En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse».
Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. Her kan vi støtte oss på TPACK; Technology, Pedagogy and Content Knowledge (Mishra & Koehler).
Det digitale påvirker hvilke ferdigheter som skal læres
Vi lærere kjenner til og bruker ulike pedagogiske metoder, modeller og didaktikk vi har lært. Det nye er at når eleven skal lære å skrive, lese, regne og snakke/kommunisere (muntlige ferdigheter) i det digitale klasserommet, så endrer også utviklingen av disse ferdighetene seg (Senter for IKT i utdanningen, NKUL 2017).
Derfor må vi i dag snakke om DDD, som står for Digitalt Didaktisk Design, eller digitalt influerte måter å planlegge undervisning på (Johanson og Karlsen, 2018).
I løpet av 24 år som lærer har jeg brukt både PC, nettbrett, blyant og papir, og jeg har fulgt den digitale utviklingen i skolen tett. Det har vært spennende år for meg som spesialpedagog med IKT med nordisk og sosialpedagogikk. Særlig de siste fem årene har jeg forsøkt å «henge med» i den digitale utviklingen i skolen, der det stadig kommer noe «nytt» vi må ta stilling til. For to år siden tok jeg en master i pedagogikk, med fordypning i spesialpedagogikk.
I løpet av disse årene har jeg holdt mange kurs og foredrag på ulike konferanser for digital læring om verktøy, apper og ny teknologi, og har prøvd å bruke dette så mye som mulig i egen undervisning.
Dette fordi jeg har sett hvordan det motiverer og engasjerer, gir god læring og inspirerer elevene til å finne ut av ting sjøl. Og det er det de lærer mest av! Forskere som Jahnke og Nordberg sier at når elever og lærere samarbeider, lærer med og ikke av teknologien, gir det også dypere og mer læring (Jahnke og Nordberg, 2013).
Det jeg har sett, er at mange apper er påvirket av læringssyn og strategier, men hensikten med å ta de i bruk må alltid være å finne de beste appene, som setter i gang prosesser og motiverer elevene så mye at de selv skaper noe. På den måten kan de lære mer, og hele tiden se nye muligheter med og i de verktøyene de bruker. Mulighetene med ny teknologi gir nye måter å samarbeide og samhandle på, og skaper og setter elevene i gang med arbeidsmåter på en engasjerende måte. Ny teknologi gjør oss i stand til å gi alle elevene våre en mulighet, for når alle får tilgang til de samme verktøyene med god, pedagogisk og didaktisk tilnærming, ja først da kan vi snakke om tilpasset opplæring.
Tidlig innsats kan være tidlig tilgang
Det er viktig å gi elevene de beste verktøyene, appene og enhetene med en gang. Dette kan vi kalle god, tidlig innsats! Men hvis vi ikke har de nødvendige kunnskapene om didaktisk design og setter i gang uten en klar formening om hvorfor, hva og hvordan elevene skal bruke dette, så havner vi på ville veier. Derfor er det bra at mange lærere og barnehagelærere velger å ta videreutdanning i bruk av IKT og læring, og velger å utvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse (Pfdk).
Vi må tenke oss at elevene blant annet skal kunne skrive seg til lesing, og de skal skrive og lese for å lære! Dette forskes det mye på, særlig i Sverige ved Annika Agélii Genlott og Åke Grönlund. Der har de tatt dette inn i lærerutdanningen, med STL: Skrive seg til læring.
Gjennom å bruke det elevene allerede kan, lærer de mer. La de bruke egne enheter, også mobilen, for å kommunisere, delta og samhandle med andre. Ifølge Ludvigsen-utvalget skal elevene våre lære, kommunisere, samhandle og delta. Dette finner vi igjen den påfølgende stortingsmeldingen:
Stor informasjonstilgang, digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi og høy grad av skriftlighet i samfunnet, gjør det avgjørende for elevene å mestre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Å kunne gjøre kritiske vurderinger og å bruke digitale medier på en sikker måte er en sentral del av dette. Muntlige ferdigheter og evne til kommunikasjon og samhandling er viktig både i arbeidslivet og på andre arenaer. (Meld. St. 28 (2015–2016), Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet)
Lesing og skriving ved skolestart
Det er ikke vanskelig å lage gode, digitale klasserom i dag. Det behøver ikke koste så mye heller. Noen av de «beste» appene kan vi bruke i alle fag, og det er samhandlingen mellom disse appene som er spennende! På engelsk kalles det app-smashing.
