Fagskolen på Kongsberg går hånd i hånd med industrien

Teknologi kunne ha vært fornavnet til Kongsberg. I denne Buskerud-byen er det et mangfold av høyteknologisk industri, som leverer avanserte produkter til verdensmarkedet. Dette drar Fagskolen Tinius Olsen nytte av, og snur vi det andre veien, så har bedriftene bruk for dyktige fagfolk som utdanner seg for fremtiden.

Studentene kan fra første dag ane at dette er noe spesielt. Skolen holder til i Krona, som er det nye kunnskaps- og kultursenteret på Kongsberg, og utstyret er førsteklasses.

Godt rykte

– Jeg hadde hørt at skolen hadde gode fasiliteter og et moderne laboratorium. Planen min var å fordype meg i fremtiden, og de er gode til å selge seg inn, så det var derfor jeg kom hit, sier Olai Frøystad.

Han er utdannet industrimekaniker i hjembyen Ålesund og går nå andre året på industriell digitalisering. Sunnmøringen sitter også i studentrådet og kvalitetsrådet ved Tinius Olsen.

– Jeg skulle ønske at vi hadde enda mer tid på labben, for det er utrolig stilig, og det er bare fantasien som setter begrensninger for hva vi kan gjøre, sier Frøystad.

Det digitaliserte laboratoriet fyller nesten et helt rom, og har en fulldigitalisert produksjonslinje. Rett i utkanten sitter studentene ved pultene sine og løser dagens oppgaver. Laboratoriet har kostet 10,4 millioner kroner, og det er Buskerud fylkeskommune som har stått for finansieringen.

For disse elevene er det gladlaks som gjelder

– Her er det ikke bare teori. Vi lærer bedre når vi ser hvordan ting fungerer i praksis.

Utenom studentlivet er Olai Frøystad i gang med å ta dykkersertifikat, og han jobber så ofte han kan som frivillig på redningsskøyta i Horten.

Tett på industrien

Vi tar et skritt tilbake og ser litt nærmere på hva Fagskolen Tinius Olsen står for. Rektor Eirik Hågensen og utviklingsleder Jonny Pettersen sitter side om side ved bordet, og den ene snakker i litt større bokstaver enn den andre.

– Vi er tett på Kongsberg-industrien. Dette er kjempeviktig for skolens utvikling. Næringslivet vil ha tidsriktig undervisning og ønsker å bidra, og vi må snu oss raskt når det skjer endringer, sier Eirik Hågensen. Han har bakgrunn som marineoffiser og jobbet ti år hos Kongsberg Maritime før han ble rektor på fagskolen.

– Vi kan komme med ideer til næringslivet, eller de kan invitere oss inn i prosjekt. Når bedriftene har viktige gjester, kan de også ta dem med på besøk til oss, sier Jonny Pettersen. Utviklingslederen har bakgrunn som elektroingeniør, og han underviser også i elektro ved fagskolen.

Med andre ord går fagskolen hånd i hånd med industrien, og det ligger forpliktelser begge veier. Studentene kan dra nytte av samarbeidet via økt motivasjon, bedriftsbesøk, hospitering og sommerjobber.

En av de første

Det har vært fagopplæring på Kongsberg helt fra bergverkets tid. Fagskolebegrepet kom i 1968, og Tinius Olsen var en av de fem første i Norge. Studenttallet har steget jevnt de siste årene og er nå oppe i 550.

Dalane videregående tok oppfordringen fra næringslivet og satset på vind

Flertallet følger nettstudier. Studentene befinner seg over hele landet og møtes til samlinger, mens 175 er daglig på huset. Studentene kommer fra teknikk og industriell produksjon (TIL), elektro, data eller bygg og anlegg, og de må ha fagbrev eller fem års yrkeserfaring.

Både master og mester

– De smarte velger yrkesfag. Dette er gullet i norsk skole i dag, sier Jonny Pettersen uten å blunke.

– Det kan føre til både mester og master, og det er mangel på folk med fagskoleutdanning ute i bedriftene.

Utviklingslederen stiller spørsmålet om antall studieplasser skulle vært dimensjonert mer etter hva det er behov for av arbeidskraft. I dag er det individets rett til fritt valg som gjelder, mens du skal ikke lenger enn til Danmark før det blir lagt større vekt på samfunnets behov.

– Skal vi gjennomføre dette, må det skje gjennom politisk styring. Det er spesielt innen helse og tekniske fagområder det er stort behov for arbeidskraft, sier Pettersen.

Selv om studentene strømmer til Kongsberg, er det få jenter som finner veien. De utgjør bare to prosent av studentmassen.

Oppfordrer jentene

– Dette er altfor lite, og her må rådgiverne på ungdomsskolen på banen og oppfordre jentene til å velge tekniske yrkesfag, mener rektor Eirik Hågensen.

En av få jenter på Tinius Olsen er Iselin Svaleng fra Vestby. Hun har gått teknisk allmennfag, og har både fagbrev og studiekompetanse. Nå utdanner hun seg til BIM-tekniker (bygningsinformasjon og modellering).

– Først tenkte jeg på å bli arkitekt, men så var jeg litt lei skolen, og hadde lyst til å jobbe mer praktisk. Det ble Kongsberg, for jeg ville komme meg litt vekk og møte nye folk, og en mulighet videre er å få jobb på et arkitektkontor, sier 20-åringen.

Fremst i Norge

I det nye laboratoriet sitter andreårsstudentene og løser dagens oppgaver. Det er til sammen 55 studenter på linjen for industriell digitalisering, og ledelse. ved skolen mener de er fremst i Norge på dette området.

Anders Brekkenes fra Mjøndalen har komposittfaget i bunnen, og erfaring fra å lage flydeler, og etter endt utdanning tror han det venter gode jobbe der ute.

Reiseliv og sykkelstier

Fagskolen Tinius Olsen er med i det internasjonale Erasmus-programmet, og har målsetting om å kunne ta imot studenter og lærere fra hele Europa. Dette kan de gjøre med fylkeskommunen i ryggen.

Et av prosjektene som er kommet i gang gjennom dette samarbeidet, er å utvikle bærekraftige sykkelstier ute i naturen. Her har de firmaet Tråkken Roll i Hallingdal som støttespiller. De har utspring i det lokale terrengsykkelmiljøet, og vil ha med turister på tur, uten å lage skader.

Aller siste skudd på Tinius Olsen-stammen er Norsk reiselivsfagskole. Den skal holde hus på Bardøla høyfjellshotell, og de aller første studentene kommer 15. januar. Så blir det ordinær drift fra august 2020.

– Vi vil se reiseliv i et nasjonalt perspektiv, sier rektor Eirik Hågensen, som synes det er spennende med et hotell som skolelokale.