Skolenes Landsforbund: Lærerne ønsker å utsette fagfornyelsen

Til høsten skal nye læreplaner etter planen rulles ut i norsk skole, men i Skolenes Landsforbund mener de arbeidet bør utsettes ett år, til høsten 2021.

En undersøkelse blant deres medlemmer viser at et klart flertall for utsettelse. Over 2000 av SL-medlemmene svarte på undersøkelsen. 62 prosent er for en utsettelse, 15 prosent sier nei - mens de resterende er usikre.

Før påske spilte de inn forslaget for Kunnskapsdepartementet. I et intervju med Utdanningsnytt svarer departementet at de mener fagfornyelsen skal gå som planlagt. Men statssekretær Anja Johansen sier også at de vil ta avgjørelsen i samarbeid med sektoren. Det tolker Anne Finborud, leder i SL, som et tegn på at det kan være mulighet for å utsette.

– Jeg mener statssekretæren i sitt svar gir en åpning for det. Og det vil være i tråd med det våre medlemmer ønsker, sier hun.

Delte meninger

En av dem som har advart mot fagfornyelsen utsettes er Øystein Gilje, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Gilje mener en utsettelse vil være ødeleggende for en av de største reformene i norsk skole på mange år.

– Arbeidet med nye læreplaner henger også nøye sammen med andre prosesser - som ny vurderingsforskrift. Mitt inntrykk er også at det sitter veldig mange skoleledere og lærere rundt om i landet og venter på å komme i gang med arbeidet med nye læreplaner, sier han.

Også leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal har uttalt til Utdanningsnytt at de har inntrykk av at mange lærere gjerne vil komme i gang med arbeidet.

Finborud sitter imidlertid altså på helt andre tall.

– Jeg skjønner ikke hvilke tall Handal og Gilje støtter seg på, sier hun.

– Våre medlemmer er tydelige på hva de ønsker.

I en rundspørring Utdanningsnytt gjennomførte svarte 37, 6 prosent av 2600 lærere ja til utsettelse, mens 33,2 prosent sa nei. 29, 2 prosent krysset av for "vet ikke".

Ikke yrkesfag

SL-lederen understreker at det er de nye læreplanene i grunnskolen, og eventuelt for studieforberedende, som bør legges på vent enda ett år.

– Det er en umulighet å utsette fagfornyelsen for yrkesfagene. Der har allerede elevene søkt seg inn på de nye studieprogrammene, sier Finborud.

– Men læreplanene for grunnskolen har jo vært kjent siden november. Det er yrkesfagene som først fikk sine nye læreplaner i februar?

– Det stemmer, men en utsettelse for yrkesfagene ville kreve at man gjorde om hele søknadsprosessen, og det sier det seg selv at man ikke kan gjøre.

Steffen Handal har uttalt at man bør se på muligheter for å rulle ut de nye planene i noen deler av skolen fra høsten, og utsette for andre.

– Eller kanskje vi bø ha en to-årig innføringsperiode, sier han.

Les også: Bruker 14 millioner på nye kartleggingsprøver

– Suppe, ikke reform

Finborud mener at hun ikke kan forstå hvordan lærere og skoler har hatt mulighet til å arbeide med fagfornyelsen i unntakstilstanden som korona-pandemien har ført til i skolen.

– Nå må skolene og lærerne få tid til å ta igjen tapt undervisning og skape trygghet i læresituasjonen, sier hun.

– Det er åpenbart at Skole-Norge ikke hadde noen tid å miste i arbeidet med fagfornyelsen. Så kom koronakrisen, der både elever og lærere på imponerende vis snudde opp ned på arbeidsdagene. Det store flertall av lærere har jobbet mer og til dels mye mer med undervisningsarbeidet enn tidligere, viser en undersøkelse blant våre medlemmer. Alt annet planleggingsarbeid ble satt på vent. Og de neste ukene med mulig restart av skolene vil være minst like krevende.

Les også: Fagfornyelsen endte i full splid — slik påvirker det læreplanarbeidet

– Både Handal og Gilje mener at noe av det som gjør en utsettelse vanskelig er at fagfornyelsen henger sammen med andre endringer, som vurderingspraksis og eksamensformer. Har de ikke et poeng?

– Da vil det bety en utsettelse av det arbeidet også. Det vil få noen konsekvenser, men det er langt viktigere at vi tar oss tid til å gjennomføre fagfornyelsen på en forsvarlig og god måte. Jeg vil heller advare mot å senke ambisjonsnivået, slik Handal uttrykker. Da blir det en suppe og ikke en reform, sier Finborud.

– SL har ambisjoner om at dette skal være en reform som fører til endringer både i og utenfor klasserommene; en mer variert, praktisk og relevant opplæring.