Psykologer advarer:
Livsmestrings-opplegg i skolen minner om gruppeterapi

– Jeg er generelt skeptisk til at barn skal utsettes for tiltak som ligner på psykologisk behandling eller terapi, sier psykolog Jørgen Flor.

– Jeg er opptatt av at det aller meste vi driver med, både som lærere og psykologer, kan ha utilsiktede negative effekter. Selv enkle lavterskeltilbud ikke er risikofrie.

Flors advarsler kommer i forbindelse med at alle skoler, som en del av fagfornyelsen, til høsten skal innføre Folkehelse og livsmestre som tverrfaglig tema.

Tilbyderne av målrettede undervisningsopplegg står allerede klare, blant dem Forandringsfabrikken, Modum bad, Folkehelseinstituttet og universitetet i Stavanger. Og enkelte skoler er allerede i gang.

Ved Ammerud skole i Oslo har de valgt "Timen Livet" fra Forandringsfabrikken. Lærere der som Utdanningsnytt har snakket med, er godt fornøyde og mener timen bidrar til et bedre klassemiljø. Men foresatte og FAU er av en annen oppfatning. FAU forteller om elever som skal ha følt seg presset til å dele ting med klassen, og de reagerer på regelen om at elevene ikke skal fortelle videre det som skjer i timene.

Flor har lest Forandringsfabrikkens egen beskrivelse av "Timen Livet". Han mener det er grunn til å advare.

– Dette høres ut som gruppeterapi med barn.

– Fremstår som et eksperiment

Også professor i psykologi Ole Jacob Madsen er kritisk til livsmestring på timeplanen.

– Alle vil jo at barn og unge skal ha det best mulig, men at barn skal jobbe med seg selv nærmest som «små psykologer» som overvåker sine egne tanke- og læringsprosesser er for mye å forlange, sier professor Ole Jacob Madsen, ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Skal ikke skolen lære barn å mestre livet?

– Joda, men jeg tenker at man alltid har gjort det, men mer indirekte. Det er mange ting en skal og bør kunne for å kunne leve i et samfunn. Skolen skal tenne en gnist og hjelpe dem til å finne sin plass både intellektuelt og kunstnerisk, men jeg er ikke sikker på å trene på å mestre livet mer direkte er noe skolen bør drive med, sier Madsen.

– Jeg har lenge vært spent på hvordan livsmestring i skolen skulle fylles. En «gymtime for følelser» er nok en god idé på papiret. Men jeg har lagt merke til at gjennomføringen varierer stort og at ulike tilbydere har vidt forskjellig opplegg, sier Jørgen Flor.

– Foreløpig fremstår livsmestring i skolen som et eksperiment.

– Må få styre hvem de vil dele med

Utdanningsdirektoratet opplyser at livsmestring ikke skal være et eget fag, men et tema som blir tatt opp i flere fag. Likevel ligner flere av livsmestringsoppleggene som tilbys skolene egne fag og er begrenset til en time i uka, eller i en prosjektperiode.

Dette gjelder blant annet "Timen Livet" fra Forandringsfabrikken. I informasjonsbrosjyren står det at skoler kan bruke opplegget som en del av temaet livsmestring, eller for å skape bedre miljø på skolen.

Verken psykolog Jørgen Flor eller Ole Jacob Madsen har sett Timen Livet i praksis, og uttaler seg om opplegget slik det er beskrevet av Forandringsfabrikken. Som Flor er også Madsen skeptisk.

– Det å dele bekymringene sine med andre vet vi kan hjelpe, de mister noe av sin intensitet. Men at en skal presse seg til å åpne for mye eller dele ting en ellers ikke ville ha delt med sine klassekamerater, er ikke for alle. Det å gå rundt og vite at klassekamerater og skolen vet ting om en, som en ikke hadde ønsket skulle komme ut, kan gjøre ting verre, sier Madsen.

Jørgen Flor mener også at det er viktig at barn selv får styre hvem de skal dele følelsene sine med.

– Det kan være mange grunner til å ikke dele personlige tanker og følelser. En viktig ferdighet barn skal lære seg er å velge hvem de deler selvavsløringer med, og i en slik gruppe høres det ikke ut som man har noe valg, sier han.

Flere barn med psykiske vansker

I Ungdataundersøkelsen fra 2019 var det en gradvis økning blant jenter i psykiske helseplager, som bekymringer, søvnproblemer eller andre depressive symptomer, siden begynnelsen av 2010-tallet.

De siste årenes undersøkelser tyder på en ytterligere økning. Mens målingene fram til 2015 viste en økning på 0,2–0,3 prosentpoeng per år, viser de tre siste årenes undersøkelser en økning på fire prosentpoeng blant jenter på ungdomstrinnet og fem prosentpoeng blant jenter på videregående.