Med lesing tenker jeg som pedagog først skriving, for det er det barna selv starter med. De leker med bokstavene. Hovedpoenget her er at det er skriving som er primært for språkutvikling i 4–7-årsalderen. Hvis de møter opp på skolen og har lekt og spilt med bokstaver før de begynner på skolen, må også skolen henge med. Bruker vi metoden STL+, altså Skrive seg Til Lesing med lydstøtte, kan elevene bruke apper der de sporer, ser, sier og hører, samtidig som de har noe de vil fortelle og skrive om. Vi har apper som kombinerer bilde mot ordbilder, og bilder mot «lyden» av ordet. De elevene som ikke har behov for lydstøtte, de skriver så klart uten.
Leseforskeren Jørgen Frost har sagt at verken «lydmetoden» eller «helordsmetoden» er tilstrekkelige i seg selv (Frost, 2014), og derfor kan valg av gode teknologiske verktøy støtte opp om valg av pedagogisk metode. For det er ikke teknologien som skal styre didaktikken. Vi må alltid tenke ut nye og bedre metoder for å gi alle elevene bedre mulighet for læring.
Fra barna begynner i 1. klasse kan vi i dag bruke gode, norske apper. I starten, da Apple sendte ut app etter app som vi kastet oss over, var dette nesten utelukkende utenlandske apper. I dag har vi heldigvis tilgang til mange norskutviklede og gode apper.
For gode apper og god programvare må ha lydstøtte for fonem og ord. Felles for mange av appene er at de nå utvikles videre til å kunne brukes uavhengig av læringsplattform, noe som igjen viser oss at det er pedagogikk og didaktikk som skal styre, ikke verktøyet.
Det har skjedd mye på de fire årene jeg har hatt min egen side på Facebook. Inne på siden min får jeg ofte spørsmål om hvilken eller hvilke apper som er å anbefale. Da må jeg stille spørsmål tilbake: Hva skal elevene oppnå og hva er det de skal lære? Hvordan kan akkurat den eller de appene utfordre elevene til å bli selvstendige og motiverte? Hvilken didaktikk er mest effektiv?
De norske utviklerne har gjerne en bakgrunn som lærere, og de lager apper vi kan bruke. Dette sammen med pedagogiske metoder og god didaktikk øker kvaliteten på undervisningen.
Elevene må trene på lydering, og de må hele tiden lære nye ord. Vi kan for eksempel bruke appen Les HD. Her kan barna se, høre og spore, noe som er viktig for innlæring og automatisering. De ser kjente bilder, spiller og lærer samtidig.
Andre apper i oppstarten kan være: Knekk Lesekoden, Lære å lese, Småord, apper fra Bokstavkongen, Spesielle ord eller GraphoGame.
Men, hvorfor ikke la 1.-klassingene spille Poio, eller bruke opplegg fra iMal? Begge har et pedagogisk og metodisk grunnlag de støtter seg på, og iMal kombinerer det taktile, analoge og digitale for at bokstaver skal «feste» seg og automatiseres.
I Poio lærer de om trollet som ikke kan lese, og de kan hjelpe trollet samtidig som de selv knekker lesekoden. Til slutt kan elevene få sin egen bok, med alle ordene de har øvd på gjennom spillet. Her er det samhandlingen mellom bokstavlydene og ordbildene som gjør at barnet kommer inn i gode læringsprosesser. Poio for 1. klasse har blitt prøvd ut i Halden kommune det siste skoleåret, med gode resultater.
Skrive seg til lesing
For å skrive seg til testing med lydstøtte/talesyntese (STL+) kan vi bruke Smash HD, eller andre apper der vi kan gjøre individuelle tilpasninger med lydstøtte og fonter, og der eleven kan sette inn bilder. Vi har Lingit STL+, Skoleskrift og IntoWords. IntoWords er også et skrive- og leseprogram/app, med et tastatur med lydstøtte vi kan bruke i andre apper. Lærere må alltid vurdere om det er best for eleven å starte med digitale verktøy eller å skrive for hånd. For alle er det koblingen mellom det tenkte ordet eller bokstaven, og det eleven faktisk gjør som setter i gang skrive- og leseprosessen, og for noen er det best med hånd først, mens det for andre igjen er best med tastatur først. Metoden bygger på den forskningen Arne Trageton tok med seg og bygget videre på fra USA på 80-tallet: STL/ASL startet med WTR (WriteToRead). Den STL+ som mange bruker i norsk skole i dag, er ifølge Trageton en variant av disse prinsippene, der det vesentlige er: Skriving før lesing, dataskriving før håndskriving og muntlig kommunikasjon.
