Elever skal gi svar på hvordan lærere kan motivere til mer kreativ skriving

Et opplegg testet ut med masterstudenter ved lærerutdanningen skal nå tilpasses og prøves ut blant 2000 barneskoleelever i Lindesnes.

– Ideen kom etter et undervisningopplegg for masterstudenter. Jeg tok utgangspunkt i hvordan jeg hadde jobbet med et læreverk i norsk, og ga studentene utfordringen med å skrive korte, enkle tekster, forteller prosjektleder og forfatter og Bjørn Arild Ersland.

Metoden viste seg å være nyttig. Sammen med forskerne Per Henning Uppstad og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UiS) er han i startfasen med prosjektet «Skriv til meg».

– Det første året skal vi jobbe med å utvikle metoden. Jeg er på jakt etter andre som jobber kreativt med barn i ulike sammenhenger, som for eksempel kunst. Den kunnskapen som finnes om barnekunstneriske uttrykk i billedkunst, kan overføres til skrivekunst. Neste steg er å se på hvordan en lærer kan veilede uten å ødelegge med regler. Det handler om å få eleven til å skrive ut sitt prosjekt, forteller Ersland, som også er professor ved Lesesenteret.

I den nye læreplanen for grunnskolen står det at elevene skal undervises i kreativ og skapende skriving.

– Andre skapende fag som kunst og håndverk har lang tradisjon for veiledning. Kreativ skriving i norskfaget er det lite kunnskap om, sier Ersland.

Les også: Elevene ble dårligere til å skrive på hjemmeskolen

Personlig uttrykk

– Kjernen i prosjektet er enkle oppgaver til elevene. Tekstene skal være korte med maks 12 setninger. Vi testet ut opplegget i en 3. klasse på Spangereid i Lindesnes. Da så vi at alle skriver på sitt nivå. Læreren kan jobbe med hele klassen samtidig, uansett hvilket nivå eleven har. Du får jevnet ut nivåforskjellene, forteller Ersland.

Han har erfart at korte tekster gjør skrivingen overkommelig for dem som har kommet kort i sin skriveutvikling, mens mer avanserte skrivere kan øve seg på presisjon og redigering av tekst.

– Du har flere titalls bokutgivelser bak deg, de aller fleste for barn. Nå vil du inspirere barna til å skrive?

– Det er akkurat hva jeg vil. Da jeg gikk på skolen var jeg forferdelig dårlig til å skrive. Jeg skjønte aldri hva skolen forventet av meg. Vi vil snu rundt på hvordan det undervises i skriving. Det er elevenes tekster det skal jobbes med. Læreren skal ikke komme med en haug med regler, sier Ersland.

Det han først og fremst ønsker er barnas personlige uttrykk, ikke perfekte og feilfrie tekster.

Verktøy for grunnskolelærere

Norges forskningsråd og Lindesnes kommune tente på ideen, og har bidratt med forskningsmidler. Fem masterstudenter ved UiS skal også delta i prosjektet.

– Lindesnes har gjort mye bra på lesing. Vi visste at de var imøtekommende. Vi hadde et møte med dem og begynte å fortelle om ideene våre. De sa det var akkurat noe som dette de hadde lett etter, forteller Ersland.

I utprøvingsperioden skal Ersland være til stede i timene. Så skal han gradvis trekke seg ut av prosjektet, som skal munne ut i en digital plattform for grunnskolelærere. Plattformen vil vise hvordan barn kan lære seg å skrive kreative tekster gjennom opplevelse av mestring.

– Barn og unge leser mindre og mindre. Kan en positiv effekt av prosjektet være større interesse for lesing?

– Det har jeg ikke reflektert over, men det kan selvsagt hende, sier Bjørn Arild Ersland.