Forleggerforeningen: Millioner av kroner unna det som kreves for å implementere fagfornyelsen

– En reell implementering av fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har tilgang til et riktmangfold av nye læremidler og læringsressurser. Dette reflekterer ikke situasjonen i klasserommet slik den er nå, snart to måneder ut i skoleåret med ny reform, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening.

Tirsdag kom lekkasjen om at regjeringen vil sette av 180 millioner kroner til innføringen av nye læreplaner i neste års budsjett.

I tillegg ble det bevilget 170 kroner øremerkede midler til innkjøp av læremidler til grunnskolen i statsbudsjettet for 2020.

Men ifølge Austlid tar innkjøpet av læremidlene man trenger i forbindelse med en slik reform flere år.

Hun peker på at korona-situasjonen og en svekket kommuneøkonomi også har ført til at mange skoler har utsatt investeringene til årene som kommer, også for de lavere trinnene.

Les også: Forlagene savner penger til nye VGS-lærebøker

Vil ha øremerkede millioner

– Mange har benyttet seg av det øremerkede tilskuddet uten å bruke av egne midler fordi kommunens økonomi er alvorlig presset. Da blir ikke kjøpekraften tilstrekkelig til at elever og lærere får tilgang til de læremidlene de har behov for, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.

Forleggerforeningen mener det bør bevilges 300 millioner kroner til kommunene som kompensasjon for merutgifter til innkjøp av læremidler til fagfornyelsen i de årene reformen implementeres. Og de vil at midlene skal øremerkes.

Det samme ønsker foreningen seg for fylkeskommunene: 300 millioner øremerkede kroner i de årene fagfornyelsen implementeres.

– Og i og med at det ikke ble tilført ekstra midler til fylkeskommunene i år, bør man vurdere om ekstrabevilgningene neste år tar opp i seg en underfinansiering i inneværende år, sier Austlid.

Strid mellom fylke og regjering

I august etterlyste fylkesråd for utdanning i Viken, Siv Henriette Jakobsen (Ap), i et debattinnlegg mer penger for å kunne realisere fagfornyelsen i videregående skole.

"Nye læreplaner i skolen betyr behov for nye læremidler. Noe som igjen innebærer store utgifter for skolene. Hvor blir det av penger til nye læremidler, kunnskapsminister Guri Melby?" skrev Jakobsen.

Dem har dere allerede fått, svarte kunnskapsminister Guri Melby.

"Da gratis læremidler i videregående opplæring ble innført i sin tid, fikk fylkeskommunene midler for å kunne skifte ut læremidlene hvert tredje år. Disse midlene ligger fortsatt i det såkalte rammetilskuddet til fylkeskommunene. I og med at fagfornyelsen i videregående gjennomføres over tre år, er dermed fylkeskommunene allerede kompensert for å kunne skifte ut læremidlene i takt med at fagfornyelsen innføres", het det i Melbys tilsvar.

Les også: Store ambisjoner må følges opp med faktiske midler

– Bør ettergås

Austlid sier at signalet fra fylkeskommuner og videregående skoler tilsier at det økonomiske handlingsrommet innenfor ordinære budsjetter er langt fra romslig nok til å ta nødvendige investeringer i læremidler i år.

– Vi vil igjen oppfordre regjeringen til å ettergå premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole allerede er tatt høyde for i rammetilskuddet. Forutsetningene i fylkeskommunenes økonomi kan ha endret seg på 16-17 år. Det må også tas høyde for at økonomien i fylkeskommunene har forverret seg mange steder som følge av pandemien, sier hun.

Austlid legger til at de applauderer tiltakene for digitalt innkjøp. Regjeringen ønsker å sette av 80 millioner kroner til digital undervisning i neste års budsjett.

Forslaget til statsbudsjett legges frem onsdag.