Dagligvarekjede-skole vil tilby elevene sine fagbrev

•  Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Jon Buxrud, opplæringssjef i Kiwi og leder av dagligvarekjedens skole, Kiwi-skolen, mener det er på tide med et tettere samarbeid mellom videregående skoler og deres egen skole.

– Skal vi komme videre må utdanningsmyndighetene på banen. De må bidra til ordninger som gjør at unge som har droppet ut av videregående og som begynner å jobbe i dagligvarebransjen kan få fullføre en formell utdanning, hvis de selv ønsker det, sier Buxrud. til Utdanning.

Han mener flere av dem som jobber i dagligvarebransjen bør få mulighet til å ta fagbrev.

– Akkurat nå prøver vi å få til et samarbeid med Buskerud fylkeskommune om å prøve dette ut. Signalene i møtene vi har deltatt på, er så langt veldig positive, sier Buxrud.

Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) sier til Utdanning at det for mange unge er frustrerende å være veldig god på noe uten at man har et papir på det.

– Vi må få til et bedre system for å kunne dokumentere den opplæringen som skjer i arbeidslivet, sier Asheim til Utdanning.

– Hvis Buskerud fylkeskommune og de videregående skolene i fylket går sammen med KIWI-skolen om å tilby fagopplæring og fagbrev, vil du hilse et slikt initiativ velkommen?

– Så absolutt. Et slikt initiativ har min fulle støtte, sier Asheim.

Slik svarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på spørsmål om kjedeskolene bør kunne tilby et fagopplæringsløp i samarbeid med offentlig skole.

Vil gi ungdom utvidet rett til videregående

I «Stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap» som ble presentert i februar 2016, foreslår regjeringen å tette hullet mellom ungdomsrett og voksenrett i videregående opplæring. (Se faktaboks)

– Mange kan få et avbrudd på tre-fire år slik som reglene er i dag. Det kan medføre at de havner i Nav-systemet eller må jobbe som ufaglærte hvis de dropper ut av videregående. Vi ønsker å tette dette hullet, sa Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen, da stortingsmeldingen kom.

Jon Buxrud synes dette forslaget fra regjeringen er glimrende.

– For mange av dem som har tatt kurs på skolen vår, ville en slik ordning vært gull verdt. En del har falt ut av arbeidslivet fordi de kan ha vært igjennom en tøff tid rent personlig. Vi hadde en kursdeltaker som droppet ut av skolen fordi faren døde. En annen fikk problemer med å fortsette utdanningen på grunn av familiesituasjonen, sier Buxrud til Utdanning.

Jobb «i kassa på Kiwi» har lavt omdømme

– Bakgrunnen for at vi utarbeidet rapporten «Rustet for arbeidslivet» er at vi ønsker større anerkjennelse for de utdanningene kjedeskolene gir. Butikkmedarbeidere har et ufortjent lavt omdømme, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjerkøy, som overleverte rapporten til Anniken Hauglie.

Rundt 10.000 butikkmedarbeidere har deltatt på ulike kurs på skolen til kjeden, men utdanningene som tilbys er så langt ikke anerkjent som en del av det offentlige utdanningssystemet.

«Etter 20 år er det på tide at vi deler vår erfaring og viser hvordan vi har satset på mennesker med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og har lykkes med det,» uttaler Bjørkøy i rapporten.

– Vi ønsker oss et samarbeid med det offentlige om å få på plass en fagbrevordning. Kjedeskolemodellen bør utvikles videre, sier Bjørkøy.

I rapporten pekes det på ulike utfordringer som Bjørkøy mener Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet må ta tak i når framtidens yrkesfagutdanning skal formes.

– Norge står nå overfor store utfordringer både i utdanningssektoren og på arbeidsmarkedet. Vi tror kjedeskolene kan være en del av løsningen, sier Bjørkøy.

Virke vil ha lærligordning 

Bjørkøy får full støtte fra Virke-direktør Vibeke Madsen:

– Vi har sagt lenge at kjedeskolene bør gi formell utdanning og fagbrev. De har klart å koble opplæring og praksis på en god måte. Utdanningen kjedeskolene gir er nå også anerkjent av forskere som har evaluert ordningen. Jeg fatter ikke hvorfor dette skal være så vanskelig, sier Madsen til Utdanning.

Hun mener det er på tide at arbeidslivet får mer innflytelse på yrkesutdanningene.

– Jeg mener det er på tide at kjedeskolene integreres som en del av fagopplæringen, sier hun.

– Har Virke tatt dette opp med Torbjørn Røe Isaksen?

– Ja, mange ganger. Derfor begynner jeg å bli veldig utålmodig nå, sier Madsen.

Hun mener kjedeskolene bør anerkjennes for at de åpner arbeidsmarkedet for personer som har droppet ut av skolen, har nedsatt arbeidsevne eller en annen bakgrunn enn norsk.

Mindre byråkrati og flere midlertidige 

Også arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie var opptatt av at kjedeskolene gir en sjanse til dem som har falt utenfor arbeidslivet.

– På Kiwi-skolen gir de muligheter til unge som har problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Årsakene kan være innvandrerbakgrunn, nedsatt arbeidsevne eller hull i cv’en på grunn av rus eller psykiske problemer. De som står utenfor arbeidslivet har også talent og noe å bidra med, sa Hauglie.

Hun sa at når unge ikke kommer i utdanning eller jobb, så kan NAV-systemet bli en endestasjon.

Selv lovet hun å bidra til mindre byråkratiske ordninger. Hun var også opptatt av at regjeringen nå har lettet adgangen til midlertidige ansettelser, noe hun hevdet vil bidra til å få flere i jobb.

– Vi må innse at det å ta inn arbeidstakere som har falt utenfor også innebærer en risiko for arbeidsgiver, sa Hauglie.

Fra flyktning til assisterende butikksjef 

En av dem som har fått utdanning gjennom KIWI-skolen er Osama Alnobani (36), som er palestiner. Han kom til Norge i 2009 som en av FNs kvoteflyktninger. Med seg hadde han kone og to barn. Familien ble plassert i Drammen.

– Samtidig med at jeg lærte meg norsk på introduksjonssenteret i Drammen, fikk jeg praksisplass i en butikk, forteller Alnobani til Utdanning.

– I dag er jeg assisterende butikksjef.

Lærer hospiterte

Yrkesfaglærer Mette Larsen på Etterstad videregående er en av flere lærere som har hospitert på KIWI-skolen. Hun har arbeidet 39 år i privat næringsliv før hun utdannet seg til yrkesfaglærer på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– For meg var hospiteringen veldig nyttig. Jeg fikk lære hvordan butikkfaget fungerer ute på arbeidsplassen. Jeg fikk en innføring i det automatiske distribusjonssystemet som matvarekjedene har tatt i bruk, i hvordan budsjettering og regnskap foregår i denne bransjen, samt en rekke andre oppgaver. For meg har det nå blitt lettere å undervise elevene mine, sier hun.