfattet av garantilønnstabellen får lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.

Den 30. september åpner uravstemningen for forbundets medlemmer.

– Selv om vi var forberedt på et magert oppgjør, tror jeg mange kjenner på skuffelsen etter å ha stått på gjennom krisen. Etter dette lønnsoppgjøret er det ingen lærere som tenker «Yes, jeg er verdsatt!», sier Tednes-Aaserød.

Les også: Enighet i lønnsoppgjøret i kommunene: – Langt unna det Unio ønsket

Provosert

I sosiale medier går diskusjonene om årets resultat.

"Altså. Alvorlig talt. Hvordan i all verden kan noen lærerorganisasjoner akseptere 1400-1900 i årlig lønnstillegg?", heter det i et innlegg på Facebook-gruppa "Status lærer".

"Dersom lærerne godtar dette blir det nok enda vanskeligere å oppnå noe neste gang", skriver en annen.

Mange er tydelig skuffa, men der noen minner om hvilken tid og økonomisk situasjon landet befinner seg i, tar enkelte til orde for å streike. Det provoserer fylkeslagsleder i Innlandet, Rannveig Theisen.

– Ja, jeg kjenner at jeg rett og slett blir litt provosert når jeg leser de innleggene. Folk må gjerne være misfornøyde med strategien, men de må se at årets oppgjør skjer under veldig krevende omstendigheter, sier hun.

– Hva tenker du om utfallet av uravstemningen?

– Jeg tror ikke den ender på et "nei". Jeg tror de fleste ser at dette ikke er et klokt tidspunkt å streike på.

Ny rapport: Gjennomsnittlig lærerlønn kunne vært 50.000 kroner høyere

Advarer om protest-stemme

Theisen får støtte av fylkeslagsleder Geir Røsvoll i Trøndelag, Thomas Nordgård i Troms og Finnmark og Ottar Stordal i Agder.

– Alle medlemmene må gjøre seg opp sin mening, men å gå ut i streik, i den situasjonen vi er i nå, vil være svært vanskelig, sier Røsvoll.

– Jeg tror en streik ville bli møtt med lite forståelse blant folk, sier Stordal.

Da resultatet fra årets oppgjør skrev Lars Elvethun Torskenes, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Viken, et innlegg på Utdanningsnytt der han uttrykte sin skuffelse.

"Nå går det hele til uravstemning, og jeg vet pokker ikke hva jeg selv skal stemme. Men ender jeg med å stemme nei, er det en protestaksjon mot KS-systemet som gjennom en årrekke har svikta meg og mine kolleger som ligger til grunn", skrev Torskenes.

Agder-lederen mener en nei-stemme vil være et svar om man ikke skal godta forhandlingsresultatet, og kan ikke oppfattes som et uttrykk for misnøye med KS som forhandlingsmotpart.

– En nei-stemme vil være et uttrykk for at man ikke er fornøyd med resultatet som forhandlet fram, og det er selvsagt medlemmene i sin fulle rett til å gi uttrykk for. Men misnøye med KS som forhandlingsmotpart må vi gi uttrykk for på andre måter.

På offensiven

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, og også dette året forhandlingsleder for Unio kommune, sier han forstår om medlemmene er skuffet.

– Det er langt unna det vi ønsket oss, sier han.

– I tillegg til lønn, var det flere krav vi hadde med oss inn i forhandlingene som vi ikke fikk gjennom, som helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø og bestemmelser for kompetanse.

UDF-lederne i Trøndelag og Troms og Finnmark mener det eneste positive fra årets oppgjør var at de lokale forhandlingene ble avlyst. Nå ser de fremover.

– Vi må få sentrale politikere til å skjønne at kommuner og fylkeskommuner er underfinansiert, og at bedre avlønning av lærere er avgjørende for å kunne rekruttere og beholde kompetente lærere og ledere i barnehage og skole, sier Thomas Nordgård, leder i UDF Troms og Finnmark.

– Denne utviklingen er dypt problematisk og her må alle mann til pumpene inn mot de neste oppgjørene. Vi må være på offensiven, og vi må bruke rapporten om lønnsetterslepet for lærerne for å tett igjen gapet som er mellom lærergruppene og de andre kommunalt ansatte, sier Geir Røsvoll, leder i Trøndelag UDF.

Rapporten er et resultat av arbeidet i det partssammensatte utvalget som ble satt ned etter forrige lønnsoppgjør. Utdanningsforbundets beregninger viser at dersom undervisningspersonalet hadde hatt samme gjennomsnittlige lønnsutvikling som øvrige kommunalt tilsatte siden 2004, ville det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne i dag ville vært cirka 50.000 kroner høyere.

Røsvoll trekker også frem avskiltingsvedtaket fra 2015, som en viktig sak frem mot valget 2021.

– Det må reverseres. Det er fullstendig respektløst å behandle en yrkesgruppe på denne måten. Og regjeringen vil få konsekvensene i fleisen når de ser hvilken betydning det vil ha for lærermangelen som bare øker i Norge.