Lærer og skredder Veronika: Vi må forberede oss på å ha færre klær
Veronika Svensson Glitsch er dameskredder og underviser elever i å sy. Men hun forbereder elevene på en fremtid hvor det er færre klær i omløp.
HaraldVingelsgaard
PublisertSist oppdatert
Annonse
– Når jeg utdanner mine elever og studenter til å lage klær til folk, må jeg tenke på fremtiden, klodens fremtid. Nå har vi overflod av klær i Norge. Men vi må være forberedt på at det ikke blir slik i fremtiden. Kloden vil ikke gi oss like mye råstoff til klær i fremtiden. Vi må forberede oss på ressursknapphet, sier hun til Yrke.
Annonse
Hun understreker at de som forsker på klima og miljøødeleggelser forteller at vi allerede nå har begynt å bruke kommende generasjoners ressurser. Det bør med andre ord bli slutt på «kjøp og kast», mener hun.
– Lag klær i Norge, helst med ull og hamp eller andre lokalproduserte tekstilfibre. På den måten kan vi redusere import av masseproduserte klær, laget med bruk av mye miljøgifter av moderne slaver, sier læreren og skredderen som har systue på Løten i Innlandet.
– Enda viktigere enn kjøp og kast, er at klærne blir yndlingsplagg, at de blir plagg vi ønsker å bruke. Yndlingsklær har optimal levetid, viser undersøkelser. Yndlingsplagg kan få flekker, hull og nupper. Men folk er gjerne så fornøyd med dem at de vil reparere disse klærne i stedet for å kaste dem. Det ideelle er å bruke klærne til de blir utslitt. Og når de blir det, kan de kanskje brukes til noe annet, sier hun.
– Hvorfor er det overforbruk og overproduksjon av klær?
Hun stiller selv spørsmålet og svarer: Hovedgrunnen til at klær blir liggende ubrukte eller kastes, er størrelsen og passformen på masseproduserte klær. Hvordan også masseproduserte klær kan passe et flertall av oss, i stedet for et mindretall, slik det er i dag, har hun forsket på i sin doktorgrad.
Tekstilindustrien er en av de store klimaverstingene globalt.
– Vi må endre tekstilindustrien for å løse miljøutfordringene.
Veronika Svensson Glitsch mener det ideelle er å lage yndlingsklær til folk i Norge, i nærheten av der folkene bor, med andre ord lokal produksjon til folk i nærmiljøet.
Ikke nok med det. Tøyet, stoffet som klærne lages av, bør komme fra omtrent samme sted. I prinsippet snakker hun om det samme som lokalprodusert mat til lokale forbrukere.
For et importforbud
På Løten, hvor hun bor, kan klær lages av ull fra sau eller andre dyr, eller hamp, mener hun.
– Det må bli forbud mot å importere klær som ikke er laget på en miljøvennlig måte. Det kan gi et løft for lokal klesproduksjon i Norge.
Veronika Svensson Glitsch driver sin egen bedrift med sitt eget klesmerke, «Rethink», hvor hun designer og syr klær av miljøvennlige materialer eller brukte klær. Hun syr klær på bestilling med passform til hver enkelt kjøper med utgangspunkt i klærne fra kolleksjonen.
– Hvordan opplever du å jobbe med klær?
– Jeg elsker jobben min, på mange måter. Jeg jobber med kroppens form. Å være skredder er på en måte en iscenesettelse av menneskekroppen. Kundesøm er veldig personlig søm. Jeg kan ikke bare lage klær etter min egen personlige smak, men jeg må tolke smaken og klesstilen til kundene mine.
Skredder er et serviceyrke. Det er en stor glede for meg å oppleve at kundene blir fornøyde med klærne de får på kroppen, klær som jeg har laget for dem.
– Når jeg lager klær og kommer i flytsonen, glemmer jeg tid og sted. Det er veldig, veldig godt å være i denne flytsonen. Dit vil jeg så ofte jeg kan, sier skredder Veronika Svensson Glitsch.
Hun har fagbrev i kjole- og draktsyerfaget, bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad i ulike temaer om klær.
Hun underviser folk på kurs, elever i videregående skole og studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Fakta om Veronika Svensson Glitch
* Gått på Fosen folkehøgskole, økologisk jordbruk med arbeidshest
* Har bachelor i folkekunst, tekstil på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Rauland og i Estland
·* Har årsenhet i design og søm av klær fra OsloMet, bachelor i klesdesign ved Kunsthøgskolen i Oslo, master i tradisjonskunst: «Miljømote – hverdagsklær for langtidsbruk», ved Universitetet Sørøst-Norge, campus Rauland og doktorgrad i temaet: Passform-steg i masseproduserte klær for reduksjon av klesavfall i et bærekraftsperspektiv.
* Har svennebrev i kjole- og draktsyerfaget og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) fra OsloMet.
* Er veileder og foreleser for master- og doktorgradsstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge, institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på campus Rauland
Indre motivasjon
– Hvilke råd har du til neste generasjon skreddere, med andre ord dine elever og studenter?
– Jeg er – som lærer – veldig opptatt av å støtte opp under at elevene og studentene jobber ut fra sin egen indre motivasjon. Jeg har veldig tro på at det er best å gjøre det du brenner for, det du finner meningsfylt. Det blir best, både for deg selv og for arbeidet du skal gjøre.
Hun understreker at hun selvfølgelig er opptatt av kvalitet i alt som skal gjøres.
– Det skal bli klær som har både god passform, god sømteknikk og selvfølgelig helst materialvalg av høy kvalitet – lokal produksjon.
– Hvilke erfaringer har du selv fra din utdannelse?
– Noen lærere pekte seg ut, ved at de hjalp meg til å utvikle meg mye. Det jeg satte aller mest pris på, var lærere som åpnet mitt blikk, som ga meg flere nye horisonter: Å ja, plutselig så jeg noe jeg ikke hadde tenkt over på forhånd. Jeg fant gode løsninger, fikk nye gode ideer.
Annonse
Bok om skjørt
På bordet ved siden av henne i systua ligger boka «Lær å sy SKJØRT – Målsøm, Mønsterkonstruksjon, Redesign – Volum 1». Dette er en lærebok hun selv har skrevet, fordi hun synes det var mangel på lærebøker på høyt faglig nivå i skredderfaget.
– Tilpasning av klær til ulike kroppsformer. Det er et viktig tema i boka. Dette finnes det lite litteratur om, sier hun. I boka beskriver hun hvordan skjørtet kan sys slik at det blir skreddersydd til kunden, med god passform. Dette står i motsetning til kjøpemønstre som beskriver hvordan man kan sy, som om det var et masseprodusert plagg.
– Når jeg skal lære bort passformtilpasset sying, kan jeg ikke perfeksjonere mønsteret på forhånd.
Boka handler blant mye annet også om redesign.
Det er ikke tilfeldig at hun har skrevet denne boka.
– Jeg bruker den i pensum til mine studenter i emnet design, redesign og søm av klær. Dette er et samlingsbasert deltidsstudie på bachelornivå ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Rauland, sier hun.
Det var Veronika som opprettet dette studieemnet for ti år siden, for øvrig et svært populært studium. Boka er den første i en seks binds serie. Senere kommer bøker om blant annet jakker og bukser.
Hun går inn på klesskifterommet og kommer ut igjen iført et skjørt som hun har laget av en brukt dressjakke! I boka beskriver hun, med bilder, hvordan hun lagde det. Dette skjørtet har hun selv sydd med riktig passform og riktig størrelse. Hun går med andre ord foran med et godt eksempel på hvordan en skredder kan lykkes med gjenbruk, til det beste for klodens fremtid.