Som nevnt, det er skriving som er primært for språkutviklingen fra barnet er 4 til 7 år, og Trageton sier det er i skriving den enkelte får individualisert og elevtilpasset undervisningen, ikke i lesingen der mange bruker de samme lærebøkene (ABC-bøker) (Trageton, 2014).
Jeg trekke fram BookCreator, som er en super app for å lage multimodale bøker, og den finnes både som app og er webbasert. Sammen med et tastatur med lydstøtte, som IntoWords, kan barna lage flotte bøker: De kan lese, snakke eller synge inn selv, tegne eller sette inn bilder, kopiere inn tekster de har laget i andre apper, og til slutt blir det til fine, digitale bøker. Disse bøkene kan også publiseres! Den samme muligheten har vi med Skriv og les, (WriteReader). Denne har også lydstøtte for ord og bokstaver, og med mulighet for å sette inn egne bilder og bilder fra en samling elevene får tilgang til.
Det er viktig at de appene elevene arbeider med, kan bidra til at de lager noe de kan være stolte av, og da ikke bare teksten eller den digitale boka, men selve prosessen viser hva elevene har lært. Her snakker vi om grunnleggende ferdigheter og god, faglig utvikling, med god mulighet til formativ vurdering.
Så var det matematikken
Heldigvis har vi DragonBox, som nå har utviklet et helt nytt konsept for skolestart: DragonBox skole. Mange kjenner de andre appene deres fra tidligere, og for begynneropplæring har de utviklet DragonBox Numbers og DragonBox Big Numbers.
Her finner vi mye av det samme som hos Poio: Elevene kan kombinere det digitale og det analoge ved å lese bøker om figurene de møter i appen. Men, her kan de i tillegg lære gjennom det taktile og konkrete ved å leke med «noomene». Opplegget og disse stavene ligner de mer kjente Cuisinaire-stavene. Den pedagogiske tenkningen til DragonBox skole bygger på arbeidet til en fransk matematikkprofessor, og appen skiller seg ut fra repeterende og «gjøre-oppgaver». Opplegget er pedagogisk godt gjennomtenkt, og alt barnet gjør har en «mening», og det passer fint i det digitale klasserommet. Skedsmo kommune har prøvd dette ut i en 2-årsperiode.
Vi må tenke: Hva kan elevene lære mer og bedre med enn uten denne appen? Med digitale verktøy får vi tilgang til noe som både utvider og forandrer fagenes innhold, begrepsapparat, vurderingsformer og arbeidsmetoder (Statens senter for IKT, 2017), og det er derfor viktig å være tydelige på hva, hvorfor og hvordan; DDD igjen: Digitalt Didaktisk Design!
Andre apper for regning er Tella og Geoboard. Jeg har også funnet noen morsomme apper som kombinerer det digitale med det konkrete: Appene fra Marbotic 10 fingre, More or less og Up to 100. Kombiner disse med apper for koding og lær og lek, og du har et digitalt klasserom!
For mange er regning vanskelig. Da forfatterne av boken «Hvordan fatte matte» ba meg finne gode apper til de enkelte kapitlene i boka, fikk jeg selv en mulighet til å gå gjennom de mange matte-appene. Mine forslag har jeg lagt ut i en åpen Dropbox-mappe.
Digitale klasserom
Vi kan lage digitale klasserom (mange kaller dette for Makerspace) med ulike apper sammen med enkle VR-briller og verktøy og apper for koding. Det finnes selvfølgelig opplegg for å kjøpe dette også, men en enkel Blue-Bot-robot holder, sammen med appene Bee-Bot eller BlueBot, Schratch Jr eller Lightbot. Det bør fortsatt være vi lærere som planlegger undervisningen og som må finne ut hvordan vi skal bruke det digitale inn i våre opplegg. Det blir feil når det kommer mange «opplegg» inn i skolen, før lærere har sett eller tatt dette med seg inn i egen planlegging: «Hva kan vi bruke for å få til noe nytt, noe som engasjerer og motiverer elevene til å lære mer»?