– Istedenfor å insistere på at barn og unge må lære seg å håndtere og mestre livet sitt bedre, kunne man sett på årsakene og se om det er mulig å endre det som stresser dem. Men med livsmestring så sier man jo at ungdommene må ta ytterligere ansvar selv, mens jeg ønsker meg voksne som tar ansvar, sier Ole Jacob Madsen.

– På grensen til uforsvarlig

I flere av undervisningsoppleggene som går på livsmestring er det lærerne som leder praten, blant annet i Timen Livet, hvor læreren sitter i ringen med elever og prater om ulike tema. Jørgen Flor anerkjenner at lærere er dyktige pedagoger som er vant til klasseledelse, men frykter at det å styre en slik time er vanskelig.

– Lærere skal lede en gruppe med barn som selv ikke har valgt å melde seg på dette og som forventes å dele fra sitt innerste. Det kan dukke opp svært mye i slike situasjoner og det å håndtere slikt i en gruppe med andre barn er noe helt annet enn en-til-en, sier han.

– Som psykolog har jeg erfaring med å styre grupper av mennesker som deler sine tanker og følelser med hverandre, og det er ingen oppgave man skal ta lett på. Det er lett å miste «kontrollen» over en slik gruppe, blant annet fordi folk reagerer på hverandre. Å gi lærere slike oppgaver tenker jeg er på grensen til uforsvarlig.

I "Timen Livet" legges det også opp til at lærerne skal dele.

– Jeg legger spesielt merke til delene som handler om lærernes selvavsløringer: altså at de kan dele når de selv har det vondt eller vanskelig. Dette er jo en fin idé som kan brukes med hell av psykologer, men jeg sympatiserer med lærere som opplever dette som krevende og «ut av rollen», sier Flor.

Han mener opplegget krever kursing, veiledning eller spesiell kompetanse.

– Som psykolog skulle jeg hatt veldig tydelig mandat og ikke minst kompetanse før jeg skulle gjort noe slikt som dette. Risikabelt, etter mitt skjønn, sier Flor.

– Foreldre bør støtte barna i å dele

Det at elevene blir bedt om ikke å prate om det som kommer frem i Timen Livet reagerer også psykologen på.

– Det å innføre en slags taushetsplikt i slike grupper styrker jo inntrykket av at dette ligner gruppeterapi, sier Flor.

Et slikt hemmelighold utfordrer barnas lojalitet til foreldrene og kan legge et stort press på gruppen og gruppens leder. Dessuten er det en dobbeltkommunikasjon jeg ikke skjønner her: hvis barna skal være åpne om følelser og til hverandre, hvorfor skal det holdes skjult for de viktigste menneskene i livet deres, foreldrene?

Debatt: Kan vi tenke oss en skole som kan gjøre livet en smule dansende?

Psykologen mener samtidig at det er fint for barn å få være åpne om tanker og følelser. Dette er ikke noe foreldre bør motarbeide.

– Jeg tenker at foreldre som er bekymret for at barna deler personlige ting må tenke over hvorfor de er bekymret for dette. Foreldrenes jobb er å hjelpe barn å dele med andre og søke trøst hos andre når de trenger det, ikke holde skjult eller «late som ingenting».

- Anekdoter er ikke evaluering

Målet med livsmestringsoppleggene er at barn og unge skal takle negative tanker og følelser bedre. Jørgen Flor har lest "Timen Livet" sine mål og mener tanken bak er god.

– Hvis man lykkes med bare halvparten av alle de gode intensjonene i dette opplegget tenker jeg man har kommet langt på vei. Jeg er sikker på at mange vil oppleve et sterkere samhold i klassen, sier han.

Psykologen mener en større bevissthet overfor egne og andres følelser kan forebygge mobbing, og at skolen er en fin plass å lære sosiale ferdigheter.

Han mener derfor at det er viktig at oppleggene som brukes bør kvalitetssikres. "Timen Livet" er ifølge Forandringsfabrikken basert på råd og erfaringer fra 5000 barn og unge.

– Det er interessant at man lager opplegg basert på hva et utvalg barn har sagt er viktig, men jeg mener vi trenger alle perspektiver i utvikling av gode opplegg, også fagfolk og forskere sine innspill, mener Flor.

Han understreker også at det er viktig å evaluere opplegget underveis.

– Jeg kjenner ikke dette opplegget godt nok til å vite om det avsluttes hvis det ikke fungerer, eller fungerer mot sin hensikt, men historien viser oss at ofte fortsetter man å bruke tiltak selv når de ikke fungerer, sier Flor.

"Timen Livet" referer flere steder til at de som bruker opplegget er «veldig fornøyde», det holder ikke som evaluering, mener Flor.

–Her må vi huske at anekdotiske historier faktisk ikke er tilstrekkelig i en evaluering. Man må evaluere bredt og uavhengig, aller helst i et skikkelig forskningsprosjekt. Dét synes jeg barna våre fortjener.