Denne artikkelen sto første gang på trykk i utgave 2 av Yrke, 2018
Andreas Daaland er student på BIM-linja, men ved hjelp av et par VR-briller kan han på sekunder gå inn i en barnehage i Eidsberg – uten å forlate klasserommet på Gjøvik. På skjermene rundt ham kan resten av klassen, og Yrke som er på besøk, følge med på hva han ser inne i barnehagen.
VR-brillene er bare ett av de mange høyteknologiske verktøyene Norges største fagskole har tatt i bruk for å oppfylle styrets lett svulstige mål om å bli «Norges mest fremtidsrettede fagskole».
– Tanken er at vi skal kunne bruke det til møter og sånn, så trenger vi ikke være i samme rom. Du slipper den reisekostnaden. Så går du i et bygg som ikke nødvendigvis er bygd, og kan se for eksempel at her kan vi ikke ha så mange garderober som vi hadde tenkt, forklarer Daaland.
Virtuell virkelighet
Både han og resten av studentene er ivrige når de snakker om VR-brillene de får bruke i timene. Studentene lager selv modellene, barnehagen i Eidsberg brukte de om lag en uke på.
Mens han fortsatt står i klasserommet på Gjøvik, kan Daaland og de andre studentene gjøre nøyaktige mål inne i barnehagen. De øver også på å møte hverandre i den virtuelle virkeligheten, slik de i framtiden kan komme til å ha prosjekteringsmøter inne i modellen av hva de skal bygge.
– For oss som har så mye nettbaserte studier, så kan jo dette bli en løsning der en fra vestkysten av Afrika går inn i en barnehage eller en turbin med folk herfra, sier konstituert rektor Frank-Jørgen Vangen til Yrke.
For Vangen og de andre lærerne som ikke jobber med dette til daglig kan overgangen til VR-briller bli litt stor. De har ikke grunnkompetansen etter en barndom med Playstation og Xbox som studentene har.
Stor søkervekst
For Fagskolen Innlandet har det vært et viktig mål å være fremtidsrettede i undervisningen av morgendagens fagfolk.
– Det er jo forpliktende når styret har sagt at vi skal være Norges mest fremtidsrettede fagskole. Det er ikke bare det at vi hører om samfunnsendringene som går fort og «industri 4.0» som et ullent begrep, men vi gjør noe med det i klasserommene, forklarer Vangen.
– Kan det forklare at dere hadde 40 prosent flere søkere i 2018 enn i 2017?
– Det er sikkert medvirkende. Arbeidslivet og næringslivet rundt oss vet at vi er veldig aktive. Kommunene vet at vi tilrettelegger på best mulig måte for helsefagene. Jeg tror vi har gjort mye riktig, sier Vangen.
Han tror også den politiske oppmerksomheten rundt fagskolene, med ny fagskolelov og politikere som lover økt status, gir flere søkere. Den store veksten kommer i fleksible studieløp, der nettbasert undervisning er en viktig brikke.
Lytter til næringslivets behov
Det de lærer bort på fagskolen har også forandret seg. Før skulle man lære seg et fag og kunne det godt for resten av livet. Nå forberedes studentene på en framtid der teknologiske hjelpemidler gjør jobben veldig annerledes.
– I hvor stor grad er dere selv med på å dytte fram utviklingen?
– Jeg tror det at vi hører mer på bedriftene, vi skal dekke de behovene arbeidslivet har. Jeg som vesteråling kan si at jeg har jo en mening, og den formidler jeg, men etter at vi har begynt å jobbe tettere på bedriftene, er det mye vi har lært.
– Dere er ikke redde for at dere beveger dere fortere inn i framtida enn bedriftene rundt dere?
– Nei, det tror jeg ikke. Men vi har et styre, og det er deres visjon at vi skal være Norges mest fremtidsrettede fagskole. Vi er veldig nøye på kvaliteten. Vi skal utvikle studentkompetanse med tanke på det behovet som er der ute, og vi skal også bidra til å markedsføre fagskole både lokalt og nasjonalt, sier Vangen.
Raufoss hevder å ha verdens høyeste robot-tetthet i forhold til folketall. Næringslivet der samarbeider tett med Fagskolen Innlandet.
Fjernstyrt undervisning
I automatiseringslaben får vi se nærmere på hvordan studentene møter morgendagen. Her er det nivåmodeller og trykkmodeller som bruker vann og luft som i gamle dager, men alt kan fjernstyres. Studentene logger seg inn fra klasserommet eller hjemmefra, og følger med på modellen via et overvåkingskamera.
– Det er veldig overkill det vi bygger, for du vil ikke komme til å ha så mye utstyr. Men vi vil vise hva du kan bruke forskjellige ting til, så vi kan ha mange forskjellige typer utstyr som gjør det samme, men som fungerer på forskjellige måter, sier Yngve Brovold, som har ansvaret for automatiseringslaben.
– Studentene lærer programmering, utstyr og tegning, og den praktiske bruken av det. Samtidig lærer de hvordan er det egentlig den enheten her fungerer, sier Brovold.
Fagskolen er også i gang med å få på plass en ny linje, mekanisk automatisering, som skal vise hvordan automatiseringen og konstruksjon henger sammen.
Også morgendagens anleggsfagarbeidere får møte ny teknologi på fagskolen. Droneflyging brukes til å lage nøyaktige 3D-modeller av en anleggsplass eller et område.
– Det er en billig og effektiv måte å samle inn data på for å lage en 3D-modell. Hvis jeg skulle gått med GPS og målt disse punktene, ville jeg ikke fått den samme modellen. Teknologien gjør det mer effektivt og nøyaktig, det er det vi lærer våre studenter. Vi hev oss på dette samtidig med bransjen, sier Fanny Michaela Corneliussen, lærer på anleggsfag.
Grunnkompetansen
Morgendagens helsefagarbeidere har ikke noen egen lab på skolen, men også her har teknologien gjennomsyret undervisningen.
– Vi har ingen egen utdanning som heter det, for det er viktig å tenke velferdsteknologi innenfor alle våre utdanninger. Det er implantert i alle studieplanene våre. Når vi da underviser i det, må vi bruke det vi finner på nettet. Ellers er det å besøke sykehjem som vi vet er gode på det, sier Monica Rustad, avdelingsleder for helsefag.
Men uansett hvordan framtiden vil se ut, er det en ting både Rustad og alle andre vi møter på Gjøvik understreker:
De trenger elever som går ut av videregående med god grunnkompetanse i faget. Det vil nok aldri forandre seg.
