Der svarer skoleledere blant annet på spørsmål om kunstig intelligens.
6 av 10 ledere i videregående skole sier at de legger til rette for at lærerne får opplæring i bruk av KI-verktøy. I grunnskolen er tallet høyere. Der svarer 8 av 10 det samme.
Flertallet oppgir likevel at de ikke har en tydelig strategi for hvordan teknologien skal brukes.
Men lærerne har tydeligvis bestemt seg for hvordan det ikke skal brukes.
8 av 10 skoleledere i videregående sier at vurderingspraksisen er endret. Nå unngår lærerne å gi elevene oppgaver der ChatGPT eller andre KI-verktøy kan svare for dem.
Mer muntlig testing
Det betyr færre hjemmeoppgaver og flere muntlige prøver. Lærerne vurderer også i større grad elevenes læringsprosesser fremfor sluttprodukt.
– Lærerne er bekymret for fusk og KI-bruk, noe som har ført til at
hjemmeoppgaver ofte utgår eller utformes slik at KI ikke kan brukes
uhensiktsmessig, står det i oppsummeringen av undersøkelsen.
Elevene i klassen til Tom Vidar får nå kun bruke blyant og papir.
– Jeg er klar over at det vanskeliggjør enkelte ting, sånn som redigering av tekst, men det er et valg jeg har tatt frem til vi får andre løsninger på plass, sa Olsen til Utdanningsnytt i fjor.
– Kunnskapsdannelsen skjer når du skriver, så det er mer læring i det enn å punsje spørsmålet inn på nett for å få et svar du limer inn. I det finnes ingen læring, mener han.
Undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge viser at flere lærere gjør som Olsen. Det er økt bruk av penn og papir. Og variasjonen i vurderingsformer øker, med alternative metoder som film, podkast
og muntlige framføringer, som gjør det vanskeligere for elever å bruke KI.
– Oppgaveformuleringene endres også for å sikre at elevene viser egen forståelse og
refleksjon, noe som gjør det vanskeligere å gi standardiserte KI-baserte svar, står det i rapporten.