Uansett, det elevene lager skal være i en faglig sammenheng, de skal skrive og lage fortellinger og sammensatte tekster, bruke film og musikk elevene har laget selv, gjerne i GarageBand-appen.
Noe som ikke har kommet helt inn i skolene i Norge enda, er bruk av «green screen». Her lar man elevene lage TV-reportasjer, program, filmer og videoer ved bruk av et grønt teppe eller skjerm som bakgrunn, og de kan lage fantastiske filmer, også animasjonsfilmer. De kan bruke en app som heter Green Screen. Elevene tenker først ut det de vil si eller lage film eller reportasje om, skriver det ned, leser om det og arbeider med stoffet, planlegger hvilke apper og hvordan de kan lage dette, lager det og viser det.
For å velge ut gode apper til de ulike læringsprosjektene/læringsøktene må vi begynne med å se etter hva vi vil at elevene skal lære. Som et verktøy for dette har vi det pedagogiske hjulet, eller The Padagogy Wheel, som bygger på den reviderte utgaven av Blooms taksonomi sammen med SAMR-modellen. Den er som et hjul vi kan spinne, og slik kan vi også se at det er viktig å velge riktig app til hver og en deloppgave eleven må løse fram til oppgaven er «ferdig». I hjulet finner vi handlingsverb og læringsaktiviteter der elevene må skrive, og det underbygger igjen hvor viktig det er at elevene blir sikre «skrivere». Dette hjulet og verktøyet finnes også i norsk oversettelse.
Bruk av apper har jeg erfart kan føre til at lite motiverte elever blir til elever som gløder: De lager og bygger kanskje en historie i Minecraft, et spill de gjerne satt med i timevis alene, men som i de senere årene er svært anerkjent både som en del av undervisning og som en god undervisningsmetode: Minecraft Education. Dette opplegget kan brukes på tvers i alle fag!
Skal lærere og barnehagelærere beherske ny teknologi, er det så klart en forutsetning at de som studenter møter dette i lærerutdanningen sin (Johanson og Karlsen, 2018).
Teknologi sammen med gode undervisningsopplegg og læringsaktiviteter kan gi elevene den grunnmuren de trenger, og sammen med elevene må vi designe og bygge opp erfaringsbaserte og engasjerende læringsaktiviteter.
Smarte apper fins, men vi må tenke smart for at de skal være motiverende og føre til økt lærevilje – det vil si gjøre barn, elever og studenter nysgjerrige med et ønske om å lære mer!
LITTERATUR
Breivik, J.M. (2015). Læring i en digital tid. Bergen: Fagbokforlaget
Hagtvet, B.E, Frost, J. og Refsahl, V. (2015). Den intensive leseopplæringen: dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Akademisk
Johanson, B. Og Karlsen, S. (Red.) (2018) Restart: Å være digital i skole og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget
Trageton, A. (2014). Att skriva sig til läsning, IKT i førsteklasse og skole. Stockholm: Liber
Johnsen, A.L og Natås, E. (2017) Hvordan fatte matte. Løsningen er enklere enn du tror. Oslo: Panta forlag
Kelentric, M og Arstorp, A.T. (2017). Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å. NKUL2017. <www.iktsenteret.no>.
Genlott, A. L og Grønlund, Å. (2016). Hentet fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360131516300859 Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet.
Romstad, E. (2016) Masteroppgave. STL+ for alle. <https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2415036>
Romstad, E. Keynotes.
<https://www.dropbox.com/s/b54vzktdrfnyk6l/Presentasjon%2083.pptx%20siste%20SETT16.pptx?dl=0>
https://www.dropbox.com/s/nkova4chenti44u/L%C3%A6ring%20p%C3%A5%20digitale%20flater%202018.pdf?dl=0https://www.dropbox.com/s/nkova4chenti44u/L%C3%A6ring%20p%C3%A5%20digitale%20flater%202018.pdf?dl=0
FORFATTER
Ellen Romstad har arbeidet som koordinator for spesialundervisning i mange år, og har lang erfaring med å bruke digitale verktøy og hjelpemidler. Hun har en egen side på Facebook der hun deler, viser og forteller om gode, pedagogiske apper, ved siden av å formidle noe av alt som skjer på forskningsfronten omkring dette. Hun har oversatt The Padagogy Wheel til norsk – et verktøy lærere kan bruke for å finne rett «app» til aktuelle læringsaktiviteter
